Ylvis III
Nå har det seg sånn at året 2007 var egentlig et år hvor jeg fikk med meg veldig lite av Tetater/revyer/musikaler. Jeg klarte å lure inn Ylvis 3 sånn helt på slutten av året. Det var helt supert uten tvil. Så siden det er det jeg har vært og sett i året som var, så tenkte jeg at jeg skulle gi dere alle min lille opplevelse av det.
I "Ylvis III" tar brødrene Vegard (28) og Bård (25) Ylvisåker det helt ut. Fra Ylvis - en kabaret som var deres første show og Ylvis - en musikal som show nummer 2 het, tar de det til en enda mer heldekkende og vanviddspreget variant. Et spent publikum venter i den stappfulle salen. For der var det ikke et sete til overs. Med en broderlig peptalk over anlegget starter forestillingen. «Come on! We're gonna make it brother!» i et forsøk på å backe hverandre opp. Publikum er solgt, og latteren er smittende og rungende i hele salen. Så glir det hele over i en kinostart, med trailer og rulletekst. Som funger perfekt. Kreative og mildt sagt effektive silhuetter. Alle overganger og skift maskeres med filmsnutter eller lengre innslag, det gjør det veldig proft. Hele salen klapper, hyler og stor koser seg!
Myke hallomenn, hip-hop og karate, soul, rock og rythm & blues. Det er her alt sammen. Og mer til. Det var bare å lene seg tilbake å nyte Ylvis sine kreative tanker, som kommer så absolutt tydelig frem.
Det starter med at en spisende Bård presenterer sin sjenerte store bror, som kommer tassende inn på senen for å gi oss en smakebit av Peer Gynt "Bukkerittet" lillebror forklarer at det skal være fart over det og at det må være en usynelig sirkel. Og når det virkelig er bra spruter det fyrverkeri på senen. Helt utrolig, men det ble bare morsomt.
Her er også fantastiske scener som "9/11 on Ice", med brødrene som piloter på rulleskøyter rundt skyskrapere, alt til Disney musikk og "vær glad i din skyskraper".
Til de som fryktet smakløs omgang med tragedien 11. september: Ta det med ro. Beundringsverdig nok klarer de å gjøre det uten å støte noen.
Hele orkesteret, bestående av kapellmester Bjarte Asmul, trommis Magne Trengereid og bassist Anders Bitustøyl – har mer enn musikalske roller å spille.
For i innslaget Taliban-terrorister som diskuterer en nynorsk musikal, er gislene Ylvis-bandets tre musikere i knestående foran., og de reddes til slutt av brødrene i en forrykende "Kill Bill møter Snikende Drage"-parodi. Dette er så latterlig morsomt, og gjort på en fantastisk bra måte.
Husker du Pompel og Pilt og deres franske dame, hun med alle pakkene? Ylvis serverer en slags oppdatert versjon med to butikkansatte kledd i lagerfrakk, akkurat som 60-tallets surrealistiske barnefjernsynsfigurer, og med Bård meningsløst konverserende mens Vegard fyller scenen med pakke på pakke i alle tenkelige størrelser. Det er så du knapt tror dine egne øyne og ører, og det blir synsykt masse søl på scenen av slikt, men det blir det også når den opphengte dataen blir forsøkt reparert. En kontorscene der en PC med blå skjerm repareres med slegge.
Det er også ghettobabyer i skuddsikre bleier (Yo, motherf . . .)
To eldre herrer med stokk er selvfølgelig der. Kjente og kjære skikkelser fra utallige revynumre. Her heter de Herman og Konrad.
Det ser ut til at brødrene selv koser seg i løpet av showet. Og de krydrer showet med ville assosiasjoner og sidespor, uten at taket på den røde tråden glipper. Publikum lar seg villig lede ut i allsang, og de fikk svippet innom Alf Prøysen, også.
Særlig to numre utmerker seg og viser hvor mye moro man kan ha av helt enkle ting. Og med sin helt spesielle tydelighet, klarer de å få frem hvordan de med skeive blikk ser på tilværelsen. På andre plass: Foredraget om norske byggetradisjoner. Norske byggetradisjoner - reisverk og bindingsverk, horisontale sviller og vedlikehold. Den begeistrede fremføringsformen, med powerpoint og det hele, gjør all den korrekte informasjonen komplett latterlig, og spørsmål som "hvor ofte skal vi male", blir hylende morsomme. Hvem skulle tro det var mulig å le så tårene triller av reisverk og lafting? Hvem kan etter dette ta et regissert, profesjonelt foredrag seriøst? Bård vil avbryte byggesenen med en fengende sang, noe som gjør storebror lei seg. En sene som blir morsom pga Bård sine kommentarer og replikker.
Men så til det beste av det beste:
Pingu Show. Gameshow med røtter i Antarktisk. Det er vel umulig å glemme Pingu fra barne-TV, og alle som har sett den sjarmerende pingvinen med et noe rotete språk, er evig takknemlige. Og «Beat for beat» vil aldri noensinne bli det samme. Her tas det knekken på alle gameshow, fra nevnte "Beat for Beat" til "Deal or no Deal" og alt mellom, med Ylvis som pingvindeltagere på et slags italiensk - ungarsk, bare tull og utrolig nok helt forståelig,
Mona Levin skrev bl.a. i Aftenposten etter premieren på Ole Bull Teateret i Bergen "Det er for trangt på Ole Bull til at det er mulig å falle av stolen, ellers ville vi alle ligget i en haug på gulvet!".
Et fantastisk show!!!
Brødrene Vegard og Bård Ylvisåker skal ha solgt 55.000 showbilletter. Ifølge DN har den populære duoen dermed omsatt for 21 millioner kroner.
De er blant de ypperste talentene innen humor/revy i Norge. De er utradisjonelle og har laget en forestilling for folk mellom 20 og 45.
The sky is the limit, det er ingen begrensninger på hvor langt de kan nå, sier teatersjef Sølvi Rolland Murphy ved Ole Bull Scene til DN.
«Ylvis III» ble spilt på Ole Bull Scene i Bergen fra 19. januar til 2. juni og på Edderkoppen i Oslo fra 31. oktober til 15. desember.
Uten tvil vært å se!!!
