tirsdag 16. februar 2010

STARTEN PÅ MIN ADOPSJONSHISTORIE

Mitt fulle navn ved fødsel er Bhagyashree Chougule Jeg kommer fra Pune.
Pune (marathi पुणे) er en by i India. Byen er hovedstaden i delstaten Maharashtra. Pune hadde
2 935 744 innbyggere i 2005. Byen er et sentrum for handel, samferdsel og kultur.
Jeg snakket Marathi og Engelsk som liten.
Jeg kommer fra et barnehjem som heter BSSK
Jeg var 15 måneder når jeg kom til Norge.

Dette er brevet jeg fikk med meg i mappen fra barnehjemmet (oversatt til norsk selvfølgelig)
Kjære Bhagyashree.
Håper du blir veldig lykkelig sammen med din mor og far i Norge. Men dessverre har dere ingen minner sammen fra dine første barneår her på BSSK, så jeg skal forsøke å gi deg noen glimt.













Jeg kan bare ikke glemme synet av deg når du kom hit for første gang. Din far holdt deg i sin venstre hånd og din 6 år eldre bror, Ashok holdt han i den høyre.

Du var veldig syk, tynn, blek og dehydrert. Du hadde alvorlig diaré og trengte intensiv hjelp. Du ble tatt i omsorg av BSSK og lagt inn på sykehus øyeblikkelig. Din far var en mørkhudet, tynn og smart ung mann, som elsket deg veldig høyt. Din mor var også en kjærlig, moden ung kvinne. Hun pleide å ta med seg deg og Ashok vær dag når hun dro på jobb. Begge dine foreldre jobbet som lønnede hjelpearbeidere. De bodde i et veldig lite hus. Din mor brukte å hente vann hjem fra en brønn i nærheten. Dessverre døde hun i en drukningsulykke i brønnen. Da var du 8 måneder gammel.
Din far gikk igjennom mange problemer denne tiden. Han måtte ta med seg deg og din bror til jobb vær dag. Han måtte stelle hjemme og lage mat. Dette var veldig vanskelig for han. Du ble stadig sykere og etter hvert som diareen ble verre måtte din far være hjemme fra jobb. Hans økonomi ble stadig verre og han kunne ikke håndtere situasjonen. Han var veldig bekymret for din helse og din fremtid.
Han kom til BSSK for å få litt assistanse. BSSK er en liten barnehjem institusjon i Pune by som ligger i staten Maharashtra i India. Sosial arbeiderne på BSSK og din far ville det som var best for deg. Og vi prøvde på alle mulige måter å få til at du skulle flytte hjem til din far.
Økonomisk bistand ble tilbutt for å ha deg hos dagmamma eller i barnehage, men ingen barnehager eller familier var ledige i nær området. Vi spurte også din bestemor om hun kunne passe deg. Hun var en kjærlig dame og veldig villig til å ta være på deg. Men hun hadde så store økonomiske problemer og jobbet som tjener. Hun hadde ikke penger eller tid.
Din far og bestemor mente at din far ikke kunne ta vare på deg. Du var for liten. De ville at du skulle ha et bedre oppvekst miljø med en mer lovende fremtid. De ville ikke at du skulle vokse opp på en institusjon, din far viste sin store kjærlighet for deg og stolte på at BSSK ville sikre deg en bedre fremtid enn han kunne gi deg. Din far kom og matet deg når du lå på sykehuset helt til den dagen du ble skrevet ut. Du ble brakt til BSSK den dagen du ble skrevet ut fra sykehuset. Din helse var fortsatt veldig dårlig. Men nå var du i ekspert hendene til Chinnamma didi (husholderske/barnepleier på BSSK) og Asha sister (sykepleier på BSSK)
















Du ble fort bedre og det tok ikke lang tid før du var frisk.
Du var en veldig søt, smart og smilende jente. Du var det barnet som alltid fikk folks oppmerksomhet med dine store, sorte, strålende, vakre øyne.












Du var veldig grinete den første tiden og kunne gråte i times vis. Du var på sykestuen i begynnelsen for da var du så syk, svak og liten, men der likte du deg ikke. Du ville verken ha mat eller leke de to første månedene.
















Etter som du ble større ble du flyttet til småbarnsavdelingen. Der storkoste du deg. Du var konvertabel med de store barna og kunne leke i evigheter.
Du likte aldri lekene noe særlig. Du ville heller leke med gress, søle, sand, vann og lignende.










Du var veldig glad i Fatima (barnepleier assistent) som også var veldig glad i deg og tok veldig vare på deg.













Initially
Shobha
Susekha
Sangeeta
Savita
Atul og
Milesh
Var vennene dine.
De flyttet en og en tilbake til sine foreldre og da ble du venn med Ramu. Men du kalte han alltid MUMU.










Alle pleiere og personal på BSSK kalte deg for ”Bhagu” eller ”Bhagubai” som kjele navn.


















Du var veldig oppvakt og intelligent. Du startet å og prate veldig tidlig.

Bhagyashree, du og dine foreldre kommer nok til å feire bursdagen din vært år. Og du kommer sikkert til å ha alle dine venner rundt deg på den dagen.
Jeg husker din første bursdag på BSSK. På bilde her kan du se at du selv skjærer kaken din med en liten kniv. Du fikk en liten blomsterkrans rundt halsen. Du storkoste deg på bursdagen din.













Vi ble veldig glade på dine vegne når vi fant dine nye foreldre til deg.

Jeg ønsker deg alt det beste.

Vidya Tilak (sosialarbeider på BSSK)

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

15 kommentarer:

- Rebekka Fj. Mæla - sa...

Wow, utrolig moro å lese Monica!!

AugustPrinsessa sa...

Virkelig kjekt å lese, og flott at du vil dele dette, og så må jeg si at den lille skjønne jenta di ligner masse på deg! :D

Kristine sa...

Rørende historie!

Ine sa...

Dette var sterkt å lese. Særlig siden jeg for bare tre uker siden ble mamma til en liten vakker jente fra Sri Lanka. Det er veldig rørende og spesielt å lese historien fra "andre siden". Tusen takk for at du delte denne historien! Skal lese de andre innleggene du skriver om adopsjon, veldig nyttig at du svarer på vanlige (og ofte litt rare) spørsmål om adopsjon. Har tenkt på å gjøre det på min blogg også, men da fra en adoptivmors ståsted.

Hvis du vil lese historien om da vi hentet vår Tuva Ranelka kan du lese bloggen jeg og min mann skrev før under og etter hentereisen: http://lykken-venter-i-sri-lanka.blogspot.com/

Savita sa...

Veldig rørende å lese!! Du har fått mye informasjon med deg, fra barnehjemmet. I mitt brev fra BSSK er det desverre ingen opplysninger om foreldre eller noe.

Må si eg fikk ett lite støkk i meg da eg leste om lekekameratene dine.. Etter som eg forstår så har vi nok bodd der samtidig! Kanskje ikje så usansynlig at den "Savita" som er nevnt kan være meg, selv om det står at de blir plassert hos sine foreldre.. hmm.. Nye foreldre kanskje...?? uansett, flott å lese historien din! :)

Monica sa...

ååå så kult tenk om vi lekte sammen...
Må si det er rart å se bilder av deg, for vi har mye felles :o)

Savita sa...

hehe, ja det er jo veldig store sjanser for at vi var lekebuddyer! :D kult!

Har tenkt å legge ut litt bilder eg fikk med meg eg også, kanskje skrive litt.. Hadde vært morro å møttes om ikje lenge! :) tror vi har mye felles, ja!

Anonym sa...

For ein fantastisk historie, eg må bare sette meg ned å lese mellom alle dine adopsjonsinnlegg. Håper virkelig du drar tilbake ein gang og videoblogger reisen din. Eg hadde nog sittet klisteret og ventet på nye innlegg.

Gunn Elin sa...

Så utrolig flott historie å takk som ville dele denne med oss :D Veldig sterkt. Vi er i adopsjons prosessen å vi gleder oss veldig til vi kan få hente hjem vår lille skatt. vi skal adoptere fra Ungarn :)

Iselin sa...

åh, her triller tårene ja. Huff. Må være kjempekoselig for deg å ha dette brevet:)

Akviken sa...

Så heldig du er som fikk med deg dette brevet. Lurer på så mye etter å ha lest det. Kanskje har du skrevet om det i andre innlegg... Men har du vært tilbake på barnehjemmet? I tilfelle ikke, er det noe du planlegger å gjøre. Har du truffet faren din og broren din etter at du kom til Norge? Har du prøvd å finne dem? Kjempefin blogg du har <3

Monica sa...

Ja, jeg er en av de heldige som vet mye om min fortid.

Monica sa...

Hei, så koselig at du kommenterer her på bloggen. Nei jeg har aldri vært tilbake på barnehjemmet, heller ikke i India. Jeg har heller ikke truffet min biologiske far eller biologiske bror. Jeg har ikke prøvd å finne dem, og det er heller ikke noe jeg har et sterkt ønske om. Jeg har min familie her, det er de jeg har min identitet hos. Biologi for meg skaper ikke familie bånd. Finner de meg vil jeg selvfølgelig hilse på de, men dette er ikke noe ønske fra min side. Barnehjemmet deri mot er har jeg veldig lyst til å besøke, og ønsker å få muligheten til det en dag i nærmeste fremtid.

MK sa...

Veldig rørende å lese! Du er heldig som fikk med deg din historie. Var det slik at du ikke kunne ha besøk og kontakt med familien din etter at du ble fast boende på barnehjemmet eller har dere kontakt etter at du ble adoptert også? Har du vært på barnehjemmet eller i kontakt med familien din i India? De tenker nok mye på deg, men vet at du har det bra nå. Jeg har møtt de på mitt barnehjem, hva som skjedde før det er bare spekulasjoner ut i fra kaste osv. Jeg var en måned da jeg kom på barnehjemmet, var veldig syk og var 13 måneder da jeg kom til Norge. Så kjenner meg igjen i deler av brevet ditt. Resten kommer for alltid til å være en gåte..

Rgronbek sa...

Ja du har vært heldig som vet alt dette om deg  slik er det ikke når man er Norsk adoptert da e det minimalt man får vite å vi må sloss en del me fylke for å få ut våre papirer.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...