De siste ukene har jeg tenkt masse på hvor skjørt livet er. Ting som man tenkte skulle være på en måte resten av livet forandrer seg veldig plutselig. Hvordan vår familie så ut forandret seg også plutselig når du ble borte.
Det var så rart for meg å stå i kirken i går å se den hvite kisten med gull håndtak som sto midt på kirke gulvet. Kirken var full av blomster, men mest av alt var den full av mennesker. Mennesker som elsket deg og som vil fortsette å elske deg her i fra og videre inn i evigheten.
Du var et fantastisk menneske som det alltid var moro å være sammen med. Du spredde glede og du, Jannicke, Cathrine og meg hadde det alltid moro sammen vær sommer ute i Bamble.
Når vi spilte LET’S GO DOWN TO THE RIVER AND PRAY tenkte jeg på alle de fine minnene vi har hatt sammen med deg. Når vi var i Sandvika på sommeren. Vi badet, fisket krabber, dro på båtturer osv. det slo meg da at vi aldri vil komme til å få flere slike minner.
Du smilte alltid. De store blå øynene dine var alltid fulle av forventning og de lyse krøllene dine rammet inn det nydelige ansiktet ditt.
Det er noen minner som er større enn andre. Jeg husker i alle bursdager ville familien vår at jeg skulle synge, og du stod alltid ved min side å gjorde bevegelser eller sang med. Det er mange bilder som beviser akkurat det. Vi fire gjemte oss alltid. Enten det var i gamle stua eller i kottet oppe i huset til tante og onkel.
Du og jeg dro på båttur til Valle for å kjøpe is og vi gikk tom for bensin og på en eller annen måte klarte du å løsne motoren. Vi drev rundt, men vi kunne ikke rope på hjelp for da kunne tante bli nervøs, så da fikk vi heller drive til noen kom og reddet oss. Redningen kom og det var Cathrine og Jannicke. Da sa du: Typisk at det var de to jentungene der.
Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg.
Må alle barn i verden få det like godt som jeg.
Det var den første sangen jeg sang for deg i går. En sang som betydde mye for deg og Jannicke.
Du pleide å si at det er godt noen i vår familie ber. Og du skal vite at du som alle de andre i vår familie var og er med i våre bønner. Jeg klarte ikke å fullføre sangen med stil og det ble ikke sånn som i bryllupet til Mariann, men det ble bare helt feil at du ikke satt i benkrekken og smilte til oss. Du skulle ikke ligge der i den kisten. Du skulle ikke bare være borte. Vi skulle ikke ha samlet hele familien uten deg. Vi fikk ikke hatt vår faste samtale. Hei nå er det altfor lenge siden jeg har sett deg. Hva har du gjort i det siste osv. det er en samtale jeg aldri får ha med deg igjen.
Du som veldig mange andre i familien syntes Kjetil er en veldig koselig mann. Du spurte alltid etter han. Jeg husker første gang dere hilste på hverandre. Det var i konfirmasjonen til Kim Roger. Vi satt selvfølgelig ved samme bord. Det tok ikke mange minuttene før du og Kjetil hadde en veldig interessant samtale om deres to fantastiske BMW’er. Du hadde akkurat fått deg lappen og bil. Du sa til meg etterpå at jeg hadde fått en super mann og en dag når du ble gammel skulle du også gifte deg vis du fant en du hadde like bra sammen med som jeg hadde det med Kjetil. Men du ville aldri ta tilbake at jeg var sprø som giftet meg når jeg var 19 år.
I bryllupet til Mariann tok du det tilbake. Vi lo litt av det.
Da ble vi enig om at du skulle pusse rusten av mine swing ferdigheter, så skulle jeg gi deg hip hop ferdigheter. Det ble med et trinn vær, så satte vi oss med kaffe og te koppen og lo av Ove sine vitser og var forbløffet over pappa sine danse ferdigheter.
Når jeg lå på sykehuset etter at Sara var blitt født, sendte du meg en utrolig koselig melding som gratulerte oss og som oppmuntret meg til å gi dette lille barnet alt jeg hadde å gi. Tusen takk Åsmund at du tenkte på det. Det betydde mye.
Kjetil, Cathrine og jeg sang også
In the armes of the Angle, fly away from here…
Det gikk litt bedre enn min solo prestasjon.
Kjære lille Åsmund Andre Sandvik, det er der jeg håper og tror at du er. I ENGLENES ARMER.
Du vil aldri bli glemt av meg, ikke på noen måte.
Jeg skal gjøre mitt beste for å passe på Jannicke for deg, vis hun lar meg.
Vi er mange som savner deg, men vi er også mange med gode minner som vi vil ta med oss videre. Det er et tomrom i livene våre nå som du er borte, men vi skal ta vare på hverandre å prøve å fortsette livene våre på den beste måten vi klarer. Vi tar deg med i hjertene våre og tankene våre.
Kjære Åsmund. Hvil i fred…