Svar på mail

Jeg er ganske så beint ærlig bestandig, og det jeg lurer aller mest på er hvordan overgangen er.

Jeg sammenligner å være overvektig med å ha et stort handikap.
Mangle en arm f.eks. Man har innsett at man alltid kommer til å ha en stump, en stygg, sjenerende stump, der en arm, med fingre skulle være. Man har innsett sine begrensninger, man kan ikke spille piano, holde rundt kjæresten sin, løfte vekter, kjøre bil og ha på giftering om man er spesielt uheldig. Jeg har brukt seks år på å innse at jeg aldri kommer til å kunne handle på salg i normale butikker, løpe fort, herje med sønnen min, ha sex med lyset på, lære å dykke, få en jobb som matcher utdanningen min (for i yrket mitt er utseende og spisse albuer alt som teller), få flere barn (fordi jeg er overvektig gjorde svangerskapet et ordentlig nummer på hjertet mitt og hvis ikke jeg mister all overvekten kan jeg nok mest sannsynligvis ikke få fler barn).
Du har sikkert også brukt litt tid på å konkludere at du alltid kommer til å være overvektig også?
Hvordan ble overgangen da du skjønte at alle disse stengte dørene åpnet seg igjen?
Rein skjær lykke?
Eller et snev av panikk?

Jeg vet ikke helt hva jeg konkluderte med. Det var på en måte sånn at når jeg gikk opp i størrelser så var det greit så lenge jeg hadde noe som passet. Første gangen jeg måtte opp på store størrelser var en sorg for meg. Det var liksom ikke sånn jeg skulle være. Det ble feil. Jeg ville ikke være overvektig og jeg jobbet virkelig for å gå ned i vekt. Jeg slanket meg på feil og riktige måter. Jeg trente på feil og riktige måter.
Til slutt kom den verste konklusjonen av de alle.
Du fortjener ikke bedre. Du er stygg, tjukk og så lite betydningsfull som et menneske kan bli.
Da ga jeg opp…!
Så kom muligheten, muligheten til å få et (i mine øyne) bedre liv. Jeg leste om slankeoperasjonen. Det var ikke et vanskelig valg for meg.

Først bare gledet jeg meg. Jeg gledet meg til å ta på meg akkurat det jeg ville. Så kom nedturen. Detta tok for lang tid. Jeg ville fortere ned i vekt, jeg ville at alt bare skulle være annerledes. Så begynte det å bli annerledes. Folk forandret seg på måten de var rundt meg. Noen mennesker tok avstand, andre mennesker ble veldig pågående. Når dørene begynte å åpne seg ble jeg enda mer bevist på å holde kortene inntil meg. Mange føler de kjenner meg fordi det vet masse om operasjonen jeg har gjennomgått og adopsjonen som er en stor del av meg, men jeg verner om mitt privat liv på andre arenaer og holder mine nærmeste venner tett inntil meg. Statestikken sier at det er 80% skillsmisse etter en slik operasjon. Jeg tror på det. Pass på å ikke bli så betatt av smiger at du glemmer de menneskene som var der ved din side hele veien. De menneskene som forsto følelsene du hadde fordi de kjenner deg. Pass på at den smigeren du får fra dine nærmeste betyr like mye som den du får fra fremmede. For det vil komme smiger, det vil komme oppmerksomhet rundt det. Velg hvordan du vil ta det og velg med om hue. Ikke la de dørene som åpner seg bety så mye at du mister deg selv på veien.

Dette er ikke ren skjær lykke, for lykke er noe du må finne på egenhånd. Det hjelper ikke å gå ned i vekt å bli tynn fordi da blir man lykkelig. Gledene og sorgene er like store enten du er tykk eller tynn. Finn lykken i andre ting nå la det komme som en bonus at fysikken kan endelig følge viljen.

For meg var det aldri noe snev av panikk. Jeg hadde gode støttespillere og rådgivere rundt meg. Mennesker som passet på meg og tok vare på meg. Nå er min oppgave å gjøre det samme for andre!

Håper du fikk noe ut av dette!

Modell for en dag!

Siden jeg har gått så mye ned i vekt, kunne jeg gått tenkt meg å få tatt noen bilder av den nye meg.
Noen skikkelig kule bilder som symboliserer hvem jeg er.
Er det noen av dere lesere der ute som har noen tips til hvem som kan ta noen kule og annerledes bilder, og selvfølgelig ikke raner lommeboka på  veien?
Håper på tilbakemelding.

Om meg...!

Har blitt spurt om å lage et innlegg om meg for at folk skal bli bedre kjente med meg, så her kommer den:

• Lilla og Turkis. Det er mine 2 favoritt farger. Er veldig glad i Rød også, men det har jeg bare til jul.

• Jeg elsker gardiner og vil gjerne ha store gardiner med masse farger. (alt annet i huset er nøytralt.)

• Jo mer glam jo bedre når det kommer til smykker

• Jeg har ikke en klesstil og tror ikke noen kan si: åååå, typisk Monica.

• Skulle gjerne vært kulere, mye kulere.

• Jeg gjør alt jeg kan for å være den beste mammaen jeg kan være.

• Jeg tror jeg er det nærmeste man kommer supermann og er på ingen måte sårbar (stoooor svakhet)

• Vil at alle skal føle seg velkommene til meg når som helst. Å ha et åpent hjem er veldig viktig for meg.

• Jeg elsker å bake og lage mat

• Jeg HATER å rydde etterpå

• Vil gjerne bli beskrevet som: Kul, morsom og snill

• Håper ikke folk føler seg usynelig sammen med meg, men at jeg klarer å gi alle den oppmerksomheten de fortjener.

• Overraske andre gir meg en god følelse

• Jeg elsker sommerfugler

• Jeg elsker engler (tips til to fine gaver til meg)

• Har lyst på piercing (men er redd for smerten)

• Har lyst på tatovering (men er enda mer redd for smerten)

• Norske jordbær er noe av det beste jeg får.

• Jeg er en sjokoman

• I samme sleng er det nok viktig å få med at jeg er en shopoholiker

• Har ikke en favoritt årstid, syntes alle er supre på sin måte.

• Jeg elsker musikk og vis ikke jeg har musikk rundt meg blir jeg gal.

• Lørdagskveld med god mat, snop, film og selvfølgelig familie

• Gode venner

• Grillig på sene sommerkvelder mens vi hører på slagere fra Postgirobygget (er fra Langesund og da er det en selvfølge)

• Holder godt på tradisjoner

• Gleder meg alltid til høsten med fårikål

• Jeg dreper alle planter

• Er veldig stolt av hjemmet mitt

Lader opp til Grand Prix

Når man er mamma til en jente på straks 12 år så er det noen elementer i livet som bare blir en selvfølge. Noen ting bestemmer mor, men andre ting kan ikke en mor råde over. En ting en mor ikke kan råde over er en 12 år gammel jentes fasinasjon over disse guttene.
Siden hun endelig har lagt bort fairytale så er ikke sjarmøren glemt, men den store sangen er byttet ut med denne:

Men er det en ny Grand Prix vinner, så er det en ny vinner. Og når den nye sjarmøren til og med har sine røtter fra denne gata så er det ikke noe å lure på. DIDRIK er den nye helten!

Og når en jente på 12 år har disse to som sine helet er det vanskelig å skulle heie på noen andre, eller ønske noen andre lykke til. Men etter at mor har vært (i følge 12 åringen) meget negativ til alle sangene og påkledningene har jentene i familien bestemt seg for en forløbig favoritt blant de 10 som gikk videre i kveld.¨Det var ikke en veldig enkel avgjørelse. Mor syntes denne sangen var den fineste, det syntes 12 åringen også. Men hun suntes også det var "litt" lite dansing (naturlig nok) Men vi fikk trøkkt i oss nok vaffler og is til å bli enig.
Trrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrromme solo:

Vi er spente på torsgaden og hvem sanger den vil bringe. En ting er sikkert og det er at uansett sanger, så vil vi uansett ha dette:

Ukjent baby!

Som de fleste kommende mødre var jeg veldig spent på hvordan Sara skulle se ut når hun ble født.

Hvem kom hun til å ligne på osv. Vi var naturlig nok også veldig spent på hvordan fargene hennes kom til å bli. Kom hun til å bli veldig brun osv, hvilke farger som kom til å dominere mest.

Jeg var så lettet da jeg hadde født. Var så ubeskrivelig glad for at alt hadde gått bra, og syntes dette barnet som lå i armene mine var helt nydelig. Jordmødrene var over seg av begeistring, og sa flere ganger at denne lille perfekte jenta var noe av det vakreste de hadde sett og at de hadde sett mange babyer. Jeg lo litt og tenkte at det der sier dere bare for å være hyggelige, for ingen babyer er jo pene med en gang de er nyfødte.

Når jeg kom inn på rommet mitt den kvelden og Kjetil hadde reist hjem, ble jeg liggende å kikke på den lille nydelige skapningen som lå fredelig og sov i sengen sin. Dette var mitt barn, å tenk at hun kunne være så nydelig. Men det var en annen følelse som også slo meg og det var at denne babyen er helt fremmed for meg. Jeg hadde ikke noe fødselsdeperisjoner på noen måte. Det var bare det at jeg ikke hadde sett en sånn baby før. Ganske naturlig siden jeg er vokst opp i Norge med norsk familie. De fleste barna jeg har sett har vært av norsk utseende og da ble jo Sara veldig annerledes.

Ikke på noe tidspunkt har jeg følt at hun ikke var min. Langt der i fra, den lille jenta er den største gaven jeg kunne fått, men den fremmede følelsen var der fortsatt. De første dagene kunne man tydelig se at hun lignet Kjetil og svigerinnen min sa at hun også lignet på den yngste hennes. Det kunne jeg også se, men Sara var fortsatt ikke noe norsk baby. Jeg har kikket masse på bilder fra jeg var liten, men har jo ikke noen bilder fra før jeg var 8 måneder. Jeg følte ikke hun lignet på meg.

Å, der slo deg meg.

Hvem kommer jeg fra?

Hvem ligner jeg på?

Hvordan ser min biologiske slekt ut?

Er det noen andre Sara ligner enda mer på?

Det fysiske rundt hvem jeg er, har blitt noe jeg lurer mer på og som jeg har blitt mer bestemt på å finne noe ut om. Så nå skal jeg bli min egen ”sporløs”

Etter som Sara blir større, ser jeg  klart at hun ligner på meg. Hun blir nok mer og mer lik meg, når det gjelder å synge og danse også.

Mamma og Svigermor sier at dette ligger i genene fra ”nerrafra” (neden i fra) og det kan gått være. Jeg skal i alle fall ikke diskutere det med de.

Nå som jeg har sett flere nyfødte indiske babyer, er ikke min baby så fremmed og ukjent lenger.

Jeg har aldri fornektet at jeg er indisk,

det bare slo meg når jeg ble mamma!

Sommer,klær og lengsel!!!

I går var været helt ekstra ordinært her i Grennland. Sola stekte og det var så varmt at det var helt nødvendig å gå inn en tur for å få en pause. I dag der i mot er det ikke den samme sola. Sommaren er kort, det meste regner bort....lalalalaaaaa. Men uansett så elsker jeg sommer. Det beste med sommer bortsett fra sol og varmt badevann er JORDBÆR. Jeg elsker jordbær. Jeg spiste så mye jordbær en gang at jeg fikk helt sykt vondt i magen. Men det gjorde slettes ingen ting for det var verdt vært eneste bær! Så nå er det bare å rigge seg til på tarrassen med grill og hage møbler å krysse fingrene for at fin været skal fortsette. For da er det ikke mange ukene til Postgirobygget kommer frem og vi har allsang.
SOMMER PÅ JORDA, SMIL OVER ALT. HIMMELEN ER GJENNOMSIKTIG, HAVET BLÅTT OG SALT. Å, JENTA DI ER SØTERE ENN MARKJORDBÆR PÅ STRÅ. SOMMER PÅ JORDA LIVET DET ER NÅ.
Med sommer så kommer også en annen posetiv ting. MINDRE klær. I mitt tilfelle, nye klær. Mange nye klær. Jeg har jo selvfølgelig ingen sommmer klær. Har jo noen t-shorter å sånn som jeg bruker hele året, men ikke noe som er rent sommertøy.
Så hvor starter jeg?
Jeg ønsker meg bikini som henger sammen på mindten, for å skjule det store arret.
Jeg vil gjerne ha litt rocka hip hop stil, men  aner ikke hvor jeg skal starte.
Jeg lengter etter Jan Thomas.
Jeg kunne ønske at jeg i allefall hadde en som Jan Thomas i livet mitt. En som kan stelle meg og freshe meg opp. En som sier: Monica, du er helt nydelig, men den toppen der er helt tragisk...Sånn for å få en pekepinne!
Om jeg ønsker at alle skal si sånn?
NEI, vis meg utdannelsen din, så kan vi snakke sammen!!!

For en dag

Det var så sykt moro på stand up :)søs syntes aker parkering var et fantastisk parkeringshus,og mener at et slikt burde vi også fått:)Nå skal vi skravle og spise snop. En ting vi er enig om. Detta skal vi gjøre igjen:)

Klar

Søs klar for sin første stand up :)

Aker brygge

Nå sitter vi å ser på alle de rare folkene som haster rundt her:)Nå skal vi se om vi finnes en smykke butikk å så skal vi spise middag:)

Søstrene Andersen på kvalitetstur:)

I dag er jeg og søs på tur til oslo. Vi har nå vært på ikea å shoppet litt:)Nå skal vi videre til akerbrygge og spise middag og senere skal vi på stand up på latter:) peace out!

Skjerp dere!

Uvitenede mennesker sier de styggeste ting. Samtidig som alle har rett til sine meninger, mener jeg at vis man skal uttale seg om en ting burde man skaffe seg litt bakgrunnsiformasjon.
Når man blogger om temaer som er omstridte i media så vil man også få mage rare, sinte og uforskammede tilbakemeldinger i tillegg til gode. Jeg har ikke tenkte å hive meg på en diskusjon med dere, men av alle stygge kommentarer som dere kaster rundt dere, vil jeg si at adopsjon IKKE på noen måte er MENNESKEHANDEL.

Og slanke operasjon er ikke for LATE mennesker.

9 måneder

I Dag er Sara Lovise 9 måneder.

Hun har blitt en kjempe stor jente og er på ingen måte noe baby lenger. Dagene går, og for vær dag som går er det nye ting som skjer med den nydelige jenta vår.

Hun har fått langt hår og nå er det strikk i luggen vær dag. Mest for at hun ikke skal få hår i øynene og fordi det er så mage som sier: ååååå så fin gutt!

Håret er ikke så sort som det var og nærmer seg mørkebrunt. Øynene har fått en klar nøttebrun farge, og er ikke på langt nær like mørke som mine øyne. 4 tenner er på plass i den lille munnen og tennene oppe har foreløpig et stort mellomrom. Tann historien til foreldrene ente med regulering, så kanskje ikke så rart.

Vekten er 8,5 kilo og hun er 71 cm lang.

Vær morgen synger vi: Hei, hei, hei jeg heter Sara. Hei, hei, hei, hva heter du? Da smiler hun og hopper mens hun vinker og prøver å synge med ved å lage lyd.
Hun elsker å prate i telefonen med tante Cathrine og Super Ingvild og da er det vanskelig å sitte stille!

Hun er vårt lille sjarmtroll!!!

Dag 1, lunsj, en liten gnager og vogn elsker!!!

I dag startet jeg på 30 day shred. Jeg våknet opp med friskt mot kl 09.00. Trente, dusjet, vekket min datter og spiste frokost. For en start!!!
Det var helt forferdelig.
Jeg kjempet meg gjennom og følte at i løpet av disse 20 minuttene kommer jeg til å dø. Ja jeg sier det som det er. Jeg hadde mest lyst til å dra til hu dama som ikke brydde seg om at kroppen min skulle omkomme og i samme sleng tenkte jeg på begravelsen min. Hvite Liljer og blodrøde roser, levende lys og sangen hverdagshelter fra erik og Kriss. Ja for man er en helt når man fullfører denne økten!!!
Målene mine på dag 1 er:
Lår: H60, V60
Hofter: 99
Bredeste på magen: 100
Smaleste på magen: 85
Detta bør bare gi resultater!!!

Var stolt av at jeg overlevde og etter en slik økt tok jeg en vaffellunsj med Ingvild.

Jeg har fått meg en liten gnager. Den gnager på alt jeg har og jeg blir sprø!!! Det er på en annen siden også en veldig nydelig liten gnager med 4 tenner i munnen sin og flere på vei!!!

Denne gnageren elsker også å sitte i vogna si.

Jeg tro hun syntes det er verdens fineste vogn!

Og det syntes jo mammaen også som har kjøpt den vogna!!!