Sommerferie start!

Da har ferien startet her i huset!
Sola skinner, eldstemann har blitt kjørt på leir og jeg har en sommerprinsesse igjen i huset.
Dagen starter bra, vi har pakket til leir. Minstemann syntes det var veldig gøy å få hjelpe til. Hun fant et hårstrikk som hun passet godt på

Etter som tiden går blir en liten hjelper veldig sliten og da er det bedre å se på fuglene, men det var sperret for vinduet.. Men små hjelpere vet råd å laget en glippe å se ut av.

Når vi er ferdig å pakke er lillesøster helt utslitt...

Nå er det 2 uker ferie alene for mor, far og minsten og da skal vi farte rundt å besøke venner og familie. Det blir veldig koselig.Så skal våre småsøstere gifte seg og vi skal være toastmastere. Besøkshjems barnet vårt kommer en uke og holder været drar vi på hytta og bader. Ha en strålende sommer alle sammen (jeg skal prøve å få blogget litt)

12 år og 12 jenter!

I dag feiret min fosterdatter sin 12 års bursdag med 12 jenter. Som dere sikkert forstår kommer det ikke noe bilder fra bursdagen bortsett fra kakene jeg har laget. Vi grillet pølser og hamburgere ute på plattingen og etter på var det masse leking. Til slutt koste jentene seg med kaker!!!

Fødselshistorien til Sara Lovise

Ææææææææ, jeg er gravid!!!


Jeg ringte til mamma med en gang og fortalte nyheten. Jeg var utrolig glad og oppgitt. Vi hadde jo lagt graviditetsplanene på hylla. Jeg hadde startet som lærling og nå var jeg gravid. Kunne det passet dårligere? Antageligvis ikke. Jeg hadde ventet så lenge på dette, tenkt på hvordan det skulle bli å fortelle det og detta var jo ingenting likt det… når sjokket hadde lagt seg begynte angsten. Vi hadde mistet en gang tidligere og jeg var så redd det samme skulle skje igjen. Jeg klarte meg over nyåret og følte meg ganske pigg. Da tok kvalmen over og flyttet inn, noe som skulle vise seg å være langsiktig.

Nervene ble bare verre og verre og til slutt fikk jeg ultralyd time i uke 13. jeg gruet meg så og var sikker på at jordmora skulle si: Åy… og så en pressende stillhet, detta har nok gått galt. Svigermor kom og hentet meg og var med meg til ultralyd. Når vi kom dit, viste jeg ingenting om meg selv lenger og var bare forbredt på dårlige nyheter. Gynekologen skjønte at jeg ikke var helt meg selv og sa at vi bare sjekker barnet først. Etter litt ordning og noen sekunder på benken som føltes ut som flere minutter la hun endelig ultralyd pinnen til magen min. Hun kikket og rynket panna litt og så kom det… Åy… Jeg tenkte der kom et, så typisk. Men åy’en ble etter fulgt av en setning som lød sånn her: Her var det mye liv!!! Og DET var det. En sprell levende baby. En baby som sprellet så mye at gynekologen som har sett 1000 vis av babyer måtte si ÅY!!! Og det var akkurat det jeg trengte der og da. Trykket i brystet lettet litt da, men ikke så lenge dessverre. Angsten kom fort tilbake. Men for vær dag jeg våknet med kvalme var en dag jeg var gravid, og det kunne jeg leve med. Ukene gikk og på det verste gikk jeg fra sengen og ut på badet og ble sittende der til mannen min kom hjem. Når jeg kom til uke 21 kjente jeg liv med sikkerhet for første gang, det var en helt nydelig følelse.

Nå kunne jeg kjenne etter sparkene vær dag og det hjalp mye på dagene. Fra uke 21 til uke 28 var livet ganske greit. Kvalmen var hovedsakelig på morgenen og det kunne jeg leve med. Så kom kynnerne i tillegg til kvalmen. De ble bare sterkere for vær uke som gikk. Denne perioden var jeg mye inn og ut av sykehuset. Jeg hadde to overnattinger på sykehuset før jeg fødte.

Etter mange turer til og fra sykehus, jern intravenøst og jordmor sjekker 1 gang i uken var jeg sliten og utbrent. Det var mange leger som mente forskjellig og alle sa at: Gravide er slitne i svangerskapet! Så endelig kom dagen og jeg ble lagt inn for og bli satt i gang dagen etter. Det var en lang natt og jeg slet så med intense rier.

Når morgenen kom fikk jeg ny lege og hun sendte meg hjem igjen og sa at hun ikke ville sette meg i gang, så da var det bare å pakke og dra hjem igjen. Vi fikk time på føden 1 ½ uke senere. Vi skulle komme mandag formiddag kl.11.00. da hadde jeg kommet til uke 38.

Mandagen gikk sent, var lite motivert til å dra meg opp dit for så å bli sendt hjem igjen. Men vi dro opp med bagg og alt. Vi var begge negativt innstilt. Når vi hadde ventet litt og jordmoren kom inn med legen, tenkte jeg bare at det var å kle på seg å dra hjem. Det var jo den samme legen som hadde sent oss hjem tidligere. Det eneste positive var at jeg ikke trengte å forklare alt på nytt.

Hun sa at jeg skulle legge meg på den benken som jeg nå følte var støpt etter min kropp for en undersøkelse.

Så sa hun den beste setningen jeg har hørt i hele mitt liv: Her er det modent, så da setter vi deg i gang! Wow, endelig!!!

Så jeg fikk en fødestue, Kjetil gikk for å hente baggen i bilen og ringe foreldre og våre søstre. Klokken 13.00 tok de vannet mitt og ga meg beskjed om å gå litt rundt en times tid.

Jeg hadde jo nesten ikke gått på 9 måneder, men jeg fattet friskt mot og gikk så mye jeg kunne. Kjetil satte seg i en stol og ventet.

Jordmoren ga meg beskjed om at vis ikke jeg merket noe i løpet av den timen skulle de sette meg på et drypp. Timen gikk og ingenting skjedde så da ble jeg satt på dryppet. Hun sa at jeg kanskje ikke kom til å merke noe særlig og at jeg måtte ha tålmodighet. Jeg og Kjetil forberedte oss på at her skulle vi bli lenge. Svangerskapet hadde jo vært tøft så da ble nok fødselen tøffere og vi var sikre på at vi skulle bli et av de parene som kom til å være der i 40 timer.

Det gikk 10 min så kom de første smertene og etter 20 min måtte jeg bare legge meg ned på sengen. Kroppen var så sliten og jeg hadde ingen krefter til å bevege meg rundt med. Da fikk jeg den nydelige lystgassen som skulle hjelpe meg mellom denne prøvelsen. Den ga meg ikke veldig effekt for jeg klarte ikke å puste riktig, men fikk veldig utbytte av den mellom riene. Plutselig kom det 3 leger togene inn på rommet, men jeg var så i ørska at jeg bare registrerte at de var der. Grunnen til det var at pulslyden på barnet ble veldig svak. Men det ordnet seg og de forsvant like fort som de kom. Endelig hadde jeg kommet til 5 cm og jordmoren ringte på anestesi legen. Det tok ca. et kvarter før han kom og da var det for sent. Jeg hadde nådd 9 cm. Legen viste råd og kjente til mitt svangerskap så han satte en spinal bedøvelse med en gang.

Det var som en annen verden. Det første jeg sa når spinalen var satt var: Å, så koselig dere har det da!

Jeg kviknet til og kjente ingen smerte. Og da mener jeg virkelig ingen smerte. Kjetil måtte fortelle meg når jeg skulle presse.

Sara var ute av mammas mage kl. 18.09. Hun var 2660g og 48cm lang.
Helt rykende fersk!

Familen var stolt, ikke minst storesøster som er vårt fosterbarn

Alle som får bran må i avisa

En nyyyyyydelig liten prinsesse!!!

Har hatt en super duper helg. På lørdag var det utdrikkningslag for søsteren min og det var både morsomt og hyggelig. På søndag var vi med å planla bryllupet deres. I dag har vært en stressende dag, men en fin dag. På fredag skal eldste snuppa i huset ha barnebursdag, og da skal mor lage 15 små sommerfugl kaker og en stor sommerfugl kake... Bilder kommer selvfølgelig senere!
Så i dag har vi vært å kjøpt inn både ditt og datt! Etter vi hadde vært i byen var vi ute hos farfaren til mannen min med en blomst for han fylte 85 år.
Nå er Sara i seng, en kake er baket og eldstemann ser en film, så nå koser jeg med alle hyggelige meldinger jeg har fått på mail etter at bladet mamma kom i hyllene. Og en det som var en ekstra hyggelig overaskelse var at jeg også kom i aftenposten i dag!!!

Fredag og gode venner

I dag er det fredag og Sara og jeg har kost oss masse i dag. Først må jeg vise dere et bilde fra dagens gå trening...

Etter litt soving gikk vi ut og koste oss i hagen. Sara syntes det er veldig moro å krabbe rundt på gresset. Det er veldig mye rart å se på der. I hagen har vi et stort syrinertre.

Og oppe i det bor det veldig mange fine fugler. Sara var helt fasinert av fuglene og ropte og pratet til de

Hun er veldig opptatt av å vise hva hun gjlør fortiden og det som er finest av alt med plen er kongler

I dag er det VG-lista topp20 og tradisjonen tro så benker jeg meg forann tv'en og skal storkose meg og se hvem artister som er i skuddet nå

Til slutt må jeg slenge med bilde av to mennesker som jeg er veldig glad i.

Først er det Ingvild utkledd som Nasse Nøff

Også er Cathrine utkledd som Askepott

Ha en god helg folkens!!!

Første test...

Tok en test som var negativ. det er helt griet for detta kom jo ganske brått på. Det som ikke er så greit er at jeg fortsatt ikke har fått menstrasjon. Det vil da si at vis jeg ikke er gravid så har kroppen allerede begynt å tulle med PCOS'en. Det skremmer meg veldig, for jeg vil ikke ha de 6 årene med prøving tilbake. Da var jeg sliten og irritabel og ikke noe moro å være sammen med i det heletatt. Denne gangen uansett hvor lang tid det tar, skal jeg lene meg på vennene mine og ta imot hjelp, ros og omsorg. Denne gangen er det ikke aktuelt å våre superwoman... 

Her er vi!!!

På mamma sine nettside kan du lese et lite utdrag av repeortasjen om Sara og meg.

Vil du lese hele må du reise til butikken 21. juni og kjøpe bladet ;o)

her er vi!!!

Å være mor

Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter ”tilfeldig” sier at hun og hennes mann vurderer ”å starte en familie”.

”Vi holder på med en spørreundersøkelse,” sier hun, halvveis spøkefullt. ”Synes du vi skulle hatt en baby?”
”Det vil forandre livet deres,” sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall.
”Jeg vet,” sier hun, ”slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer”.
Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite det hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.
Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.
Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv, ”Hva om det hadde vært MITT barn?”
At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne.
At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.
Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere henne til det primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge.
At et påtrengende rop ”Mamma!” vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.
Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen.
Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig forretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby’s søte duft.
Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.
Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine.
At en fem år gammel gutt’s ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald’s vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet.
Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor.
Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før.
At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn.
At hun ville ofret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.
Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn.
Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror.
Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig pudrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn.
Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske.
Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring.
Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle.
Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang.
Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt.
Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer.
”Du vil aldri angre på det, ” sier jeg til slutt.
Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall.
Det er fantastisk å være mamma..

Reportasje

I dag fikk jeg bladet mamma i dumpende ned i postkassa. Og det betydde jo bare en ting og det var at nå var reportasjen på trykk. Var veldig spent og fortet meg å lese. Og der var vi, Ruska mi og meg. Var litt rart samtidig som jeg er veldig stolt over hvordan reportasjen ble og at jeg gikk til det skrittet og fortelle min historie. Så nå folkens er det bare å dra til butikken å kjøpe bladet, det kommer nok i hyllene om ikke så veldig lenge :o)

Ny bloggepoke...

På fredag fikk jeg en trist/uventet beskjed av legen. Men for å forstå, må jeg starte med å fortelle litt hvorfor dette er en litt trist beskjed.

Jeg har PCOS og har vært veldig plaget av det i mange år. Jeg slet med overvekt og sliter fortsatt med økt hårvekst. Etter mange år med kjemping mot vekten å håpe om å få barn bestemte jeg meg for å ta en slankeoperasjon. Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv. Kroppen begynte å forandre seg ganske fort. Jeg gikk ned i vekt, men ikke minst jeg fikk tilbake min menstruasjon. Operasjonen ble ikke mindre vellykket når jeg skjønte at jeg var gravid i november 2008.
I mai 2009 fikk vi en nydelig fosterdatter som på det tidspunktet var 11 år og i august kom vår lille Sara Lovise. Jeg var så lettet over at hun var frisk og sunn. Jeg hadde hatt et helt forferdelig svangerskap, med masse kvalme engstelse og uro. Det var fordi vi hadde mistet tidlig i svangerskapet tidligere og jeg var redd dette skulle skje igjen. Men Jenta vår kom og hun var (selvfølgelig) perfekt på alle måter.
Nå nærmer hun seg 1 år og er den perfekte datter, hun er den blideste ungen og den sinteste ungen jeg har møtt. Hun har en personlighet som er så tydelig og sterk. Hun skal opp og frem her i verden og er nysgjerrig på alt og alle. Hun gir så mye respons og det har hun alltid gjort.
Når man tar en slankeoperasjon så man passe på at alle verdier (vitaminer) er riktig i kroppen. Så da må man til legen å ta blodprøver med jevne mellom rom. Og det har jeg gjort nå. Denne gangen var det gode nyheter ang verdiene, men dårlige nyheter ang PCOS’en. Jeg fikk beskjed om at den sannsynligvis ville blusse opp igjen og vis jeg ønsket meg flere barn burde jeg ikke vente lenger. Fordi at for vær måned jeg venter minsker sjansen for at Sara kan få et søsken. Jeg har alltid ment at vis man kan velge så burde ingen ban være enebarn. For alle barn er det positivt med søsken. Så jeg for sitere meg selv å si: får jeg ET barn, vil jeg ha TO barn. Så for oss var ikke valget så vanskelig.
Grunnen til at det også var så lett og ta er fordi at den forrige måneden var menstruasjonen veldig svak og denne måneden har den ikke kommet enda. Så da får jeg reise til apoteket å kjøpe en eggløsningstest for å se at alt er ok og en graviditetstest.

Hadde vært morsomt om jeg allerede var gravid…

Sara sin første barnebursdag!

I dag var Sara i sin første barnebursdag. Å den søte ungen som feiret sin 1 årsdag var Thea

Mammaen og pappaen til Thea hadde pyntet fint med rosa og ordnet så alle barna skulle få pølser. Og pølser det er deilig. Etterpå fikk vi lov til å spise deilig kaninkake, gele, sjokoladepudding og masse annet deilig. Og det var helt nydelig!

Bursdagsbarnet stooooorkoste seg, deg god grunn!

Det var også en liten baby der som Sara syntes var veldig fin...

Sara var veldig fornøyd med dagen og veldig trøtt. Med andre ord en vellykket dag!!!!

Gratulerer med dagen Thea og takk for at Sara fikk komme i bursdagen din!

Unge mødre

Min venninne Rebekka skal være med i unge mødre som starter til høsten på tvnorge FEM.
Hele artikkelen kan du lese HER og bloggen hennes kan du lese her. Vi gleder oss til se henne og onsker henne lykke til!!!

Gavemild

Jeg er i det gavemilde hjørnet siden det er sommer og sol, så derfor vil jeg gjerne gi bort en ting til. Denne gangen er det Kremmerhuset som har "passet" på premien for meg.
Dette er en overraskelse.
Jeg kommer til å trekke en vinner når jeg har nådd 50 følgere.

Så dette er reglene:
2 lodd for å følge meg på FØLGERE og skrive i komentarfeltet.
Er du følger er det bare å skrive det, så er du selvfølgelig med i trekkningen med 2 lodd.
1 lodd for å linke på bloggen din.
I alt kan du få 3 lodd.

Drama Prinsesser

Å være mamma til jenter er noe eget. Det er en stor velsignelse og frustrasjon. Jeg som er dame blir sprø noen ganger og far i huset har lyst til å rive seg i håret. De gjør så mye rart at etter vi har vært morske må vi trekke litt på smilebåndet litt for oss selv.

Når det gjelder minstemann så må vi bare le og innse at hun er født med en sjelden sterk vilje. Makan til tydelig personlighet skal du lete lenge etter. Hun har alltid vært tydelig, men nå er det helt utrolig. La oss starte med det positive. Hun blir så stolt av seg selv. Når hun klarer å stå på egenhånd klapper hun og gliser. Hun gjør seg til på alle mulige måter og søker full oppmerksomhet. Hun kommer til å bli en av de barna som venter til applausen er ferdig. Hun er som en solstråle eller et tordenvær. For det er ingen gråsoner for lille Sara Lovise. Hun blir så sint/lei seg at det høres ut som det ingen ende skal ta. Hun klyper når hun ikke får viljen sin og når vi sier nei hyler hun så høyt hun klarer. Hun legger seg ned (ikke kaster, men lener seg forsiktig bakover) og legger hendene over øynene og gråter. Etter litt letter hun på hendene å ser om jeg fortsatt er der. Vis jeg ikke gir henne noe oppmerksomhet på det går det over. Er hun i lekegrinda starter hun å leke med lekene sine. Er hun på gulvet krabber hun til noen andre for sympati.

Noen som har tips til hvordan man skal håndtere viljesterke (snart) 1 åringer og viljesterke 12 åringer?

Sara Lovise er 10 måneder!

Hei alle mammas lesere i dag er jeg 10 måneder!

Så da vil jeg fortelle dere litt om hvordan jeg har det om dagen!

Jeg våkner mellom 09.00 og 10.00 om morgenen

Så står jeg og mamma opp og spiser frokost

Da spiser jeg 1 ½ dl grøt

Etter frokost setter mamma meg i lekegrinden. Der syntes jeg det er veldig moro. Det er masse leker der også trenger ikke mamma si nei heletiden

Når klokken er 11.30 er det tid for soving i den veldig fine vogna mi og da sover jeg til klokken er 13.00.

Når jeg våkner da får jeg ny bleie og det er veldig deilig.

Så er det tid for en flaske med 2 dl melk (NAN)

Etter jeg har fått flaske får jeg lov til å se på mikke mus klubbhus. Det er fordi at jeg gulpet så av melka, så mamma syntes det er best at jeg sitter litt stille etter jeg har fått melk.

Så gjør vi noe som er veldig moro og det er å gå med gåstolen min. jeg har blitt veldig flink til det. Så når jeg har gått litt stopper jeg opp å klapper for meg selv. Da står jeg alene og da syntes mamma jeg er så flink at hun også klapper for meg.

Så kommer Lotte hjem fra skolen og da leker hun litt med meg før hun gjør leksene sine.

I mens Lotte gjør lekser synger vi litt sammen samtidig som mamma lager middag til pappaen min kommer hjem.

Når pappa kommer setter mamma meg ned på gulvet så jeg kan krabbe ut i gangen for å møte han. Jeg blir veldig glad når jeg ser pappa.

Så spiser vi middag sammen og det syntes jeg er veldig koselig og når jeg har slukt maten har jeg mye å fortelle pappa om dagen min.

Etter middag viser jeg pappa alt det jeg og mamma har trent på når han var på jobb, og da klapper han også og syntes jeg er kjempe flink. Det syntes jeg er moro så da klapper jeg mer.

På kvelden spiser jeg kveldsmat i stua mens jeg ser på Handy Mandy.

Så skifter mamma på meg så jeg er klar til å legges

19.15 får jeg en flaske med 2 dl melk å så er det natta. Da drar mamma i den fine spilledåsa som jeg har på rommet mitt og da vet jeg at det er tid for å sove.

Mamma og pappa venter veldig på at jeg skal slippe meg helt å begynne å gå, men jeg er en liten luring, så det kan nok hende jeg venter litt med det!!!