Endelig Mamma- Repotasje i Norsk Ukeblad.

I seks lange år prøvde Monica Navestad (27) å bli gravid. Da hun ble operert for fedme, snudde lykken.

Tekst: Berith Eva Lamøy

Foto: Marianne Otterdahl.

-Hvorfor får alle barn og ikke jeg, tenkte Monica Navestad. Året var 2003. De var over alt. Kvinnene med kul på magen, par som trillet barnevognen på søndagstur, hånd i hånd. Latter fra barna i lekeparken. Monica elsket barn og hadde gjort det hele livet. Hun hadde møtt Kjetil. Fått ring på fingeren. Selv om de var unge, i begynnelsen av 20-årene, var de enige om hva som sto øverst på ønskelisten: Barn. Men så enkelt skulle det ikke bli. For Monica ble ikke gravid.

-Jeg hadde mistanke om at noe var galt og kontaktet lege. Det ble konstatert at jeg hadde Polycystisk ovarie-syndrom (PCOS). Et syndrom som skaper hormonforstyrrelser og som ofte resulterer i ufrivillig barnløshet. I mange tilfeller dannes det cyster på eggstokkene som forstyrrer eggløsningen hos de som har dette syndromet, ble hun forklart.

-Selvfølgelig ble jeg skuffet, men fattet mot. Jeg var ung og tenkte at det hadde vært mye verre å få samme beskjed som 40-åring, sier Monica.

Hun ble satt på hormonkuren pergotime i tre omganger. Men den etterlengtede streken på graviditetstesten uteble. Etter fire måneder ble det unge ekteparet henvist til en fertilitetsklinikk.

-Dere er for unge og du er for tykk. Kom tilbake når du har greid å slanke deg 15 kilo, sa legen og sendte dem på dør.

-Jeg ble så lei meg. Jeg syntes ikke alderen min spilte noen rolle. Vi var gift og alt lå til rette for at vi kunne bli foreldre. Monica fikk en kostholdsplan som hun fulgte, men den hjalp ikke. Hun gikk litt ned i vekt, men raskt opp igjen. Skulle de satse på adopsjon?

Tanken var ikke fremmed for Monica som selv er adoptivbarn. Hun ble født i India i 1984 og kom til en familie på Langesund som 1,5 åring.

- Jeg vet at det finnes mange barn i verden som trenger foreldre, sier Monica. Hun og ektemannen Kjetil tok til seg et fosterbarn på ti år, og i tillegg var de besøkshjem for barn i alderen 18 måneder til 15 år. Huset var fylt med barnelatter, men likevel ønsket de seg egne barn.

Etter fire år med slanking pekte vekten bare oppover og graviditeten uteble. Monica var motløs.

Sommeren 2007 kontaktet det ekteparet en privat fertilitetsklinikk i Oslo for å få hjelp. Monica ble satt på hormonsprøyter.

Det ble mange kjøreturer mellom Langesund og Oslo de nærmeste månedene.

- Jeg følte at vi ikke gjorde annet enn å løpe opp og ned trappene på klinikken det året.

Det var i disse trappene Monica la merke til en plakat hvor det sto om fedmeoperasjon.

Like før jul skjedde mirakelet, og Monica ble for første gang gravid. Men lykken skulle bli kortvarig. Etter elleve uker spontanaborterte hun. Det neste som sto på listen var prøverør. Så kom Monica til å tenke på skiltet hun hadde sett på klinikken. Hun reiste hjem og leste alt hun kom over om slankeoperasjoner. Kunne det hjelpe henne? De fikk innvilget lån i banken til å finansiere operasjonen som kostet 140 000 kroner. Monica veide 95 kilo fordelt på 156 centimeter. Det tilsvarte en BMI på 39, litt under grensen for det som vanligvis kreves for å få innvilget operasjon. Etter grundig helsesjekk ble hun lagt på operasjonsbordet.

- Ikke lenge etter operasjonen raste vekten nedover, forteller Monica. Etter første oppfølging hadde hun kvittet seg med nesten halve overvekten. Legene anbefalt henne å vente mellom ett til to år før hun ble gravid.

- Årsaken til at man anbefales å vente, er at både kropp og sinn skal falle på plass etter en fedmeoperasjon. Kroppen må venne seg til et helt annet næringsopptak og finne en stabil vekt. Hodet får også mye å jobbe med i denne perioden, sier Monica.

Ni måneder senere var den blå streken på graviditetstesten et faktum. På et tidspunkt da de ikke hadde ventet det i det hele tatt. Monica var i gang med ny utdannelse og tankene hadde vært helt andre steder den siste tiden.

-Jeg ble først og fremst engstelig. Skulle jeg gå og være kvalm i 11, 12 uker bare for å miste nok et foster? Men ultralyden i uke 13 vista at alt var i orden.

-Gjennom hele svangerskapet var Monica kvalm og hadde lav blodprosent. Så kjente hun det første sparket og det roet henne.

Hun gikk til kontroll en gang i uken. I uke 38 ble fødselen satt i gang og lille Sara kom til verden den 10. august 2009.

-Det første jeg tenkte da hun lå på brystet mitt var at hun var velskapt. Hun veide 2660 gram og var 48 centimeter. Vi fikk beskjed om at hvis vi ønsket flere barn, var det lurt å sette i gang så fort som mulig. Det ble en ny runde med et enda tøffere svangerskap. Monica var sengeliggende hele den siste delen av svangerskapet. 18 måneder etter at Sara ble født, 07.februar 2011 kom lille Isak til verden i uke 36. Han var 100 gram lettere enn Sara og var nesten prematur. Men alt var i sin skjønneste orden.

I dag har Monica har to sunne og friske barn. Da v kommer på besøk, er Sara på halvannet år opptatt av å spise maten sin foran barne-tv mens Isak på tre måneder ligger stille i mammas fang og koser seg. Monica er endelig mamma og hjemmeværende husmor. En tilværelse hun har kjempet hardt for.

- Jeg hadde to tøffe svangerskap som jeg ikke unner noen. Samtidig vet at jeg trolig ikke ville fått barn uten fedmeoperasjonen, sier en takknemmelig Monica.

- Vi har ventet lenge på disse barna, de er en velsignelse. Begge to, sier hun.