mandag 28. februar 2011

NAN-start

Dagene med denne lille nydlingen er jo selvfølgelig helt supert.



Men min helse har ikke bedret seg så veldig etter at han ble født.
Jeg er fortsatt veldig mye svimmel og en gang svimet jeg av imens jeg satt å ammet.
For når jeg ammer blir jeg veldig svimmel.
Det er sånn at Kjetil må ta Isak etterpå og jeg må sitte helt i ro en stund etterpå.
Jeg må holde meg mye i ro for jeg blir så innmarig sliten og da blir jeg veldig svimmel.
Er veldig lite jeg orker å gjøre og inspirasjonen til å gjøre noe er derfor også lav.
Som dere kan lese her og her så har jeg begynt å hekle.
Det har vært helt supert for da har jeg noe jeg kan drive med, siden jeg ikke kan gjøre så mye annet enn å sitte her jeg sitter.

Men nå har vi bestemt oss for at jeg skal amme og gi nan annen hvert måltid.
Så får vi håpe at jeg ikke er så svimmel lenger.

Med Sara så pumpet jeg i 6 uker før vi gikk over til nan.
Da gikk vi fra å ha en unge som gråt halve natta til en unge som sov 6 timer på natta fra hun var 6 uker gamel.
Det var en helt ny verden for oss.

Denne gangen har det lite med ungen å gjøre at vi har tatt denne avgjørelsen, men mest med mor.
Men det skal sies at de måltidene han har fått nan har han vært mye roligere og ikke slitet så mye med luft i magen...

Vi håper dette er det riktiige å gjøre...

3 hele uker...

I dag er den nydelige lille gutten vår 3 uker gammel.



Dagene går lettere og lettere og han spiser bedre og bedre.
Han er ikke så slapp lenger og er våken i lengere perioder på både dagen og kvelden.
Vi merker at han trenger mye nærhet.
Vis han ikke får det blir han urolig å det går ofte ut over natte søvnen.
Det største prematur utsende har begynt å forsvinne nå som han har lagt på seg mer.
Han gulper mye akkurat som søstra gjorde, så vi må stelle før mat, passe på at han får rapet skikkelig å legge han VELDIG forsiktig ned.
Da unngår vi at alt kommer opp igjen.
For det han får i seg MÅ han beholde.


 
Han er fortsatt ekstra utsatt i forhold til at han er prematur, så vi må være forsiktig med han i forhold til sykdom osv. en liten stund til.
Nå gleder vi oss til han blir enda større så vi kan ta han med ut, og ikke minst ha folk på besøk.

søndag 27. februar 2011

Mitt første teppe...

Her en en liten titt på noen av rutene jeg har laget til mitt første teppe...


fredag 25. februar 2011

En liten titt inn på jente rommet + BestemorRUTE nr.2

Jeg har endelig fått litt ting inn på jente rommet, men er langt i fra ferdig.
Men her er noen bilder.
Er det noen som har noen tips til forbedring, tar jeg gjerne i mot...
Rommet har skråtak og når du åpner døra ser du rett på denne kjedlige veggen...



Snur du deg til venstre er det en innebygd seng som Sara skal ha som seng når hun blir litt større.


Over sengen hennes henger disse bildene...
Tingeling som Ingvild har malt og aftenbønnen "Jeg folder mine hender små"


Snur du deg til høyre ser du dette...


Noen detaljer...


På samme vegg som døra (altså bak døra) henger dette...


Tilslutt vil jeg vise dere rute nr.2 som jeg har heklet...
Jeg har brukt SENJAGARN fra nille og heklenål nr. 2 1/2



Nå skal jeg starte på et teppe i lilla farger :o)

torsdag 24. februar 2011

Ja det er bare å innse... + STOR overaskelse

At jeg er bitt av basillen.
Hvem basill?
Hekle basillen...

Historien er sånn her...:
Jeg er vokst opp i en familie med ganske mange kreative sjeler.
Spesielt på pappa sin side. de lager både det ene og det andre og ingen oppgave er for stor.
Mamma har også et sånt gen, vi undres hvor hun har fått det fra, men hun syr alt muligrart fra klar til korssting bilder.
Hun Strikker ALT.
Ingen oppgave er for stor, og et par sokker er unna innen nyhetene er ferdig også fester vi tråer mens det er været.
Å selvfølgelig hekler hun også...
I tillegg til dette baker hun kaker og pynter.
Ja, det er ikke en ting ikke mamma kan.
Søstra mi (heldig grisen) har selvfølgelig arvet dette genet fra både mamma OG pappa.
Jeg der i mot har IKKE på noen måte fått det kreative genet.
Når jeg strikker (bare vanlige masker) Legger jeg til og trekker fra og vis du hadde limt det på en plate og jeg hadde strikket i blått hadde det sett ut som bølger.
Så strikking ahr jeg gitt opp sammen med så veldig mange andre prosjekter.
Så bestemte min søster seg for å lære å hekle, og siden hun har litt for mye av det kreative genet stakk hun innom mamma et kvarter på vei til fjellet for å lære seg kunsten i å hekle.
Etter ente 15 min sa hun seg fornøyd med opplæringen å stakk til fjells.
Så jeg tenkte, at lærer hun det på 15 min kan det jo hende jeg lærer det på 15 timer.
Men til min store forbauselse lærte jeg det overaskende fort.
Og her er min føste rute:






I dag kom min mann hjem med en stor overaskelse.
En gave.
En morsdag, endelig er svangerskapet over og de gikk bra, barsel og rekonvaliserings GAVE.
Gaven så slik ut:

(bildet lånt av google)

Sykkelen kjøpte han av søskenbarnet sitt som jobber deltid i den lokale sportsbutikken der vi bor.
Ellers er han fotograf og har tatt dette nydelige bilder av Ruska:



Flere bilder han har tatt kan du se på bloggen til hans firma HER

onsdag 23. februar 2011

Det har gått 3 år nå...

Jeg starter dette innlegge hvor jeg avsluttet innlegget jeg skrev etter det hadde gått 2 ÅR.
Bukplastikken ble tatt i november 2009
Jeg var ganske syk etter det.
Her veier jeg 54 kilo
Mistet mye blod under operasjonen, men når jeg fikk opp blod prosenten ble det bedre.


Dette er siste dagen i desember og vi er klare til å ringe inn det nye året.


Dette er i midten av januar og jeg gikk fortsatt litt ned i vekt.


Februar sammen med nydelige Thea.
her har vekten gått litt opp.
Fra 51 kilo til 58 kilo.


Følte jeg hadde kommet meg på beina etter disse operasjonene og et tungt svangerskap.


Fornøyd med livet som 2 barnsmor til Ruska og fosterdatter.


I mai får vi beskjed av legen at vi ikke burde vente vis vi ville ha flere barn.


Dette er i Juni rett for jeg ble gravid igjen.


Bryllupet til søstra mi og jeg spydde som en galing.
I tillegg var jeg toastmaster.


Formen begynte å bedre seg i slutten av august.


Fine dager...


Kjøpte meg denne til å dasse rundt i når jeg var gravid.


Mage... Og i slutten av denne måneden begynte alt å gå nedover med formen min.
Denne måneden flyttet fosterdatteren vår.


Mer mage... Og formen ble bare værre og værre.


Enda mer mage... Å nå er det ille med formen.


Siste dagen som gravid, og 69 kilo.


Å endelig var han kommet.
Dette er 5 dager etter fødsel.


2 uker etter fødsel, og 58 kilo.

tirsdag 22. februar 2011

Post og Ruska mi...

Her om dagen fikk jeg en liten pakke i posten.
Jeg hadde jo ikke ventet på noe pakke, så ble veldig spent på hva dette kunne være.
Inni pakken var det en cd.
Å jeg ble naturlig nok ikke mindre spent av det.
Cd med hva?
Så jeg puttet cd'en spent inn i pc'n og den var full av bilder.
Jeg måtte le litt for uttrykket bedre sent enn aldri har vel aldri passet så bra.
For hva var det bilder av?
Jo det var bilder fra bladet MAMMA var her.
Masse bilder av meg å den nydelige lille jenta mi.
Så da tenkte jeg at jeg skulle vise dere noen av mine favoritter...








Kjetil har hengt opp et fuglehus rett på utsiden av stuedørene.
Å det er helt sykt mange fugler der, så Ruska står i vinduet å ser på alle pipp pipp'ene.


Hun er veldig opptatt av dyr om dagen.
Enten det er levende, dyr, dyr fra bøker, bilder eller på klær.
Å på dette bilde er hun veldig klar over at hun har "nasse gis" på strømpebuksa si...



Å selvfølgelig er hun pappas jente.
Å pappas jente hjelper til.
Ent det er oppvask eller andre ting som må fikses litt på...





mandag 21. februar 2011

2 uker

I dag er den nydelige lille gutten vår blitt 2 uker.



Det har vært 2 uker med mye sykehus, men nå ser det ut til at det skal roe seg litt.
Gulsotten har gått ned, noe som er kjempe bra.
Hadde så vondt av Isak når han lå i lyset.
Han skalv og gråt hele natta.
Så nå trenger vi ikke frem og tilbake til sykehuset vær dag.
Da blir det rolige dager for både han og oss.
Etter at gulsotten har gått ned er han mer våken og har øyne oppe i opp til en time om gangen.





Han spiser bedre nå, å sier i fra ca, vær 3. time.
På natta har han en økt som er litt lenger på ca. 4-5 timer noe mor syntes er VELDIG deilig.
Han legger på seg sakte men sikkert, men er fortsatt liten og spe.
Han har ikke nådd fødselsvekta helt ennå, men vi er nære.





Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...