Noen dager så slår det deg at man faktisk lever.
Jeg har begynt å lure på om overgangsalderen har kommet, om det virkelig er sånn at man er så gammel som man føler seg, og om hvor mange som faktisk har et ganske forvrengt speilbilde.
Jeg tror at vis man har høy selvtillit har man liten selvinnsikt og motsatt, man føler det man tenker og det er viktig å plassere skylden der skylden hører hjemme.
Så la meg begynne med overgangsalderen.
Jepp jeg tror den er her for fullt.
Jeg svetter og fryser og svetter igjen.
Bare jeg gjør det motsatt av alle andre.
På lørdag var jeg og Ingvild på kafe.
Hun i kort ola shorts, singlet og en jakke med sommersko.
Jeg i ull strømpebukse, ola skjorte og en ulljakke med støvletter til.
Jeg var ikke i nærheten av varm.
Men når andre kler på seg å fryser er jeg så varm at jeg tror jeg skal dævve…
Det er ikke normalt og den eneste forklaringen som ikke krever en legetime er overgangsalderen, så jeg står på mitt å går for det.
Når det gjelder at man er så gammel som man føler seg, så syntes jeg det er et rart men blir mer innstilt på at det er et riktig fenomen.
Her en dag for eksempel så jeg en nydelig dame som jeg tenkte var i begynnelsen til midten av 30 årene.
Ikke at det var noe galt med det, me jeg ble faktisk litt overasket når jeg skjønte at hun var like gammel som meg.
Så jeg ble sittende å tenke at jeg kanskje må ta e skikkelig titt på meg selv i speilet og innse at jeg begynner å bli voksen.
Kler jeg meg som en tenåring?
Oppfører jeg meg som en tenåring og sist men ikke minst...
En jente kommenterte her på bloggen min (noe jeg virkelig ser på som et komplement) å sa at jeg var… jeg siterer:
du må være den råeste dama jeg vet om! Digger sveisen du har nå :D
Å der sto det svart på hvitt.
Jeg er en DAME…!!!
Dritt heller for jeg føler meg jo på ingen måte som en dame…
...og når du får tittelen dame, så er det bare å innse.
Du har blitt voksen.
Så hvordan skal man føle seg når man er 27 og ikke minst hvordan skal man se ut?
Ser jeg riktig ut utifra min alder, eller må jeg virkelig ta en grundig kikk på meg selv.
For man kan ha et forvrengt selvbilde på forskjellige måter.
Man kan være usikker og bare finne feil når man ser seg i speilet, eller man kan (som jeg frykter) ikke innse hvordan meg egentlig er.
At speilbilde ikke nødvendig stemmer med det som omverdenen ser.
Jeg frykter at jeg ser ut som en dame for omverden, samtidig som jeg føler at jeg er et sted mellom tenåring og dame.
Litt udefinert.
Men sånn er det.
Så da kommer vi til det neste jeg har tenkt mer og mer på i det siste.
Har du høy selvtillit har du liten selvinnsikt.
Hvordan jeg kan si det?
Jo det skal jeg fortelle deg…
...vi har alle møtt den mannen med litt for trange bukser og en stor dose selvoppdiktet sjarm.
Litt som Howard Wolowitz i The Big Bang Theori.
En god porsjon selvtillit, men å du slette meg tid for en mangel på selvinnsikt.
Jeg tenker noen ganger at jeg har litt over gjennomsnittet god selvtillit (noe som har kommet med åra) og har lært på den harde måten av min mann at skylden skal plasseres der skylden hører hjemme.
Jeg for eksempel tok en hyggelig lunsj med en kompis.
Og med høy selvtillit og tydligvis NULL selvinnsikt trodde at det var noe som var helt greit å gjøre
(noe som var helt greit for min mann).
Jeg skrev tilfeldigvis på facebook at jeg hadde hatt denne koselige lunsjen og plutselig sa det PANG. For da snakker vi en spinkel fjær blir til hundre tusen millioner høns.
For det ble vist utroskap rykter av slike lunsj avtaler.
Min selvinnsikt var fortsatt på stedet NULL og selvtilliten sånn passe høy.
For oppe i mitt hode hadde jeg ikke gjort noe galt.
Plutselig byttet det om og jeg fikk en overaskende høy selvinnsikt, noe jeg ikke trivdes med for det var på ingen måte noe hyggelig.
Årsak til denne bytting av selvtillitt og selvinnsikt var fordi jeg begynte å tvile på om det jeg hadde gjort var rett eller galt.
Det var jo plutselig mange mennesker som lurte på om det lå noe i disse ryktene.
Men mannen sa at skylden skal plasseres der skylden ligger og at det bare var å slutte å tenke på det tullet med en enste gang…
FOR man føler det man tenker.
Tenker du negative tanker ja da føler du negative ting….
Dette er en lekse til de fleste av oss når vi føler livet butter mot.
Så da vil jeg avslutte med å si at jeg er ganske heldig som har en mann som jeg kan snakke med og som kan fortelle meg at jeg må skjerpe meg av og til.
At når han har ting som han tenker på så kan han komme til meg.
Vi drøfter og diskuterer og konklusjonen er:
at vis man har høy selvtillit har man liten selvinnsikt og motsatt, man føler det man tenker og det er viktig å plassere skylden der skylden hører hjemme...
Bildet er brukt før og er en påminnelse om at MR & MRS Navestad må ta flere bilder sammen...
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
