Time nr. 2

I dag har jeg hatt time nr 2 med min personlige trener.

Å dette er moro folkens, jeg trodde aldri jeg skulle like å trene.

Men dette er virkelig gøy.

Det som er gøy, er jo at det er bemerkelig forskjell bare på en uke.

Det er hardt og man finner ca 1000 nye muskler i kroppen for hver økt.

Men det er helt fantastisk med personlig trener og det er virkelig noe jeg anbefaler for alle.

Er så mye vanskeligere å skippe trening når man har en avtale.

I tillegg til det så har man fått litt rutine på treningen og da er det lettere å fortsette.

Din personlig trener går igjennom kostholdet også, så du skal få mest mulig effekt av treningen.

Det koster 500 kr timen for personlig trener og 450 kr vis man kjøper et klippekort med 10 ganger.

Om ikke du skaffer deg personlig trener, så meld deg inn på treningssenter for det.

Og bor du i bamble, så meld deg inn på MyLife så kan vi trene sammen.

Lenger innlegg kommer senere

bildet lånt av google

Adil Khan

Noen mennesker er bare til inspirasjon for andre enten de vet det eller ikke.

ADIL KHAN er en av disse menneskene.

Han er en stor inspirasjon for mange, men også for meg.

Hvorfor tenker du, hva har dere til felles?

Absolutt ingen ting.

Men han inspirer meg for det.

Dette er en mann som virkelig har gått sine egne veier, trosset motgang og oppoverbakker og landet med begge beina godt plantet på bakken.

Og etter intervjuet han hadde hos TRUDE ble han ikke noe mindre favoritt.

Han slår meg som en ydmyk og reflektert mann, med masse empati og omsorg for andre mennesker.

Adil Khan er en kjent skuespiller og danser, som har spilt i teaterstykker på flere av landets største scener. Han ble først kjent da han vant Dansefeber på TVNorge i 2006.

Den siste tiden har han blitt alle manns eie etter han var en av dommerne i Norske Talenter.

Adil ble født i Oslo i 1983, og er av Afgansk og pakistansk opprinnelse.

Han er vokst opp i Oslo.

Adil er i utgangspunktet en fantastisk danser og det var med dansen han ble først kjent.

For det var i 2006 mellom dansefeber han ble kjent.

Jeg så han første gangen der og syntes han var en fantastisk danser og heiet på han fra første stund.

Takk Adil for at du er så åpen å deler med deg.

Du viser at det lønner seg å drømme stort!

Alle bildene er lånt fra Adil sin hjemmeside

Trening er viktig!

I dag etter jeg hadde lagt ut treningsoversikten min fikk jeg en mail som var sånn her:

 Jeg syntes at når noen tar en slankeoperasjon burde det holdes hemmelig.

Å være offentlig om et sånt tema skaper bare slankepress.

Og det at du er så besatt av trening er ikke noe bedre.

Det er ikke bra å oppfordre mennesker til å sette livet sitt på stopp for å fokusere kun på trening.

 

Denne mailen vil jeg faktisk legge ut offentlig på bloggen å svare på den her. Og setter stor pris på at dere lesere også sier deres mening om denne mailen.

Når det gjelder det valget jeg har tatt ang det å ta en slankeoperasjon så kommer alt tilbake til et fullverdig liv.

Å da sier jeg ikke at man ikke kan ha et fullverdigliv vis man er overvektig.

Men dårlig helse er ikke gunstig for verken deg eller de rundt deg.

Jeg tok en slanke operasjon av veldig mange grunner og de kan du lese om under etiketten operasjon

Men hadde jeg ikke tatt denne operasjonen hadde jeg aldri fått barn.

Jeg skammer meg IKKE over at jeg har fått to perfekte skatter i livet mitt.

For det er ingen større glede enn å bli mamma enten man blir det på den ene eller andre måten.

Ja det finnes mange måter å bli mamma på noe jeg vet veldig godt siden jeg selv er adoptert, men det er et helt annet innlegg nå er det kropp som står på agendaen.

Når det gjelder min besettelse av trening, så vil jeg bare ha det helt klart at jeg på ingen måte er besatt av trening.

Jeg har ligget syk i 3 år uten å nesten røre på meg, så det var virkelig på tide for meg å brette opp armene og virkelig trå til.

For trening er viktig.

Jeg mener faktisk at kostholdet ditt ikke nødvendigvis er så viktig, så lenge man passe på å være i fysisk aktivitet.

Det vil ikke si at man bare skal spise usunn mat, for selvfølgelig så gjelder reglen: alt med måte.

Det å trene har helsemessige årsaker.

Det reduserer faren for kreft bla også brystkreft som vi har fokus på nå i disse dager.

Jeg sier ikke til noen at de skal være tynne, men sunne.

For meg spiller det ikke noe rolle om man veier det ene eller det andre.

Jeg har en venninne som er lang og tynn og når hun skal ned å trene så kan folk si: hvorfor skal du trene da, du som er så tynn?

Men seriøst hun trenger da å trene for det.

Man har da ikke automatisk god kondis fordi man er tynn.

En annen ting er at tynn og stram er da ikke det samme, man kan være stram selv om man ikke er skrap tynn.

Det er heller ikke farlig å være overvektig vis man har mer muskler enn fett og er i passe fysisk god form. BMI kan faktisk være misvisende vis man er veldig trent.

Muskler veier jo mer enn fett.

Pulsen SKAL faktisk økes 30 minutter i løpet av en dag.

For det er helsemessig gunstig.

Å oppfordre til trening er ikke slankepress og er noe vi alle burde oppfordre til.

Og jeg vil vise dere hva lomme legen sier om hvorfor vi skal/burde trene:

Lev lengre

Det er aldri for sent å begynne trene. Også etter fylte 50 år kan du forlenge livet ved å starte med fysisk aktivitet; selv jevnlige spaserturer øker overlevelse hos eldre. Og selv om du røyker og har høyt blodtrykk, vil dine leveutsikter bli bedre om du trener. Ekstra effekter av treningen er økt muskelmasse, mindre tap av beinmasse og mykere ledd og muskulatur.

 

Hjerte-/karsykdom og trening

Det finnes fire store risikofaktorer for hjertesykdom: høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking og inaktivitet. Du kan trene hjertet på samme måte som annen muskulatur i kroppen. Hyppig trening bedrer hvilepulsen, blodtrykket og pumpekapasiteten per hjerteslag.

Effekt på kolesterolnivåer og angina/infarktsykdom

En aktiv livsstil senker risiko for hjertesykdom med 45 prosent (!!) i forhold til inaktive personer. En kolesterolfattig diett reduserer risiko for hjertesykdom kun hvis den kombineres med jevnlig trening.

Regelmessig aerob trening som spasering, jogging, svømming, sykling og aerobic er de beste treningsformene for hjertet, og fører til redusert mengde av LDL (dårlig kolesterol) og økt mengde av HDL (godt kolesterol) i kroppen. Studier har vist at forbrenning av 250-300 kalorier om dagen (45 minutter rask gange eller 25 minutter jogging) gir den beste beskyttelsen mot hjertesykdom. Vekttrening reduserer LDL-nivået ytterligere. Men vær tålmodig; trening i ett års tid kan være nødvendig for å oppnå signifikante endringer.

 

Høyt blodtrykk

Trening holder blodårene myke og elastiske, og senker blodtrykket. Inaktive har 35 prosent større risiko for å utvikle høyt blodtrykk enn personer som trener regelmessig. Også her er det moderat fysisk aktivitet som er mest effektivt. Studier har vist at en del personer som tidligere brukte medisiner mot forhøyet blodtrykk kunne slutte med dem hvis de kom i gang med regelmessig fysisk aktivitet. Unngå koffeinholdige drikker før treningen, da disse øker hjertefrekvensen og blodtrykket under trening.

 

Hjertesvikt

Selv om trening tidligere ble frarådet for hjertepasienter, viser det seg nå at kontrollert trening med medisinsk veiledning ikke øker risikoen for hjerteinfarkt - tvert imot øker oksygenopptaket og blodstrømmen i arteriene.

 

Sukkersyke

Diabetes påvirkes også i positiv retning av trening. Følsomheten for insulin øker, blodtrykket synker, kolesterolnivåer synker og vekten reduseres. Også risikoen for å få diabetes reduseres ved moderat aktivitet. Bruker du insulin må du snakke med legen din før du starter med hard trening.

 

Hva med bein og ledd?

Bevegelsesapparatet er skapt for å beveges, og det er naturlig nok fordelaktig for både muskler, bein og ledd å holde seg i aktivitet. Trening holder musklene elastiske, leddene myke og øker kalkholdigheten og styrken i skjelettet. Går du ned i vekt, minsker også belastningen på store ledd og skjelettet. Trening forebygger slitasjegikt, osteoporose og kroniske muskelplager/smerter. Har du fått diagnosen osteoporose bør du være forsiktig med høyenergitrening, men heller bygge opp skjelettet med jevnlig moderat trening som for eksempel rask gange.

Ryggsmerter er en svært vanlig plage, og trening er svært viktig for å forebygge ryggsmerter. Overvekt, dårlig holdning og stress forverrer ryggsmertene, og treningen vil virke positivt også på disse faktorene. Svømming, gange og skigåing er fornuftige treningsmåter.

 

Og ikke nok med det!

Trening har positive effekter på forstoppelse, overvekt, muskelstyrke, reaksjonstid, humør og seksualliv. Det er holdepunkter for at trening også kan redusere risikoen for tykktarmskreft, prostatakreft og brystkreft, og i fremtiden vil det komme mer dokumentasjon på slike sammenhenger. Dessuten vil trening forhindre stive muskler og ledd.

 

Jevnlig moderat trening er en billig helseforsikring. Gjør treningen til en dagligdags aktivitet, og lev friskere, bedre - og lengre!

 

Til slutt vil jeg si ang det å være åpen om slankeoperasjonen.

Jeg er så heldig og privilegert at jeg får mange koselige meldinger og mailer, også hender det innimellom at jeg får treffe noen av disse fantastiske leserne mine.

I dag fikk jeg melding av en jeg har truffet ved en tidligere anledning.

Hun hadde valgt å ta operasjonen og det gikk veldig bra med henne.

Å jeg ble så glad på hennes vegne.

Og ikke fordi hun også var slankeoperert, men fordi hun hadde tatt et valg om å forandre livet sitt og var så fornøyd.

For det er et ordtak som sier at: Du betyr mer for noen enn du tror.

Og jeg vil vite at om jeg møter noen som jeg betyr noe for enten jeg vet det selv eller ikke, så skal de gå fra meg med en følelse av å bli sett og hørt.

For det lille du sier kan kanskje være med på å forandre menneskers liv.

Jeg vil være med på å gjøre en forskjell og jeg mener faktisk at det er egoistisk av meg å sitte på erfaringer som kanskje andre kan ha nytte av uten å dele de med meg.

Jeg slankeopererte meg ikke for å bli fotomodell, men for å få bedre helse og et bedre liv.

Det er viktig for meg at folk vet om bloggen min, for kanskje ved å lese hva jeg har gått igjennom er det ET menneske der ute som ikke føler seg ensom lenger.

bilder lånt av googl.no

Timeplan

Nå har virkelig treningen blitt satt i gang på sikkerlig.

Det er veldig gøy når man først har bestemt seg.

Jeg anbefaler alle å investere i en personligtrener i en liten periode.

Hvorfor?

Jo fordi at det er så utrolig mye vanskeligere å skulke trening når du vet at noen venter på deg eller skal teste resultatene du har.

Det første man gjør er jo å teste styrke og kondisjon.

Jeg varmet opp på sykkel i 20 min, så testet jeg ben muskulaturen, bryst og skulder.

Etterfulgt av 12 minutter løping.

Denne testen skal taes igjen om 5 uker, og jeg vil jo veldig gjerne ha GLIMRENDE resultater da.

På mandager er det styrketrening med personligtrener og det vil si at hver mandag tester hun om jeg har blitt bedre.

Så slik ser uka ut:

Mandag klokken 20.00 er det 60 minutter for meg og personligtrener.

Tirsdag klokken 19.30 er det 30 minutter spinning.

Torsdag klokken 17.00 er et 30 minutter dancemix etterfulgt av styrketreningsprogrammet jeg har fått av personlig trener.

Fredag klokken 17.00 er det zumba.

 

MyLife Trening og Trivsel er et veldig koselig treningssenter.

Det er virkelig et treningssenter for alle, uansett form.

Vil du bli ster og trene vekter kan du det.

Syntes du det er vanskelig å trene alene, er det mange forskjellige timer du kan være med på.

Alt fra lette timer til vanskelige.

Det er barnepass der nede, så her er det ingen unnskyldninger til å bli hjemme.

Sliter du med overvekt og ønsker å forandre livet ditt har de et livsendringsprogram som heter EasyLife

Håper jeg ser deg på trening, og vis du ikke bor i nærheten håper jeg du også melder deg inn på ditt treningstudio.

Blir veldig glad for å se dine treningsresultater :)

Første økta...

I dag har jeg hatt min første økt med min personlige trener.

Sist jeg traff henne testet vi styrke og kondisjon.

Å når denne kroppen som nbesten ikke har vært i ktivitet på 3 år skal begynne å røre på seg er det hardt.

Etter forige økt var jeg helt sikker på at jeg kom til å være skikkelig støl, men ble overasket over hvor lite støl jeg faktisk ble.

I dag derimot kjnte jeg det før treningen var ferdig.

Jeg tenkte under trening i dag at enten så kommer jeg til å bli latterlig sprek, eller så kommer jeg til å klappe sammen.

Men med denne dama...

...til å passe på meg er jeg ganske sikker på at resultetet blir LATTERLIG SPREK!!!

For fra dette...

...Kan det bare gå opp og frem.

Dette er kult!!!

PS. komm,er ety mer detaljert innlegg om treningsenteret og deres tilbud snart :)



De nydelige barna mine

Her kommer det noen bilder av ungene når de er på samme alder :)

På alle bilder bortsett fra det første er det lett å se hvem som er hvem, men hvem tror dere er hvem på det første bilde her?



Vær til inspirasjon for andre...

Når man opplever motgang eller vonde ting har man to valg.

Man kan hive seg på bølgen og fokusere på det negative.

Leve i det som er vondt og vanskelig eller man kan ta seg selv virkelig i nakkeskinnet og ta en avgjørelse. For det handler faktisk om å bestemme seg.

Jeg har bestemt meg.

Bestemt meg for at vær utfordring som er vanskelig jeg møter skal jeg møte med å få 2 positive ting ut av. Det jeg opplevede i går var vondt og vanskelig, men den som ler sist ler ALLTID best og jeg er sikker på at jeg kan klare å få noe godt ut av dette.

Jeg kan få til det jeg vil vis jeg bare bestemmer meg.

10% tallent og 90% viljestyrke.

Hvorfor er jeg åpen om nedturer, motgang og oppturer?

Jo for det viktigste vi kan gjøre med livene våre er å inspirer andre.

Stille opp og være til stede.

Jeg mener vi skylder hverandre å dele våre erfaringer for i de fleste tilfeller hvor vi møter motgang tenker vi at ingen andre har opplevd det vi gjør nå.

Å det er jo ikke sant, noen andre har alltid vært gjennom det før deg, så ved å fortelle din historie kan det hende at 1 menneske der ute ikke føler seg så alene.

Å det å kunne være til hjelp å inspirasjon for 1 menneske.

La 1 menneske føle seg forstått å sett er verdt all motgang du kan klare å jobbe deg igjennom.

Og hvem hvet.

Kanskje du er til større inspirasjon enn du tror.

 

Det er viktig å ha store drømmer I livet sitt.

Det finnes ingen drøm som er for stor.

Og når du drømmer så vær fornøyd dit du har kommet, for det er først da su kan ta fatt på neste steget for å nå drømmen.

"I've missed more than 9000 shots in my career. I've lost almost 300 games.

26 times, I've been trusted to take the game winning shot and missed.

I've failed over and over and over again in my life.

And that is why I succeed."

- Michael Jordan.

Ingen ting I livet er gratis, man må jobbe for å nå sine drømmer.

Men det er først når du virkelig har jobbet for noe, du kan nyte det du har fått.

Det beste du kan gi andre rundt deg er å være deg selv.

Det er det du gjør aller best.

Vær deg selv for det er mer enn godt nok.

Rasisme etter Utøya...

I dag vil jeg ta opp et tema som jeg ikke prater så mye om, Ikke fordi jeg mener at man skal tie om saken, men rett og slett fordi jeg ikke møter det så mye.

Nemlig RASISME.

Men de få gangene jeg er uheldig å støte på det, er det så til de grader også.

Ok Norge har blitt et bedre sted, med samhold og sympati for hverandre etter det tragiske som skjedde på Utøya.

Det tror jeg de fleste av oss er ening i.

Og i anledning dette innlegget må jeg ta dere med tilbake til den dagen det skjedde og hva jeg gjorde da.

Vi var på hytta og pakket ned alle tingene våre og gjorde oss klare for hjemreise.

Svigerfar satte på nyhetskanalen og der var det.

Regjeringskvartalet hadde blitt bombet.

Vi bare kikket med store øyne, og sikkert åpne munner også.

En gærning hadde bombet i lille Norge/store Oslo.

Vi satte på tv med en gang vi kom hjem og logget oss på nettet.

VG-nett og facebook.

Store info kilder.

Og der var det.

Kjente mennesker, mennesker jeg har nær, mennesker jeg ikke har nær osv. med konklusjoner og noen facebook statuser var så det knytte seg i magen.

Det var utlendinger, det var muslimer.

Vi skal være et ganske oppegående land, men fremmedfrykten ligger sterkt i oss.

De neste timene og dagene vet vi alle hvordan var, og vi opplevde disse dagene veldig forskjellige.

Men når det ble fastslått hvem gjerningsmannen var, så jeg få med utenlands opprinnelse peke fingeren tilbake å si:

Ha, dere hvite, Kristne er jammen ikke noe bedre enn oss andre.

Det var jeg veldig glad for.

Glad for at fokuset ble annerledes og at vi rettet blikket dit blikket skulle rettes.

Vi viste verden at vi var en nasjon som stod sammen og mange flotte historiske ting skjedde de neste ukene. Våre tanker går fortsatt til de pårørende og de vil alltid bli husket på, for dette forandret vår nasjon for alltid.

Men i alt dette hvor mennesker forandrer seg og får opp øyne så er det noen mennesker som virkelig ikke har klart å henge med.

Jeg møtte et slikt menneske i dag.

Jeg blir veldig sjeldent såret av rasistiske bemerkninger, for jeg tenker skylla SKAL plasseres der skylda ligger og når mennesker åpner munnen og sier ting de absolutt ikke burde er de virkelig ikke verdt min oppmerksomhet.

Men noen ganger kommer kamp ånden over meg og denne gangen følte jeg kampen ikke bare ble kjempet for meg og barna mine, men også for veldig mange andre der ute som er påvirket av denne tragedien og de som virkelig ønsker at Norge skal bli et bedre sted å bo.

Personen sa: Ja, du er vel glad du at det var en Normann som gjorde det som skjedde på Utøya, så sånne som deg kan avle barna dine i fred?

Kamp ånden kom over meg som et lyn fra klar himmel sammen med kommentaren til denne personen.

For det tror jeg er noe av det styggeste jeg har hørt noen si på lenge.

Jeg ble så sint at jeg tror det kom damp ut ørene mine.

Han fortsatte samtalen med å si: de ungene der er vel ikke ren rase heller de vel?

Er det ikke typisk, nå kan man parre seg med hvem som helst.

Før når folk fikk tyskerunger ble det ikke snakket om som noe man kan være stolt av sa han også bare snudde han på hælen og gikk.

Og kom det ikke damp ut ørene før gjorde det i alle fall det nå.

Det var flere rundt som hørte det og alle sto bare og kikket.

Jeg tror at grunnen til at ingen sa noe var rett og slett at de var like sjokkert som meg.

Jeg snudde vogna mi og gikk etter han, for dette kunne jeg bare ikke la gå.

Jeg sa at for det første så er det ingen som er glad for noen ting av det som skjedde rundt utøya.

Det var en stor tragedie som rammet vår land uansett rase gjerningsmannen tilhører.

Jeg sa også til han at det er det er det samma for meg hvem opprinnelse han tror jeg har, men at jeg bare ville gjøre det klinkene klart for han at jeg faktisk ikke er muslim, men pinsevenn og at mine foreldre heter Sigrunn og Inge.

For jeg er nemlig adoptert.

Uten at det har noe å si, men min erfaring er at når de blir oppmerksom på det for pipen fort en helt annen lyd.

Han kikket skeptisk på meg og sa: ja du snakker jo ikke så verst norsk.

Jeg tenkte hva i alle dager dette for noe piss, det er da mange innvandrer som snakker helt flytende norsk. Jeg gjorde han veldig oppmerksom på dette også.

Han lurte på hvorfor i alle dager jeg ble så sint og mente at det virkelig ikke var nødvendig.

Jeg på min side mente at det virkelig var på sin plass.

Si hva du vil til og om meg, men når du blander mine unger inne dette, da er det krig.

Jeg tolererer det ikke.

Og ingenting passet bedre i dag enn Karpe Diem sin egen linje:

AVKOMMET AV DET SOM NEKTES KAN IKKE NEKTES NOE.

Ungene mine er det ikke noe galt med, selv om det fortsatt finnes mennesker der ute som mener at jeg og mannen ikke burde være sammen fordi han er hvit og jeg er brun.

Jeg sa det til han.

Du som ser ut som du er fra skauen vet vel det at når en Binne har fått bjørne unger er det lurt å holde seg på avstand.

Du mener virkelig at det smarteste trekket er å terge mamma-bjørn akkurat nå?

Jeg tror det lynte av øynene mine for han ble veldig spak å sa at jeg måtte respektere at andre hadde andre meninger.

Hmm, akkurat som han respekterte min rett til å få handle i fred…?

1-2-3 kjøkkenet så langt...

Her er et bilde ras av kjøkkenet så langt.

Et oversiktsbilde av kjøkkenet.

Oppvaskmaskinen og kjøleskapet skal lakkes lilla.

Benkplaten skal byttes ut til en hvit en og den brune veggen, tak og lister skal males i lik farge som over skapene og over kjøkkenbenken.

Pappa satte opp en hylle forann vinduet for meg i dag.

Vinduet er veldig stort og ble så glad for å få delt det.

Den hvite kappen over er midlertildlig og skal byttes med en lilla når jeg finner en jeg liker.

Settekassen har farfaren til mannen min laget.

den har fått et strøk med lilla maling.

Bordet er fra ikea og har også blitt lilla.

Fra kjøkkenet ser vi ut i liten del av stuen/ forlengelse av kjøkkenet.

Der har vi en søt liten benk.

Veggen der ute skal bli samme farge som den nye hvitfargen på kjøkkenet.

Å verdens fineste lyskrone.

Elsker fontena mi med lys :)



1-2-3 oppussing... KJØKKEN

Vi har kjøpt et gamelt hus.

Det som er med det gamle huset vårt, er at alt er helt.

Ingenting MÅ byttes ut osv...

Men ting er slitt og kjedelig.

Her er bilde av kjøkkenet vårt fra prospektet

Her ser det veldig lyst og fint ut.

Sannheten er at det ikke er lyst i det heletatt.

Kjøkkenet er ikke hvitt men lys bege

Det er skadet i malingen osv...

Her er bilde vi tok av kjøkkenet i det vi flyttet inn

Men NÅ er no more kjedelig.

Her i huset skal malingspannet frem...

Først kjøkkenet, å så skal stua bli hvit senere...



Nytt kjøkken

Vi har et gamelt kjøkken her i huset som er malt.

Det er ikke det værste kjøkkene jeg har sett, men det er slitt og fargeløst.

Det er ikke hvitt og ikke bege og har rett og slett en ubestemmelig farge.

Så vi har bestemt oss for å rett og slett male det.

Siden det er et gamelt kjøkken har vi tenkt å være ølitt vågale med farger osv...

Vi er veldig glad i farger begge to, så det passer fint.

Vi vurderer også å lakke kjøleskapet og oppvaskmaskin siden disse også er gamle.

HER ER VÅR INSPIRASJON:

I dag har jeg (med hjelp fra Ingvild) omøbelert her.

Det ble utrolig koselig.

Skal få tatt bilde av det i morgen når det er lyst.

Hva syntes du om inspirasjonen vår?

Den psykiske reisen etter operasjon #1

Tid for et IKKE ALT ER PERFEKT innlegg igjen.

Denne gangen er det rundt det psykiske etter en slankeoperasjon.

For i denne prosessen skjer det veldig mye med kroppen og det påvirker hvordxan verden ser på deg og hvordan du ser på deg selv.

Man mister kanskje ting man kunne ønske man hadde med seg vider, man mister ting det er veldig bra og miste samtidig som får ting på både godt og vondt.

Så for å kunne si noe om dette, så må jeg kun ta utgangspunkt i meg og mine følelser.

Så da er det nok en gang bare å brette opp armene og starte på begynnelsen.

Jeg var tøffere før.

Ja det er sant jeg var mye tøffere før.

For det var mye viktigere for meg før å være i forkant.

Så ble jeg slankeoperert.

Det naturlige som alle så var at jeg gikk ned i vekt, og i begynnelsen så var det helt uaktuelt for meg å fortelle om operasjonen.

Jeg diskuterte det med de som jeg følte ville komme med positive og negative sider.

Jeg og mannen diskuterte det og det var ikke en lett avgjørelse.

Han var i utgangspunktet ikke positiv til dette.

Grunnen til det var kun pengene.

For det er jo veldig mye penger det er snakk om.

Men jeg googlet og vi leste og ble enige.

Jeg snakket med søsteren min om dette, hun var en viktig brikke for meg mellom dette.

Hun var ikke verken negativ eller positiv, men spurte noen spørsmål.

På den tiden bodde hun sammen med Ingvild en annen god venninne av meg som den gang studerte til sykepleier, som også spurte noen spørsmål.

Etter jeg svarte på spørsmålene var de enig med meg om at det kanskje ikke var så dumt.

Da var tiden inne for å fortelle det til mamma.

Uten noe form for overraskelse var hun litt i overkant positiv.

Informasjonen stoppet der.

Jeg fortalte svigermor og svigerfar at jeg skulle operere, men ikke at jeg skulle ta DEN operasjonen.

Så kom tiden etter.

Tiden da vekten begynte å gå nedover.

Jeg var fortsatt fast bestemt på å ikke fortelle hvem operasjon jeg hadde tatt.

De første 3 månedene var helt forferdelig.

Jeg tekte hele tiden på talla og var så redd for å ikke være innenfor.

30-35% av overvekten vekk i løpet av de 3 første månedene.

Jeg så at vekten gikk nedover og at klærne ble større, men jeg tenkte fortsatt at jeg ikke hadde klart det som var forventet.

Etter 3 måneders kontrollen hvor jeg fikk beskjed om at jeg hadde gått ned 47,7% av overvekten så begynte sinnet å lette og jeg var så glad for at jeg hadde klart det.

I denne perioden var det ingen som sa noen ting til meg om min vektnedgang.

Alle bare smilte og ingen sa NOEN TING.

Det ble nesten litt rar stemning når jeg kom.

Det var liksom en elefant i rommet som ingen ville prate om.

Jeg skjønte ikke dette før min kjære søster påpekte ganske irritert at jeg måtte fortelle om operasjonen.

For det var veldig mange som lurte på om jeg var alvorlig syk.

Jeg tenkte fortsatt at folk fikk tro hva de ville, de hadde på ingen måte noe med det.

Det var ikke før det kom en dame bort til meg og spurte litt diskre om jeg hadde fått kreft for det var bare mennesker som var alvorlig syke som hun kunne tenke seg hadde en slik vektreduksjon.

Det viktig å huske på at jeg nesten hadde halvert vekten min på 3 måneder.

Da var tiden inne for å offentligjøre årsaken til min vektnedgang.

Men ting forandrer seg også på hjemmebane.

Jeg syntes det var helt grusomt at oppmerksomheten fra mannen min forandret seg.

Han ville løfte på meg osv. noe jeg synts var helt grusomt.

Ikke fordi jeg ikke klarte å se at han kunne løfte meg fordi jeg hadde blitt lettere, men fordi jeg tenkte at han syntes jeg var mye penere nå enn det jeg var før.

For vi må vel bare innse at menn er visuelle vesen.

Damer vil ofte (og jeg sier ikke alltid) ha en mann som er snill, god, omtenksom osv.

Menn vil ha en kone som er FIN.

Etter som tiden har gått, så er det helt greit at han syntes jeg er finere nå enn før fordi jeg er sikrere på meg og den forandringen jeg har gått igjennom.

Nå som sykdomsryktene ikke lenger ble tisket og visket om begynte kommentarene å komme.

Det som slet mest på meg var andres kommentarer på hvordan jeg hadde forandret meg.

Det er spesielt 2 episoder som sitter fast i hodet mitt og som jeg fortsatt i dag syntes er kommentarer folk burde spare seg for.

Jeg skjønner at det var ment som et kompliment, men noen kommentarer fortjener å bli silt før de kommer ut munnen.

Første kommentaren kom ca 6 måneder etter operasjon.

Det var en dame som kom bort til meg å sa: Å, kjære tid så pen du har BLITT…

Jeg kunne hatt fiket til henne i det øyeblikket.

Den andre kommentaren kom fra en dame 15 måneder etter operasjonen.

Jeg var på det tidspunktet gravid med Sara.

Vi var i en stor lagerbygning hvor det skulle være et loppemarked.

Dama kom ganske kjapt ut av bakrommet når hun så vi kom og klappet hendene sammen å sa:

Å, jeg kjente deg ikke igjen jeg.

Så snudde hun seg til mannen min å sa: så heldig du er, dette er jo nesten som å få en ny kone det her...

Jeg husker jeg hadde helt vondt inni meg.

Det gjorde noe med måten jeg tenkte på og nå begynte jeg å tenke at tynn og pen var det samme.

Disse tankene ble forsterket av alle positive tilbakemeldinger som jeg ikke hadde fått før.

På en annen side var det deilig å se at klesstørrelsen forandret seg og nå kunne jeg kjøpe de klærne jeg hadde lyst på....

Den psykiske reisen etter operasjon #2 kommer senere

Spennende tid...

På mandag gjorde jeg det som jeg egentlig ikke skulle.

Det som egentlig ikke var med i planen, men åpningstider som er fra 06.00-24.00 og en månedspris på 399 var jeg solgt.

Så jeg brettet opp armene og reiste til åstedet og tegnet et medlemskap.

Ja, jeg meldte meg inn på treningsstudio.

Det er jo nesten ikke til å tro. 

Og ikke et hvem som helst.

Jeg meldte meg inn på dette treningsstudio.

Det er rett på nedsiden av der vi bor, så det er kort vei.

Det er veldig kjekt.

1 min å kjøre og 5 min å gå.

Så nå skal det skje nye ting.

VIRKELIG nye ting.

Jeg skal nemmelig prøve noe jeg aldri har prøvd før.

Og det er ikke bare noe jeg sier.

For i samarbeid med MyLife Trening og Trivsel skal JEG (bloggen) teste ut en av deres personligtrenere.

Det gleder jeg meg veldig til, så her er det bare å følge med.

For dette kommer virkelig til å bli spennende.

Skal i møte med de på mandag, så da blir det mer info.

I dag var jeg nede og testet ut noe av utstyret og tok meg 1 time på tredemølle.

Var veldig stolt av meg selv som klarte å fullføre målet jeg hadde satt meg…

Så nå blir det spennene å se hvordan dette fortsetter.

JEG gleder meg til mandag.

En litt sliten Fru Navestad etter dagens økt:

Har dere prøvd å ha personligtrener før?

Og kunne du tenkt deg å trene på treningsstudio?

Vis du trener, hva trener du?

UKE 2 Gangen, husets velkomstrom

Så har vi kommet til rommet innenfor døren.

Dette er det første rommet gjestene ser når de kommer inn i huset ditt.

1. Rydd vekk alt som ikke hører naturlig til i gangen.

Står det poser der?

Eller andre ting som ikke skal stå der?

2. Ta vekk sommersko, sommerjakker osv.

Det er på tide å innse at høsten/vinteren har kommet.

3. Vask vinduer om du har det, støvsug tepper osv.

Noe som trenger utskiftning?

4. Tørk støv av bilder, nøkkelskap, stikkontakter, lister osv.

Har du forresten ryddet vekk gamle nøkler i nøkkelskapet?

Eller annet rot som samler seg i slike skaper?

5. Rydd opp i kommoder og skap.

Har du ting som ikke blir brukt mer og som bare tar opp plass?

6. Tørk av lampeskjermer og sjekk om det ligger døde fluer i taklampen.

7. Sjekk brannvarsleren!

Brannvarslerbatteribyttedagen er ikke før i desember, men sjekk om batteriet du har der nå virker!

8. Har du brannslokkingsapparat i gangen?

Trenger det en sjekk?

Vet du hvordan du bruker det forresten?

9. Trenger du nye knagger eller hengere sånn at gjestene har et sted å henge jakkene sine?

10. Har du en søndagsmaleflekk som lenge har ventet på å bli malt?

På tide å finne frem malingen.

Gjør ferdig små prosjekter.

11. Hvordan lukter det i gangen?

Svette sko og kattemat?

Kanskje en luftfrisker hadde vært noe?

(Bilde lånt av google)

12. Er du ferdig med alt fra forrige uke?

Husk ting du har skrevet på listen og få det gjort.



Skoleboller

Jeg har alltid slitt med gjærbakst helt til jeg fant min favoritt oppskrift.

Den bruker jeg til å lage kanelsnurrer.

Lager veldig skjeldent bare boller, siden svigermor sine er de BESTE.

Så når jeg lager gjærbakst er det kanelsnurrer eller skoleboller.

Forige lørdag snakket søskenbarnet til mannen min om hennes veldig gode skoleboller, og jeg fikk så innmarig lyst på.

Å når jeg bestemte meg for å bake, så fant jeg ikke oppskriften min.

Ble helt fortvilet, for det er jo den eneste jeg klarer.

Jeg sente henne meldig og tenkte jeg skulle friste lykken med å prøve hennes oppskrift.

Men før jeg rakk å få den fant jeg en annen oppskrift i et gjærbakst hefte jeg har fått i et ukeblad en gang.

Den så veldig god ut, og var litt annerledes enn de gjærbakstene jeg har vært borti tidligere.

Jeg hevet bollene først 30 minutter, og la i vaniljekrem og lot de heve videre i 30 minutter til.

Jeg bruker alltid vann i gjærbaksten, for jeg tåler ikke melk.

Ingen merker det, og syntes alltid gjærbaksten er god...

Begge deigene er veldig raske og lette å lage. 

Ta frem bakeutstyret, og LYKKE TIL.

GI MEG GJERNE TILBAKEMELDING VIS DU PRØVER UT  EN AV DISSE ELLER BEGGE...

Å være sterk...

Å være sterk er ikke

å aldri falle

å alltid vite

å alltid kunne

 

Å være sterk er ikke

å alltid orke le

å hoppe høyest

eller ville mest

 

Å være sterk er ikke

å løfte tyngst

å komme lengst

eller alltid lykkes

 

Å være sterk er

å se livet som det er!

å akseptere dets kraft

å ta del i det.

 

Å falle til bunnen

slå seg hardt

og komme igjen.

 

Å være sterk er

å våge å håpe

når ens tro er som svakest.

 

Å være sterk er

å våge se et lys i mørket

og å alltid kjempe

for å nå dit...

(alle bildene er lånt av google)

Klar, ferdig, TREN...

Mange snakker om at bloggverden er den perfekte siden av livet, men her hos Monica’s liv tar vi med alle sidene av livet.

Nå er det over 3 ½ år siden jeg ble slankeoperert.

Og det har vært en tøff vei frem til i dag.

Vekt nedgangen i seg selv har ikke vært så tøff, men svangerskapene jeg har hatt har vært det.

Jeg ble gravid 9 måneder etter operasjon noe som man absolutt ikke burde.

Det er anbefalt å vente 2 år før man blir gravid etter operasjon.

Jeg var veldig mye syk i begge svangerskapene, men ingen kan si med sikkerhet hva det kommer av. Og sjansen er stor for at jeg hadde vært like syk enten jeg var operert eller ikke.

Det eneste jeg vet med sikkerhet er at uten den operasjonen ville jeg ikke hatt mine to nydelige barn i dag. I denne perioden med svangerskap var det bare om å gjøre at jeg spiste noe.

Nå 3 ½ år senere er det starten på en ny livsendrene livsstil.

Jeg må begynne å trene.

Ikke bare litt, men ganske så mye.

Dette må selvfølgelig trappes opp.

Jeg har startet med 30 min på sykkelen etterfulgt av styrkeøvelser for mage og rygg i 15 min og 15 min til å strekke skikkelig ut.

Altså 1 time 2 ganger i uka.

Målet er ikke å bli skarp tynn for jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut, men målet er å bli stram og sterk i kroppen.

Nå blir jeg fort sliten.

Når man ikke har beveget kroppen sin noe på 3 år, så har man ikke så mye muskler igjen.

Disse musklene må bygges opp fra bånd.

Slankeoperasjon er ikke en magisk kur.

Det er verktøyet også er det opp til deg å bruke det på rett måte.

Nå har jeg kommet til den kipe delen.

Og for meg vil det si at jeg ikke kan spise som jeg vil lenger, men jeg må virkelig ta i et tak.

Jeg gikk ikke ned på samme måte etter Isak, så nå har jeg 9 kilo overvekt.

Disse kiloene SKAL bort.

Vær gjerne med å heie meg frem, det trenger alle :o)

Også er spørsmålet, vil dere følge meg på veie?

Å vis ja, hva vil dere vite?



Sykdommen...

...har inntatt huset.

Mann og barn er rammet.

Det er feber, oppkast og hoste.

Sara har fått medisin av lege, de andre får klare seg på det apoteket har å tilby.

Å i dag når jeg var innom apoteket for påfyll og henting av resept kom jeg over ukens tilbud på

ditt apotek.

En fantastisk liten sak...

(bildet lånt av google)

Mother's Touch.

Den er til å måle feberen med.

Sara spenner hele kroppen når vi skal måle feberen eller sette stikkpille.

Det er litt bedre med febermåleren til øret.

Hun griner, men klarer å sitte stille.

Isak derimot HYLER og kaster hodet alle veier.

Mother's Touch fester du på fingeren din og holder innatt pannen til barnet.

Den er like nøyaktig som den man måler i øret med.

man måler feberen også legger man på 0,5.

Den ensete gangen du ikke trenger å legge på 0,5 er når du måler feberen i endetarmen.

Det er 40% på denne på ditt apotek ut uken.

ANBEFALES!!!

Dette er ikke et sponset innlegg



Vil ligne på mamma

Sara er veldig opptatt av at hun skal ligne på mammaen sin om dagen.

Hun er en jente med vilje og på søsdag skulle hun ha på seg kjole.

Men hun likte ingen av kjolene hun hadde (av de som hun fikk lov å ha på) så hun ville ikke kle på seg.

Så da gikk jeg å kledde på meg selv.

Hu satt å sa på at jeg kledde på meg, å så sa hun at hun skulle gå ned til pappa.

Det gjorde hun, men på vei ned gikk hun innom rommet sitt og fant frem klær.

Hun fikk jakke av meg når jeg kom hjem fra London, og den var en stor hit.

Å i går skulle hun ha den på når mamma hadde nesten samme...

Far og sønn var også røde i klærne på søndag, så da var vi familien RØD...

Besse tok frem kamera, og Sara fikk låne det gamle som har gått i stykker.

Dt var selvfølgelig VELDIG moro.

MIN VAKRE FAMILIE, SOM JEG ER SÅ VELDIG GLAD I.

Er deres barn opptatt av herming?