...startes hele tiden.
Det er det som er så spennende med livet.
Noen ganger tar finner man veier man ikke ante fantes og noen ganger helt ut av intet ligger veiene man har ønsket å finne rett forann deg.
Vi har opplevd begge deler, både omveier og snarveier.
Det er ca. 1 år siden vi overtok dette huset og flyttet inn.
Vi hadde lett lenge etter et hus og endelig fant vi et hus som passet oss.
Det er gamelt og må pusses opp, men det har sjel og vi har tenkt å brette opp armene litt etter litt.
Vi overtok huset 15. november og malte alle rom i huset, det var billig og greit frem til vi skal ta fatt på de tingene vi vil gjøre.
Nå er det også 1 år siden vi avsluttet vårt siste sammarbeid med barnevernet som fosterhjem.
Sammarbeidet ble avsluttet samtidig som vi flyttet.
Vi har vært besøkshjem/avlastningshjem i 6 år og har tilsammen hatt 9 barn i besøkshjem og 1 fosterbarn.
De har vært i aldrene 18 måneder til 15 år.
Nå har det vært meg, mannen og våre to barn som har vært her i det nye huset og dette er den plassen det ikke har bodd noen fra barnevernet i små eller store perioder.
Vi har hatt et år med noen utfordringer, men nå er vi er på beina igjen og da begynner hjertene våre å banke for saker som vi mener er viktige.
Mange har mye negativt å si om barnevernet.
Mye er sant og mye er ikke sant, men for oss spiller ikke dette noen rolle.
Det som er viktig er at selv om ikke alltid systemet fungerer slik det skal så skal ikke vi som mennesker slutte å bry oss.
Det er kjempe flott med alle de som drar ut i den vide verden å for å hjelpe andre, men vår hjertesak ligger her hjemme i Norget- landet vi bor i.
Hos oss ligger barnevernet nær våre hjerter.
Det å tilby et sikket sted for barn og unge som ikke har dette i livet sitt.
Og denne gangen er det et nytt oppdrag som står for tur.
Vi skal bli ressurshjem.
Det er for ungdom som trenger et sted å bo på frivillig basis frem til de har fullførtskolen/ blir myndige.
Vi gleder oss, og dette blir spennende...
Det nye kapittelet starter på fredag!
bildet lånt av google
