Håpet kommer og håpet går

Etter mange nedturer og behandlinger som ikke virket, var vi ganske motløse.

Vi bare tok avstand og ble egentlig bare sittende å se på at verden gikk videre mens vi la planer.

Planer som strakk seg i alle mulige retninger, men som alle var reelle for oss.

Skulle vi gå mer på skole, skulle vi ta drømme utdannelsen, flytte på oss.

Men det å bli foreldre var det som var sterkest i oss.

Etter som tiden gikk kom jeg over flere og flere som hadde benyttet seg av privatklinikk.

Gnisten og håpet kom tilbake og vi fattet friskt mot.

Leste om kostnader, og muligheter og bestemte oss for å ringe en privatklinikk.

Vi ble tipset om Aleris sykehus i Oslo som ligger 2 ½ times kjøring fra her vi bor.

Vi ringte inn og fikk time ganske raskt.

Vi ble møtt av en veldig hyggelig lege og han gikk igjennom alt av behandlinger og sa at veien for oss å gå var egg modning sprøyter.

Sprøytene skulle settes hver dag og vi skulle komme tilbake 2 uker senere.

Vi reiste spente hjem med sprøyter i posen og gjorde som legen sa.

2 uker senere var vi tilbake på kontoret og han tok en ultralyd, neste skritt da var å trappe opp dosen på sprøytene og tilbake om 2 uker igjen.

Neste gang vi kom var det 3 egg som var ganske store 2 litt større enn det ene, nå skulle ikke dosen økes og vi skulle tilbake om 1 uke igjen.

Når vi kom inn da var det klart for neste steg i prosessen.

Eggløsning sprøyte.

Lage en baby og en hjemme test 4 uker senere.

Testen var positiv og gleden var stor.

Dette var en spennende tid, vi kunne jo risikere at alle eggene festet seg.

Sjansen er jo også der for at eggene deler seg 2 ganger, så det kunne blitt mange barn.

Etter positiv test skulle vi komme tilbake 2 uker senere for en tidlig ultralyd og satte nesa mot Oslo og fikk sett en liten peanøtt på skjermen.

Vi skulle da komme tilbake 2 uker senere for kontroll.

Vi tillot oss at håpet gikk over til glede, noe vi kom til å angre på, for når vi kom tilbake og fikk sett den lille i magen var det ingen hjertelyd å finne.

Beskjeden ble tatt i mot tungt og vi fikk med enn sykehusinnleggelse til utskrapning i bagasjen.

Så da var det bare å kjøre hjem og vente på morgendagen…

Håpet kommer og håpet går.

Bilder lånt av google

Så til slutt, til alle dere som leser bloggen, men som ikke er medlem av facebook siden.

Bli gjerne medlem der, da får dere oppdateringer fra hverdagen vår som jeg ikke skriver om på bloggen og link hver gang jeg poster nytt innlegg.

14 følgere til så har bloggen 350 følgere, det hadde vært moro :)