4 år etter...

Jeg er IKKE ny operert lenger, det er virkelig noen dager hvor det slår meg mer enn andre.

Jeg har seilt på en bølge når det gjelder vekt nedgangen, selv om det har vært tøffe år i forbinnelse med graviditeter så har operasjonen ikke vært til noe hinder.

Operasjonen har vært super for meg.

Jeg har fått to nydelige barn og har redusert vekten min betraktelig.

Ble så glad når veldig mange av PCOS problemene forsvant og så virkelig lys i enden av tunnelen.

2 år etter operasjonen hadde det skjedd mye.

Jeg hadde fått Sara Lovise som ble oppkalt etter min høyt elskede Oldemor, og jeg hadde hatt en bukplastikk.

Når jeg rundet det 3. året laget jeg et bilde innlegg med bilder måned for måned i 3 år.

Og oppsumerte også kort det siste året med bilder

Jeg hadde nå også fått lille Isak Lorang som er oppkalt etter verdens beste pappa og Oldefar.

Magen ble vist frem etter 2 operasjoner og 2 svangerskap.

(gjenom resten av innlegget kommer jeg til å bruke bilder fra vi var i london, så dere kan se hvordan jeg ser ut i dag.

Bildene er tatt av alle jentene som var med på turen, blant de var Rebekka)

Nå 4 år senere er ikke ting en dans på roser lenger, og mine PCOS symtomer har virkelig blusset opp det siste året, vekten har økt og nå er det virkelig tid for å satte seg ned med Aleris og se på hva som kan gjøres.

Når jeg sier at vekten har økt betyr ikke det på noe måte at jeg har blitt overvektig igjen eller at jeg har fått panikk, men det betyr at det er på tide å ta tak i problemet å se hva som kan gjøres for at det ikke skal bli værre.

Jeg trener, men det er jo et kjent problem at når man har PCOS så man trene hardere enn andre for å få samme resultat.

Jeg har fått time på Aleris til torsdag sammen med en ernæringsfysiolog for å se hva vi må justere på og eventeuelt om jeg må bygynne på noen medisiner som foreksempel Metformin.

Dette kommer ikke som noe sjokk, for vi var forbredt på at dette kunne skje, men vi håpet jo selvfølgelig at det IKKE skulle skje.

Men nå når problemet først er her, er det bare å brette opp armene.

Hard things take time to do.
Impossible things take a little longer.
I have not failed.
I've just found 10,000 ways that won't work.

Jeg tenker at jeg skal komme igjennom dette også, også er det bare opp til meg å finne den best mulige løsningen i sammarbeid med legene.

Regner med at jeg ikke er den eneste som har opplevd dette.

Utfordringene som kommer nå 4 år senere er annerledes, og ne begynner for meg den virkelige jobben med å holde vekten nede.

Jeg har ikke et tall på vekta som det er viktig å nå, men jeg ønsker å være strammere og få inn et kosthold som ikke jobber i mot meg.

Legen var innom Lavkarbo, men jeg tror på en måte at det er lavkarbo, lavfett som må til her.

Håper virkelig de har et svar på hvem vei jeg må gå kostholdsmessig, så det ikke spinner ut av kontroll igjen.

Jeg vil fortsatt si at operasjonen har vært vellykket, og mye bra har kommet ut av at jeg tok den.

Jeg angrer virkelig IKKE en dag på den avgjørelsen.

PCOS'en er bare et annet hinder på veien som jeg må klatre over.

Det er litt uvirkelig også at det har gått 4 år alt.

Det er litt uvirkelig hva som har skjedd også på disse årene.

Jeg var veldig tynn på det tynneste og tanken er ikke at jeg MÅ være den vekta for at operasjonen skal være vellykket.

Det som jeg ikke liker nå er at vekta sakte men sikket siger oppover, og den utviklingen liker jeg ikke.

Målet er å finne en løsning så den stopper opp.

Vis det er noen andre som har vært i samme situasjon vil jeg gjerne høre om det og tar i mot tips.

Bildene viser hvordan jeg ser ut i dag.

Kom gjerne med tilbakemeldinger og dine meninger.