Beretninger om begynnelser…

…Fikk mammahjertet til verke og for første gang rant begeret over.

De er ikke engler, men de ligner

Observasjonsposten for gravide ved Oslo universitetssykehus holdt på å bli mitt «hjem» en liten periode også.

Siden det var så mange problemer i svangerskapene mine så var det veldig mye ekstra.

Jeg ville se serien mest fordi jeg tenkte at der skulle jo jeg vært også.

Men kjære vene.

Alle følelser jeg hadde i svangerskapet kom bare skyllende over meg.

All fortvilelse av å ikke kunne gjøre noe med situasjonen og føle seg sliten og lei.

Jeg stri gråt.

Først av at jeg kjente meg igjen i følelsene til den ene dama, bortsett fra at jeg gråt IKKE når jeg var gravid. Jeg turte ikke.

Jeg var redd at vis jeg begynte å gråte kom jeg aldri til å slutte.

Jeg gråt ikke i svangerskapet, jeg gråt ikke når alle andre var bekymret, jeg gråt ikke under fødsel.

Jeg gråt ikke.

På det verste var jeg så utslitt at jeg tenkte at det var det samme med alt, og hvordan det skulle gå med Ruska og mannen vis det ikke gikk bra med meg og gutten i magen.

Jeg tenkte mer på menneskene rundt meg når jeg gikk med Isak enn med Sara for da tenkte jeg på Sara og hvem hun hadde vis hun ikke hadde meg.

Ja, jeg var så langt nede.

Og når jeg satt her og så på Beretninger fra begynnelsen tok jeg alle mine tidligere bekymringer, smerter og vonde tanker frem fra den lukkede døra i hjertet og lot alle tårer bare renne…

Også gråt jeg jo av det vi «alle» gråt av.

Den døde tvillingen.

Et svangerskap med en frisk og en død tvilling i magen.

En fødsel hvor du vet at du skal føde et friskt og et dødt barn.

Også begravelsen til et bittelite barn som døde i magen.

Å, som jeg gråt.

Å, så takknemlig jeg var for mine to små som både er friske og som lever.

Ingen måtte ligge i kuvøse eller noen andre spesialtiltak bortsett fra litt sol.

Isak hadde litt gulsot, men det var det.

Mange spør om min sterke relasjon til Ingvild.

De fleste vet jo at hun var mye her når jeg var gravid, men hun passet meg, passet Sara og lot Kjetil få muligheten til å puste ut og gjøre noe annet enn å passe på oss.

Noe han virkelig trengte.

Hun er en av de menneskene som ungene er aller mest glad i i tillegg til oss som foreldre.

Så her kommer en snag som jeg syntes beskriver vårt vennskap.

"Soldier"

La da da da da da, la da da da da [x2]

Where did all the people go?

They got scared when the lights went low.

I'll get you through it nice and slow,

When the world's spinning out of control.

Afraid of what they might lose

Might get scraped or they might get bruised.

You could beg them, what's the use?

That's why it's called a moment of truth

I'll get it if you need it,

I'll search if you don't see it,

You're thirsty, I'll be rain,

You get hurt, I'll take your pain.

I know you don't believe it,

But I said it and I still mean it,

When you heard what I told you,

When you get worried I'll be your soldier.

Funny when times get hard,

At the last moment when you're supposed to charge,

Always on the longest yard,

Oh, they feel their feet getting cold.

Hiding here, hiding there,

Find them underneath the stairs,

People hiding everywhere,

Trying to be still like a stone.

I'll get it if you need it,

I'll search if you can't see it,

You're thirsty, I'll be rain,

You get hurt, I'll take your pain.

I know you don't believe it,

But I said it and I still mean it,

When you heard what I told you,

When you get worried I'll be your soldier.

My aim is so true,

I wanna show you,

I'll try forever,

I'm never gonna say "surrender".

I'll get it if you need it,

I'll search if you can't see it,

You're thirsty, I'll be rain,

You get hurt, I'll take your pain.

I know you don't believe it,

But I said it and I still mean it,

When you heard what I told you,

When you get worried I'll be your soldier.

I'll be your soldier

Well I'll be, oh I'll be your soldier

I'll be your soldier

I'll be your soldier