Du føler det du tenker.

Dette innlegget er ikke noe fasit, men bare et innlegg som kanskje kan være til inspirasjon eller en tankevei du ikke har gått før.

Noen dager når jeg våkner så kjenner jeg med alle cm i kroppen at dette kommer til å bli en utfordrende dag.

Det er et ork å stå opp, sveisen blir feil uansett hva du gjør og til og med maskaraen er en prøvelse den dagen.

Det beste er å gå for et antrekk jeg vet jeg liker og som funker men det også blir feil.

Dagen er feil.

Er det bare jeg som har vært der?

Nei det tror jeg ikke, det er en sånn dag som vi alle har vært borti.

Så vis jeg klarer å tenke klart den dagen så tar jeg tak i meg selv og sier: skjerp deg, det kunne vært verre. Og er jeg heldig med min egen peptalk klarer jeg å snu dagen.

Tenk positivt og det positive gror.

Det er noe de fleste av oss kan gjenkjenne oss i og være enige i.

Men så kan man møte andre utfordringer som er vanskelige og som fjør at du får den klumpen i magen eller stikket i bryste.

Tro meg jeg har vært der.

Og etter mange år med en ødeleggende tankegang så sa jeg til meg selv.

Monica Navestad du føler det du tenker.

Vis noen slenger en kommentar om deg som er sårende så kan du velge 1 av 2 tankeganger.

Enten kan du tenke: hvorfor sier den personen det om meg, det menneske kjenner meg jo ikke og vet jo ikke så mye om meg.

Du henger deg opp i det og begynner en ødeleggende prosess hvor du begynner å tenke på hva som er galt med deg osv.

ELLER du kan tenke: vet du hva det er i grunn det samme hva den personen sier om meg, det menneske kjenner virkelig ikke meg godt nok.

Hadde den personen kjent meg hadde den jo aldri sakt noe sånt.

Da tar du et oppgjør med det der og da.

For det er faktisk kun fra de aller næreste vennene eller familien du kan få kritikk på din oppførsel og la det bety noe.

Mennesker som virkelig kjenner deg og som ser deg i det daglige som påpeker din oppførsel er det verdt å lytte til.

Velg hvem mennesker det betyr noe for deg at sier ting.

Det sparer deg for mange unødvendige negative følelser.

De andre som kommer med kommentarer da kan du bare la prelle av deg.

For vis dine næreste ikke mener det samme er det mest sannsynlig ikke riktig.

Er du usikker kan du jo spørre den du har nærest om de også oppfatter deg på den måten.

Du føler det du tenker.

Tenker du at dette bryr jeg meg ikke noe om, vil du heller ikke føle på det.

Vis du tenker at det beste jeg kan gjøre ar mitt aller beste, ja da vil du føle deg tryggere i det du gjør.

Vis du tenker at du klarer en ting, vil du føle et større pågangsmot.

Du føler det du tenker.

Jeg mener at du kan styre følelsene dine med tankene dine.

Ikke la følelsene styre tankene dine.

Da blir det fort kaos.

Man kan være et følelses menneske men alikevell styre følelsene sine med tankene.

Eksempel: du kaster deg ikke ut i alle mulige utbrudd i alle settinger.

Du venter med utbuddet til du kommer sammen med mennesker du føler deg trygg på.

Hva med å bruke den tiden i mellom til å sortere tankene, sjangsen for at ting ikke var så ille alikevell er stor. Tenker du at dette bare er tull, og at du føler det du føler og det er ikke noe du kan kontrollere?

Gi det et forsøk da vel.

Kanskje du blir overasket?

Du føler det du tenker.

Jeg mener det.