Du og din kjære har bestemt dere for at tiden har kommet for
å bli foreldre.
Gleden er stor, tiden er inne og nå skal man gjøre det som ALLE
andre gjør.
Nemlig å bli mamma og pappa.
Sånn var det for oss.
Så forstår man
at ønskebarnet ikke kommer, men i begynnelsen fatter man friskt mot og tenker
at jaja, mange sliter litt.
Man tenker på p-piller man har gått på og finner en
logisk forklaring.
Så plutselig slår det deg at dette kommer til å bli en
lenger vei enn det man i utgangspunktet trodde.
Å det er da det skjer.
Man ser
det overalt, det er ikke en plass det ikke finnes.
På butikken, på venterom, på
bussen uansett.
Man kan ikke unngå å se de gravide magene.
Det ulmer av de.
Å så
begynner man å tenke.
Hvorfor blir hun mamma og ikke jeg?
Å etter en stund
gleder man seg ikke lenger over andres svangerskap.
Man kjenner faktisk at
sjalusien stikker i deg.
ALLE andre bortsett fra deg. Så ubeskrivelig
urettferdig.
Mitt tips, er å ta deg i det.
IKKE kjenn på de følelsene.
J
obb deg mellom de, for de vil følge deg og ikke være til hjelp i den fasen man
er.
Sjalusi fører ikke med seg noe godt.
En dag er det du som bærer på gaven,
enten den ligger i magen eller sitter på armen.
Da vil mange glede seg med deg.
3 kommentarer:
så sant så sant...
Så fint du skildrer noe som er vanskelig for mange. Jeg tror vi er mange som kan kjenne oss igjen. Noen tror dessverre at barn kan bestilles og noen som har barn, skulle på den annen side, aldri hatt dem. Takk for at du kommer med gode råd til dem som går gjennom dette akkurat nå. . Selv kjente jeg meg igjen i det du skriver om å gå og vente og vente - og se alle de som blir gravide og får barn rundt meg. Til slutt gjør det bare vondt - helt til drømmen oppfylles på et vis likevel til slutt. Håper du har hatt en god start på uken. God klem til deg :)
Takk for kommentar og ikke minst for at du deler av deg. DU er bra :)
Legg inn en kommentar