Savner lillegutt som ligger på sykehuset.

I natt ble den nydelige gutten vår lagt inn på sykehus.

Han har hatt høy feber siden lørdag og hadde sin første feberkrampe på lørdag.

Sara har også hatt det, men disse var annerledes.

På mandag hadde han 4 kramper i løpet av dagen og den lengste varte i over 3 1/2  minutt.

Paracet hadde lite effekt og feberen forble høy, så vi tok kontakt med legevakta for å høre hva vi skulle gjøre.

De ville ha oss inn med en gang og etter lytting, blodprøver og en tlf til vakthavende lege ble vi sendt til sykehuset.

Ingvild som er den beste i verden kom ned hit og passet de to som ble hjemme, så satte vi kursen mot sykehuset.

Den nydelige gutten vår var så varm og sliten og de målte tempen hans til 40,9 satte inn en veneflon og la han inn.

Han hadde ikke hatt urin eller avføring på 2 døgn, så her var det om å gjøre å få i han væske.

Siden det var så mange kramper så er de bekymret for epilepsi, så i dag har de hatt registrering av hjernen.

Jeg dro hjem til Ruska mi og tenåringen i dag, mens mannen ble på sykehuset sammen med gutten vår, så håper vi på flere svar i morgen.

Skulle gjerne hatt evnen til å dele meg i 2 på slike dager.

Den følelsen som er vanskeligst er dårlig samvittighet.

Det er vel heller ingen følelse som blir sterkere en den etter man blir mamma.

Dårlig samvittighet for at jeg dro fra Isak på sykehuset, selv om jeg vet at han har det bra sammen med pappaen sin.

Dårlig samvittighet ovenfor pappaen som sitter der oppe alene.

Dårlig samvittighet for Sara som nok en gang opplever at mamma bare blir borte over natta.

Dårlig samvittighet ovenfor tenåringen som nettopp har kommet i hus.

Men når saken ble vurdert var det beste for Sara at jeg kom hjem så ikek jeg nok en gang skulle plutselig bli borte, for det var det mye av i svangerskapet med Isak og det har hun reagert veldig på.

Og for Tenåringen var det også godt at mor i huset kom hjem.

Og lillegutt er selvfølgelig veldig glad i pappa og har det fint sammen med han.

Når jeg kom hjem hadde ungene vært hos mamma, og jeg fikk store klemmer når jeg kom hjem.

Det er hverdagslykke midt oppi det hele.

Alle ønsker å bli satt pris på og savnet, og det føles ekstra godt når det av dine egene.

Enten det er din egen 2,5 åring eller en lånt tenåring.

Jeg savner lillegutt, mest fordi jeg ikke har full oversikt, også savner jeg jo pappaen hans også.

(p.s: i dag kom objektivene jeg bestilte på lørdag.)

Ha en fin kveld videre alle sammen.