Rydde kjøkken, rydde gangen, rydde stua, rydde badet, rydde
rommene, JEG rydder ALT.
Noen ganger så lurer jeg på hvorfor i huleste mannen
ikke ser det rotet som jeg ser.
Det ligger jo IN YOU’RE FACE hele tide.
Det kan
da ikke være så himla vanskelig.
Asså står det oppvask på benken så er det rot.
Ligger skoa slengt, ja så er det rot også.
Det er akkurat som om det FORMERER
seg.
Og noen dager så klarer jeg å overse det og bare rydde det selv.
Mens andre
dager er det så fjæra bruser som på en illsint Påfugl. Og når først urimeligheten
slår inn, så gjør den ikke det halvveis.
Den slår inn skikkelig.
Setninger som:
jeg må gjøre alt jeg.
Eller: Tenk vis bare noen andre også kunne løfta en
finger…
Kjære tid det kan da ikke være så vanskelig å bare rydde opp etter seg
selv med en gang vel, asså jeg klarer det jo…!!!
Å, mannen hva gjør han?
Jo
sitter like herlig og rolig i sofaen å kikker vekselsvis på meg og tv.
Å sier:
Ja det hadde vært fint, du er flink du.
Å fjæra bruser ennå mer, for det verste
som finnes er en rolig mann, når en selv bruser med fjæra.
Vis urimeligheten da
fra før var på nivå 5-6 så kan du være sikker på at den bare øker og da stopper
den ikke opp på veien.
NEIDA, da går den RETT til 10.
Og i hetens øyeblikk så
er det jo en mulighet for at man for eksempel sier noe så tåpelig som:
Vis ikke
klærne blir lagt i skittentøyskurven gidder IKKE jeg å vaske klær.
Da får de
bare ligge der.
Det funket litt og det er en bitte liten mulighet for at jeg
lot klærne ligge og lukket øynene å så på at haugen vokste både i høyden og
bredden.
For når en av oss er rolig som skjæra på tunet så er det jo en mulighet
for at den andre er langsint. Mannen som er roligheten selv ble ikke noe særlig
stresset av dette, for han hadde jo arbeidsbukser, så gadd ikke jeg å vaske så
kunne jo bare han gå i klærne fra jobben.
Jeg viste ikke om jeg skulle le eller
grine når han da kom hjem med en H&M pose i hånden og jeg lurte på hva i
alle dager han hadde der og han svarer med et smil om munnen:
Nye boxere og
sokker!
Det er da man skjønner at urimeligheten har gått for langt og at mannen
uansett hva det er mulighet for at jeg skulle finne på i hetens øyeblikk er og
blir ROLIG!.
Vi må bare innrømme det damer, i alle fall jeg, at standarden kan
til tider være bitte litt høy og at de fleste menn faktisk bidrar i heimen.
Vi får
nok bare innse at menn er menn og kvinner er kvinner.
Er det ikke akkurat derfor
det er så godt å være to?
To med forskjellige synsvinkler?
En til å styre og en
til ro ned.
Nei, jeg er glad vi er ulike når alt kommer til alt.
For hadde vi
vært like hadde dette huset stått på hodet.
6 kommentarer:
Det er ikke lett det der, ikke når temperaturen er høy, for det ville vært mye bedre om han så og gjorde det man selv har tenkt at han burde. Vi ser gjerne bare det han ikke gjør, ikke alt han faktisk gjør, eller bidrar med.
Da er det jammen meg godt at roen finner plassen igjen og en bedre ser den andres bidrag.
Jeg tror forresten ikke dette har med kjønn å gjøre, men at vi er forskjellige som mennesker.
~ http://oppsummert.blogspot.no/ ~
Herlig, søte du :) og igjen fikk du frem smilet mitt fordi du beskriver det hele så ærlig. Digger det :) og ja, kjenner meg igjen! Hva er det med menn og rot? ;) de ser det liksom ikke....blir helt sprø jeg og av og til. Men så er det så mye annet som er så bra med dem, da :) Jeg håper du får en skjønn helg, jeg. Mange klemmer til fine deg
Ja... Enig!! :) Det værste som kan skje når du selv føler du bruser med fjærene, er verdens roligte mann, som helst bare er enig! ;-)
Liker den nye versjonen av bloggen din! :)
Blir så glad av at det får frem smilet til mine lesere. Håper du hatt en fin helg :) Nå skal jeg snart få tid til å lese litt blogger jeg også :)
Ja det har nok med kjønn å gjøre, men er som oftest kvinner som klager over mannens mangel på husarbeid hjelp. Og derfor skrev jeg damer :) Takk for at du tok turen hit og la igjen en kommentar. Det gjør meg GLAD!!!!
TUSEN TAKK, nå ble jeg glad. Er alltid litt skummelt å starte på "nytt"
Legg inn en kommentar