onsdag 29. februar 2012

Vil du bli fjong i tøyet?

Når man har gått igjennom et stort vekttap enten det er på den ene eller andre måten er det mange som blir opptatt av klær og mote. Rett og slett fordi at nå akn de virkelig passe inn i klær som de liker.
Den nye utfordringen nå er å finne rett stil.
Stil man liker, men også som passer til kroppen din.

Her er en bilde serie med norske kjendiser, noen har vært på bestkledd listene noen ikke.











Chirag Patel og Jenny Skavland ble kåret til best kledde mann og kvinne av Costume.

Hvem norsk kjendis syntes du kler seg best?
Hva er din klesstil? (legg gjerne med bilde)
Bilder lånt av google

mandag 27. februar 2012

Hyttetur og en glede i mammahjertet..

Det står MAMMALIVET på bloggplanen i dag, så i dag slår jeg 2 fluer i en smekk.
I helga var vi på hyttetur.
Vi er så heldig at både mine foreldre og mannen sine foreldre har hytte.
Det som gjør gleden dobbel er at det er en vinter hytte og en sommer hytte.
Det er i pose og sekk det.
Denne helga var det vinter hytta som sto for tur.
Vi gledet oss, for vi skulle kjøre snøskuter.
Man må det i 20 min for å komme til hytta.
Sara har vært med på det før, men det er så lenge siden at det husker hun ikke noe av.
Hun er litt skeptisk til høye lyder, men når hun fikk sitte mellom mamma og pappa vard et greit å sette seg på skuteren.
Å det var virkelig moro.

Hun sang (noe hun gjør når hun koser seg. Det gjorde jeg også når jeg var liten, og noen ganger tar jeg meg i det å gjøre det nå også) fra vi startet til vi kom opp til hytta.
Isak syntes også livet på skuter var greit og han også nynner når han koser seg.



Når vi kom opp på hytta var det ganske tåkete og sent på ettmiddagen, så det ble til at vi trakk inn.
Men det gjorde ingenting.
Sara var veldig fornøyd med å kunne hjelpe Mommo å vaske opp.


På lørdag var det strålende vær og vi tilbrakte dagen ute i sola.
Sara fikk prøve ski for første gang.
Hun og Ingvild har snakket mye om å gå på ski, og endelig skulle hun få prøve.
Det var virkelig stas og det gikk over all forventning.



Isak syntes det var moro å være ute.
Han fikk aket litt, men etter litt tid var han ganske sliten og frustrert.
Han kan ikke gå ennå, så han ble sliten av å kave rundt i snøen.
Han krabbet opp på plattingen og rygget inn i solveggen.



Til slutt var det nok og da la han seg bare ned.


Lille gutten vår.
Han sier flere ord enn det søstra gjorde på den alderen.
Og ordene som går igjen nå er mhm i steden for ja og ade som betyr hadet også vinker han.

Jeg er selvfølgelig veldig glad i og stolt av ungene mine.
Og vær dag gir de oss store gleder.
Sara med alle sine gode kommentarer og store omsorg.
Isak med gode smil og mange store klemmer.
Jeg er så glad for de to små perfekte menneskene jeg har i livet mitt i dag.
Den som venter på noe godt, venter virkelig ikke forgjeves.
Alle tunge dager, frustrasjon og tårer blekner nå når man våkner til smil, klemmer, gode ord og latter.
De er en stor glede i mammahjertet.


torsdag 23. februar 2012

Jeg vil bli mer lik William

«Alle mennesker bærer et skilt på brystet. Der det står: Make me feel important»

Har du kjent skikkelig etter når noen andre gir deg et kompliment eller snakker fint om deg?
Husker du den følelsen du får inni deg?

For hva gjør det med deg å bli sett.
Jo du vokser på en måte, du blir tryggere neste gang du skal gjøre samme tingen.
Kanskje noen sier noe fint om hvordan klesstil du har, eller digger sveisen din?
Da blir du tryggere på at den kule sveisen funker og at du faktisk rocker klesstilen din.
Du blir glad og positiv, og det gjør noe med hvordan du er mot andre.
Glade og fornøyde mennesker sprer glede.
Jeg elsker koret jeg synger i.
De menneskene har virkelig skjønt det.
De skryter av andre og muntrer opp.
Jeg er så heldig og allerede å få lov til å synge solo i koret.
Dirigenten spurte meg om jeg hadde lyst til å synge og når jeg sa ja, hadde han en sang forslag. Han fikk meg til å føle meg sett og ønsket.
Han made me feel important.
Så var tiden kommet for å synge foran koret.
Det var jo helt greit på øvelse med dirigenten og pianisten, men når jeg skulle synge for første gang for hele koret må jeg si at jeg var veldig nervøs.
Men jeg tenkte at jeg synger som jeg synger, og dirigenten ville jo ha meg som solist, så da er det bare å la det briste eller bære.
Og de snille menneskene i koret var så flotte.
De ga mange positive tilbakemeldinger og gjorde det veldig lett for meg å kose meg når jeg synger.
They made me feel important.
En av damene sa i forkant av vår siste korkonsert at: vi må kose oss.
Sånn som Monica, hun koser seg når hun synger.
JA, jeg stor koser meg.
Kanskje ikke ment som et kompliment, men for meg var det det.
Jeg følte meg sett for den JEG er.
I felt important.
Det er en venn av meg som heter William, han er et stort forbilde for meg når det gjelder å se andre.
Han bor ikke her lenger, så det er ikke så ofte vi ser han, men det er alltid veldig koselig når vi gjør det.
Å se han snakke med andre mennesker er helt fantastisk, for det er få mennesker jeg kjenner som er så oppriktig interessert i andre mennesker som han.
Man kan se det på lang avstand at han bryr seg om det du har å si og virkelig lytter.
Han ser de menneskene han prater med, og er utrolig flink på relasjoner.
Mest sannsynlig vet han ikke selv hvor dyktig han er på det, der for blir han bare ennå bedre.
Han er opptatt av hvordan andre har det og spør ikke bare overfladiske spørsmål.
Han responderer på det den andre personen sier og ser det menneske.
Jeg ELSKER hans måte å se andre på.
Vis jeg kan lære meg å få en liten prosent av hans tilstedeværelse og få andre til å føle seg important på den måten i den graden han klarer, da er jeg virkelig på rett vei.
Det handler om å strekke seg og bli det beste man kan være.
Du fortjener det og mennesker rundt deg fortjener at du er alt du er ment til.
Noen mennesker har gaven til å få andre til å feel important, andre må lære det.
Er du den som må lære det, ja da er det bare å brette opp armene.
Se en du syntes er flink på det og observer.
Lær, strekk deg og bli opptatt av at andre skal føle seg verdifulle sammen med deg.
Jeg har masse å lære og målet er at dette skal komme helt naturlig.
Vi skal ikke se andre mennesker bare for deres skyld, men også for vår egen.
Mennesker som ser andre er positive og imøtekommende mennesker og det kan aldri bli for mange av dem.
«Alle mennesker bærer et skilt på brystet.
Der det står: Make me feel important»



Nyt dagen

Vil ønske alle mine flotte lesere en strålende fin dag i  det fine vinterværert.
Nyt resten av vinterferien for dere som har det.
Til dere andre, ta frem en appelsin og litt kvikklunsj og ta dere tid til å sette dere i en sol vegg og ta en pust i bakken uansett ferie eller ikke...


onsdag 22. februar 2012

Mer bad

Først må jeg vise dere den gamle kommoden som skal bli ny:

 Her er badet ferdig malt på begger, gulvet står igjen, og skal forhåpentligvis males i morgen.

Så vil jeg ønske dere velkommen onn på badet nede.
Det er ikke blitt gjort noe annet der enn å male.

Knagger til badehåndkler med navn.


På skiltet som henger på døra står det:
Dear God if you can't make me thin, make my friends fat:


Skiltet over stellebordet står det:
Motherhood is not for sissis.

Skapdørene har fått nye knagger fra kremmerhuset.
Og et strøk med maling.



tirsdag 21. februar 2012

Badene blir malt

Det badet vi bruker har vi malt for lenge siden, men har aldri fått rotet oss til å male skapdørene.
Hele badet skal jo virkelig pusses opp, men vi skal ta en løft med alle 3 badene når den tid kommer.
Badet oppe har blitt brukt som kott og oppbevaring av vaskeutstyr.
Nå var tiden kommet for å tømme det og gi det noen malingsstrøk.
Så vi kan bruke det .
I kjelleren skal vi lage vaskerom, og det blir veldig deilig.
Men inntil da. MALING.

Badet nede før maling:

Badet/ doen oppe før maling:





Håper dere vil se resultatet.

fredag 17. februar 2012

Små skatter i hjemmet.

Målet mitt er ikke å ha et fint hus som passer inn i en Ikea katalog.
Ingnting negativt om Ikea for jeg har mange ting der i fra.
Men mitt mål er å skape et hjem til min familie.
Et hjem vi kan være oss selv i, slappe av, som er funksjonelt for oss og som gjenspeiler hvem vi er.
Jeg elsker farger, strass og glitter, men jeg vil kompinere den med rene hvite overflater.
Jeg liker gamle møbler med sjel og jeg ELSKER forandring.
Forandring fryder virkelig.
Mannen min syntes vi har et fint hjem og han kryddrer det med sine humoristiske innslag som er veldig han.
Han har på døra inn til badet hent opp en wallsticker av et døsningshode, likt som de man finner i et piratflagg.
Ikke min favoritt, men veldig typisk han.

I dag skal jeg vise dere noen av mine siste funn som er med på å skape hjemmet vårt og gjøre det særegent og veldig oss.
Vi er begge enig om at folk kommer inn her skal de si: Å, så kult jeg hadde aldri tort det eller det kunne ikke jeg hatt, men det er veldig Monica og Kjetil.

I går var jeg i sverige og dro med meg noen skattyer hjem der i fra.
Jeg er helt betatt av butikken indiska. man finner de også på facebook
Finner så mye fint der som virkelig passer min stil.
Jeg fant tå te-lysestaker og puter når jeg var innom butikken deres i går.
Fant selvfølgelig mye mer også, med det var de to tingene som fikk bli med meg hjem.


Når jeg kom hjem i går da, ble jeg så inspirert at jeg berettet opp armene å begynte å forandre litt i heimen.
Te- lysestakene kjepte jeg for å ha hengende over spisestue bordet.




Putene skulle selvfølgelig få plass i sofaen, men før det var tiden kommet til snu litt rundt på de, og resultatet ble slik:





Var innom nille en dag og fikk med meg 2 skatter derifra også.
Så min favoritt skal dere få se nå.


Denne vannkokeren/ tekannen er av porselen og er bare helt nydelig.
Serviset er også fra nille.


Å kanna har fått plass på hylla i kjøkken vinduet.

Vinner

Generatoren trakk lodd nummer 6 og vinneren ble:
BIRGITTE.
Linker til bloggen din på facebook. Jeg har lest bloggen din lenge, du skriver bra og har mange fine tanker :)


Tusen takk for fine ord.
Du er vinneren av et valgritt plagg fra
mycinnamongirl


onsdag 15. februar 2012

Spytt å gå videre

Life is not the shit that happens to you, but the magic you create.
( Livet er ikke alt det vonde som skjer mot deg, men den magien du skaper)
Mannen som sa disse fantastiske ordene var selveste Bob Dylan.

Og ut i fra dette skal jeg skrive mitt første innlegg i etiketten INSPIRASJON.

Ja for vi har alle vært der.
Opplevd perioder i livet som ikke har vært like bra som andre.
Noen i større grad enn andre, men det er en del av det å leve.
Noe er godt og noe er rett og slett ikke til å holde ut.
Så hva gjør vi i de periodene i livet hvor vi føler det bare er motgang.
Jo vi gjør en av to ting.
Det første alternativet er å legge seg ned å krisemaksimere.
For det er vel ingenting vi er så gode på som det.
Hele verden er i mot deg, du har ingen venner, og det er nok til det beste for alle at du bare holder deg hjemme.
Så setter du deg i sofaen i joggebuksa, håret til alle kanter, sminka ligger trygt plassert på badet langt unna deg, for kjære vene er livet på bunn så kan sminka seile sin egen sjø.
Frem med is, brus, sjokolade og si alle fraser du kommer på høyt for deg selv for å rettferdiggjøre din irrasjonelle oppførsel.
Andre ganger i livet opplever du virkelig ting som må jobbes i mellom.
Du trenger kanskje tid til å bearbeide opplevelsen eller til å samle takene rundt det som har skjedd.
Og da skal du ta deg tid til det.
Men min er faring er at du ikke skal kjenne på disse følelsene for lenge.
Kanskje du må sette en tidsfrist?
For til lenger du kjenner på disse vonde følelsene til vanskeligere er det å snu de rundt igjen.
For av ulike årsaker er det virkelig mye lettere å tenke negative tanker og fortsette å ha en negativ tankegang enn det er å tenke positive tanker og opprettholde en positiv tankegang.
For livet handler virkelig ikke om alle de negative utsagnene.
Lev på de positive utsagnene og tilbakemeldingene du får.
For man velger hvem utsagn man vil vektlegge.
Får du ikke nok positive tilbakemeldinger av mennesker rundt deg?
Nei vel, da får man lære seg å si positive ting til seg selv.
Man må skape sin egen lykke og magi.
Vi kan ikke være avhengig av at andre skal bekrefte oss for å utrette noe.
Har du ikke nok mennesker i livet ditt?
Nei vel, da får du gå ut finne noen flere.
Ja men, Monica det er virkelig ikke så enkelt for oss alle sammen.
JO, det er det.
For DU må begynne med å ta et VALG.
Velg å snu det negative om til noe positivt, når det er gjort må du finne ut HVA.
Hva er det som ikke stemmer i livet ditt.
Hva er den tingen som du skulle ønske mest av alt var annerledes?
Skriv det ned, si det høyt eller fortell det til noen du stoler på.
Det kan være drømmen om å utdanne deg mer, eller stifte familie.
Kanskje drømmer du om en kreativ jobb som skuespiller?
Så kommer det vanskelige HVORDAN.
Hvordan kan akkurat du klare det?
Du må ta de grepene du trenger for å snu situasjonene.
Kanskje du har mennesker rundt deg som ikke bygger deg opp, men som bryter deg ned, kanskje du må starte med en ny aktivitet på en ny arena hvor du møter nye mennesker, eller kanskje du rett og slett må se deg om etter en ny jobb.
Uansett må du finne ut hvordan du kan snu ting rundt.
Start livet ditt.
Gå videre fra de vonde tingene.
De er en del av deg, og former den du har blitt i dag, men la de bli liggende igjen og se fremover.
Rett deg i ryggen, si noe fint til deg selv og ha tro på drømmene dine.
Du er ment for noe mer enn det du gjør i dag.
Jeg tror alle mennesker er det.
Uansett skala, alle mennesker betyr noe for andre.
Så gå ut å CREATE  MAGIC.



Godt å være i gang.

Siden jeg har hat så mange år med sykdom, mister jeg helt motet når jeg blir syk.
Å da tenker jeg på sånn vanlig hverdagsyk som forkjøla.
Nå har det gått omgangsyken her i huset og kroppen og hodet blir helt matt.
Da er det deilig å bare kose seg i sofakroken med noen man er glad i.
Det syntes Isak også og sovnet på mammas fang sammen med mamma.
er godt å få den roen og kosen.


Det beste med å komme seg på beina igjen er den følelsen av å være frisk.
Jeg kjenner de kommer strømmende vær gang jeg har vært litt syk, og det er virkelig den beste følelsen i verden.
Så i dag var det bare å sette på annlegget på full guffe å dra frem vaskekluten.
Dans gjør vasking lettere.
Den følelsen av å gjøre det man har lyst til å gjøre, den er god.
Sang er en av mine favoritt ting å drive med.
Jeg elsker virkelig å synge, men det har det blitt lite av de siste 3 årene, men nå har jeg begynt å synge i kor.
Og ble så glad at de allerede nå spurte om jeg ville være solist på den ene sangen.
Å, FY å godt det var å synge igjen.
Få bruke stemmen sin, til å gjøre noe man virkelig elsker.

Så helt til slutt.
I dag var jeg i blomsterbutikken for å kjøpe 2 roser.
Fordi min datter på 2 1/2 år sa at valentines day er en dag man gir blomster til noen man er glad i og hun ville gi blomst til Ingvild og Tante.
Var så gøy å høre samtalen i blomster butikken som var fyllt opp av men som derev å fortalte unnskyldninger for hvorfor de var der.
Og grunnen var selvfølgelig kjæresten.
Jeg er gift med en mann.
Så vi feirer ikke valentines, det anongserte han for meg ganske tidlig i vårt forhold når jeg minte han på at dagen nærmet seg.
Han kikket på meg å sa: Monica vi feirer ikke valentins.
Måtte le litt da.
Mannen min jobber med septikk og driver ikke med fjolleri.
MEN i dag snart 10 år senere kom han for første gang hjem med en blomsterbukett med lilla roser.
Han kjenner kona si, og hun liker lilla.
Han ringte på døra, og Sara løp og Isak krabbet ut for å åpne.
Sara var helt i ekstase når hun så den blomster buketten.
Kjetil som er verdens beste pappa, ga blomstene til si datter å sa vær så god.
Hun kom løpende inn å sa: se jeg har fått kjempe fine blomseter!
Så en bukett gjorde både mor og datter glad!




mandag 13. februar 2012

Håpet kommer og håpet går


Etter mange nedturer og behandlinger som ikke virket, var vi ganske motløse.
Vi bare tok avstand og ble egentlig bare sittende å se på at verden gikk videre mens vi la planer.
Planer som strakk seg i alle mulige retninger, men som alle var reelle for oss.
Skulle vi gå mer på skole, skulle vi ta drømme utdannelsen, flytte på oss.
Men det å bli foreldre var det som var sterkest i oss.
Etter som tiden gikk kom jeg over flere og flere som hadde benyttet seg av privatklinikk.
Gnisten og håpet kom tilbake og vi fattet friskt mot.
Leste om kostnader, og muligheter og bestemte oss for å ringe en privatklinikk.
Vi ble tipset om Aleris sykehus i Oslo som ligger 2 ½ times kjøring fra her vi bor.
Vi ringte inn og fikk time ganske raskt.
Vi ble møtt av en veldig hyggelig lege og han gikk igjennom alt av behandlinger og sa at veien for oss å gå var egg modning sprøyter.
Sprøytene skulle settes hver dag og vi skulle komme tilbake 2 uker senere.
Vi reiste spente hjem med sprøyter i posen og gjorde som legen sa.
2 uker senere var vi tilbake på kontoret og han tok en ultralyd, neste skritt da var å trappe opp dosen på sprøytene og tilbake om 2 uker igjen.
Neste gang vi kom var det 3 egg som var ganske store 2 litt større enn det ene, nå skulle ikke dosen økes og vi skulle tilbake om 1 uke igjen.
Når vi kom inn da var det klart for neste steg i prosessen.
Eggløsning sprøyte.
Lage en baby og en hjemme test 4 uker senere.
Testen var positiv og gleden var stor.
Dette var en spennende tid, vi kunne jo risikere at alle eggene festet seg.
Sjansen er jo også der for at eggene deler seg 2 ganger, så det kunne blitt mange barn.
Etter positiv test skulle vi komme tilbake 2 uker senere for en tidlig ultralyd og satte nesa mot Oslo og fikk sett en liten peanøtt på skjermen.
Vi skulle da komme tilbake 2 uker senere for kontroll.
Vi tillot oss at håpet gikk over til glede, noe vi kom til å angre på, for når vi kom tilbake og fikk sett den lille i magen var det ingen hjertelyd å finne.
Beskjeden ble tatt i mot tungt og vi fikk med enn sykehusinnleggelse til utskrapning i bagasjen.
Så da var det bare å kjøre hjem og vente på morgendagen…

Håpet kommer og håpet går.

Bilder lånt av google


Så til slutt, til alle dere som leser bloggen, men som ikke er medlem av facebook siden.
Bli gjerne medlem der, da får dere oppdateringer fra hverdagen vår som jeg ikke skriver om på bloggen og link hver gang jeg poster nytt innlegg.
14 følgere til så har bloggen 350 følgere, det hadde vært moro :)

 

søndag 12. februar 2012

Ønskebarnet ditt vil komme...

Mine tanker går i dag til alle dere damer der ute som også denne morsdagen sitter uten ønskebarnet sitt i armene.
Alle gratulerer hverandre med morsdagen og forteller om alle de koselige tingene de har gjort sammen med mann og barn.
Husk at din dag VIL komme.
En dag sitter du med ditt ønskebarn i armene på den første morsdagen, og det er en helt spesiell følelse og en dag ingen kan ta fra deg.


Gjør litt ekstra stas på din egen mamma i dag, kanskje vil hun virkelig forstå hvor spesiell denne dagen er for deg den dagen du skal feire for første gang.

Det er jo sånn at de fleste ser på morsdag som en veldig hyggelig dag, men få tenker over hvor mye den egentlig betyr når man er en av de som ufrivillig ikke får feiret den.
Svelg klumpen i halsen, gled deg over andres dag, en dag gleder de seg stort over din dag.
Det er mitt tips.

Som en som ventet i 6 år på det første ønskebarnet, nå er jeg den stolte mor av ikke bare et men to ønskebarn.



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...