Bursdag + Isak oppdatering

I morgen er det jeg som har bursdag, og tradisjonen tro blir det feiret på dagen.

Når mannen hadde bursdag i mars samlet det seg familie og venner her gjennom hele kvelden og det var veldig koselig.

Jeg bakte, pavlova, verdensbeste sjokoladekake og ostekake.

Så det er bare å brette opp armene å bake litt til meg selv også.

Mamma baker iskake for meg til i morgen og det er jeg veldig glad for.

Sjokoladekake er vi veldig glad i, så det blir nok det.

På formiddagen blir det grilling.

Kommer til å bli veldig koselig.

Så litt om lilelgutt.

Han er veldig på bedringens vei, og nå de siste dagene har vi fått i han greit med mat og drikke.

I dag orket han til og med å løpe litt rundt her.



Når mannen jobber kvelden, ommøbelerer kona stua...

I dag har jeg nok en gang flyttet rundt på inventaret.

Jeg er ikke ferdig ennå, så noe oversiktsbilde blir det ikke, men skal vise dere en liten skatt jeg har hatt i hjemmet lenge og som har hengt i gangen.

Nå har skatten blitt tatt inn i varmen og fått plass mellom veggskapet og slagbenken.

Det kom virkelig til sitt rette der.
Bilde fikk jeg i bursdagsgave av familien Mæla.

Min oppskrift på Oreo Cupcakes + kreativ fredagskos til ungene.

Jeg er så glad i cupcakes, jeg er også veldig glad i oreokake.

Og kombinasjonen måtte vel være himmelsk tenkte jeg

Det finnes mange oreo cupcaks oppskrifter på nett og jeg har prøvd å bake fler av de.

Men finner aldri en oppskrift som jeg syntes er god.

For det smaker jo ikke oreokake, og det er jo den smaken jeg er ute etter.

Så i går bestemte jeg meg for å lage en oppskrift som kunne ligne.

Jeg kikket i skuffer og skap og dette var hva jeg kom frem til:

Oreo cupcakes oppskrift:

100g mørk kokesjokolade

2ss kokende vann

200 g saltfritt smør

1,5 dl sukker

2 egg store

1 ts vaniljeessens

100 gr mel

3 ts bakepulver

1 flat ts salt

2dl matfløte

7 oreokjeks

 

200g 15 minutter midt i ovnen.

Glasur:

1 putt kremfløte

200g philadelphiaost

2 ss sukker

7 oreokjeks

SÅNN GJØR DU DEIGEN:

Smelt sjokolade i vannbad sammen med 2 ss kokende vann.

Ha romtemperert smør i bollen til kjøkkenmaskinen sammen med sukker og rør til det er hvitt.

Rør i et og et egg til en gjevn masse.

Ha i vaniljeessens.

Ha i mel, bakepulver og salt.

Ha i matfløte og knuste oreokjeks.

Røren blir ikke veldig flytende, men litt fast.

Legg i former og og stek midt i ovnen.

SÅNN GJØR DU GLASUR:

Pisk føte og sukker til krem.

Ha i osten og rør klumpefri.

Ha i knust kjeks.

Massen blir ganske stiv og blir veldig stilig ved å bare legges på med en spiseskje.

Ha en oreokjeks på toppen for pynt.

Mine kakesmakere som er Ingvild og Kjetil syntes de var gode.
Og de spiste mer enn 1 begge to, så da regener jeg med at det ikke bare var tomme ord.

Så over til
KREATIV FREDAGSKOS TIL UNGENE.

Noen ganger når man har små barn er det vaskelig å lage noe som alle syntes er godt OG spennende.
Man kan fort bli lei av den samme maten, og på fredag og lørdag er det deilig å kose kose seg med litt mer spennende mat.
Vi har ofte lagd tilbehør som alle kan spise og heller laget kjøtt/fisk til voksene og en annen type til barna.
En ting ungene her syntes er moro er pølsedyr.
Server de til både stappe, stekte poteter, ris osv
De er morsome å se på, det blir gøy å spise også er det jo en barnefavoritt.
Disse er en hit her hos oss, kanskje de er noe for deres hjem også?

SÅNN GJØR DU:
Sett på en kjele med vann og ha i litt salt.
(bruk gjerne pølsebuljong)
Del pølsene i passe store biter.
Del spagetti i to.
Stikk spagetti i pølsebitene.
Ha i så mye spagetti du ønsker.
Legg de så i kokende vann til spagettien er myk.

Så til slutt et lite gullkorn fra Ruska:

Sara:

Mamma, kan Ina komme på besøk til meg?

Jeg:

Ja men ikke nå, for nå er det kvelden.

Nå er klokka 7, så nå skal vi sove.

Sara:

Å, typisk asså.

Jeg får aldri lov til noen ting jeg...

Ha en strålende frdag og helg folkens.

Hva syntes dere om måten jeg viser frem bildene nå?

Mitt kjøkken er lastet med...

...CUPCAKES...

Men før jeg skriver mer om det så vil jeg bare fortelle dere at jeg kommer til å ta en pause fra BLOGGDAGENE.

Kjenner meg litt tom og sliten om dagen så derfor kommer jeg heller til å blogge når jeg vil og om lette og enkle ting.

kan hende jeg slår til innimellom, men i første om gang blir det mer innlegg som har preget den siste uken.

Håper dere vil fortsette og følge meg selv om jeg det blir en pause fra de litt tyngere temaene.

Så over til dagens innlegg.

Jeg elsker cupcakes, både å spise og som interiør.

Når jeg malet kjøkkenet turkist, var det ikke noe tvil om hva som skulle være innredningen, mange cupcakes ting.

Fat, klokke, bokser, kokebøker osv...

Her kommer noen detalje bilder far kjøkkenet:

Kjøkkenet er fargerikt og sukkersøtt, og helt annerledes enn resten av huset.



Nye linser, Isak og middagstips

I går kom de nye linsene til kameraet i posten.

Jeg bestilte de på lørsag og allerede i går fikk jeg en hente melding.

Har ikke fått testet de så mye siden det har vært ganske mye å gjøre her i dag, men testet litt tidligere i dag.

Den første linsen jeg kjøpte er denne:



Sigma AF 70-300mm f/4-5.6 APO DG Macro for Canon

er et veldig bra objektiv av meget høy optisk kvalitet. Objektivet er kompakt samtidig som det dekker et stort område i brennvidden mellom 70 og 300mm. Objektivet er i tillegg utstyrt med et macroelemnt som sørger for at bakgrunnen i bildene blir bløtere enn i tilsvarende modeller uten denne funksjonen. Objektivet gir også et forhold på 1:2 ved 300mm.

Dette objektivet er også designet spesielt med tanke på brukere med digitale systemkameraer som har bildebrikker mindre enn fullformat (mindre enn 35mm).

Dette er bildene jeg tok i dag med denne linsen:

Canon EF 50mm f/2.5 Macro

En lett og kompakt makrolinse for nærbilder opptil 0,5x. Flytende system for suverene konturer ved alle fokusavstander. Med en stor f/2,5 blenderåpning. Et allsidig objektiv for portretter og andre bruksområder i tillegg til makrofotografering.

Og med denne linsen tok jeg disse bildene:

Isak har kommet hjem fra sykehuset og de har for nå utelukket epilepsi.

Alle prøvene var fine, men vi fikk beskjed om å ta kontakt med lege umiddelbart om det skulle komme flere kramper.

Også har vi fått andre smertestillende for å dempe feber, siden han hadde så liten effekt av paracet.

Det var godt å få den beskjeden og selvfølgelig godt å få han hjem igjen.

Sara og tenåringen var glad for å se han igjen og han var glad for å se de og det ble delt ut mange klemmer i dag.

Også til slutt et middagstips fra meg til alle dere.

Jeg og ungene er veldig glad i fisk.

Mannen er ikke like begeistret og enda mindre begeistret for kokte poteter, så her må man være kreativ.

Ungene vil selvfølgelig helst ha fiskepudding, fiskekaker, fiskepinner osv, men jeg syntes det er viktig at de spiser litt ren fisk også.

Så her er mitt tips til dere.

Du trenger:

Jeg bruker de frossende fiskefiletene til findus.

Marinert med urter og hvitløk.

1. Sett stekeovnen på 250 grader.

2. Smelt 50g smør

3. Del potetene 1 to og legg de med snittsiden ned i langpannen.

4. smør smør over potetene og strø på flaksalt.

5.Sett inn nederst i ovnen i 20 min.

6. Kutt opp purren og ha i kjele

7. Hell over føten og kok opp, la koke i 5 minutter under lokk.

8. Legg fisken over purrestuingen, ta på lokket og kok yttligere 5 minutter.

SERVER.

Savner lillegutt som ligger på sykehuset.

I natt ble den nydelige gutten vår lagt inn på sykehus.

Han har hatt høy feber siden lørdag og hadde sin første feberkrampe på lørdag.

Sara har også hatt det, men disse var annerledes.

På mandag hadde han 4 kramper i løpet av dagen og den lengste varte i over 3 1/2  minutt.

Paracet hadde lite effekt og feberen forble høy, så vi tok kontakt med legevakta for å høre hva vi skulle gjøre.

De ville ha oss inn med en gang og etter lytting, blodprøver og en tlf til vakthavende lege ble vi sendt til sykehuset.

Ingvild som er den beste i verden kom ned hit og passet de to som ble hjemme, så satte vi kursen mot sykehuset.

Den nydelige gutten vår var så varm og sliten og de målte tempen hans til 40,9 satte inn en veneflon og la han inn.

Han hadde ikke hatt urin eller avføring på 2 døgn, så her var det om å gjøre å få i han væske.

Siden det var så mange kramper så er de bekymret for epilepsi, så i dag har de hatt registrering av hjernen.

Jeg dro hjem til Ruska mi og tenåringen i dag, mens mannen ble på sykehuset sammen med gutten vår, så håper vi på flere svar i morgen.

Skulle gjerne hatt evnen til å dele meg i 2 på slike dager.

Den følelsen som er vanskeligst er dårlig samvittighet.

Det er vel heller ingen følelse som blir sterkere en den etter man blir mamma.

Dårlig samvittighet for at jeg dro fra Isak på sykehuset, selv om jeg vet at han har det bra sammen med pappaen sin.

Dårlig samvittighet ovenfor pappaen som sitter der oppe alene.

Dårlig samvittighet for Sara som nok en gang opplever at mamma bare blir borte over natta.

Dårlig samvittighet ovenfor tenåringen som nettopp har kommet i hus.

Men når saken ble vurdert var det beste for Sara at jeg kom hjem så ikek jeg nok en gang skulle plutselig bli borte, for det var det mye av i svangerskapet med Isak og det har hun reagert veldig på.

Og for Tenåringen var det også godt at mor i huset kom hjem.

Og lillegutt er selvfølgelig veldig glad i pappa og har det fint sammen med han.

Når jeg kom hjem hadde ungene vært hos mamma, og jeg fikk store klemmer når jeg kom hjem.

Det er hverdagslykke midt oppi det hele.

Alle ønsker å bli satt pris på og savnet, og det føles ekstra godt når det av dine egene.

Enten det er din egen 2,5 åring eller en lånt tenåring.

Jeg savner lillegutt, mest fordi jeg ikke har full oversikt, også savner jeg jo pappaen hans også.

(p.s: i dag kom objektivene jeg bestilte på lørdag.)

Ha en fin kveld videre alle sammen.

Jeg er mammablogger, med det perfekte liv.

Mammabloggere får ofte kritikk for at de alltid fremstiller det perfekte liv.

De skriver bare om de bra tingene i hverdagen.

Fremstillelsen av hjemmeværende mamma livet blir for romantisk mener ekspertene og tror at vis man velger den livstilen vil man en dag ikke føle at livet er tilfredstillende nok.

Man blogger ofte om de posetive tingene i livet, og mange av bloggerne har med dette i beskrivelsen for bloggen sin også.

At de ønsker at bloggen skal være en pause i hverdagen for både bloggeren og leserne kommer ofte frem.

Men vi skjønner da alle at fasaden bak bloggen er variert, man har gode dager, slitne dager og

 av og til tilogmed vonde dager.

Men flest av alle dager har vi hverdagsdager.

Håret står til alle kanter, sminke er det siste du tenker på og i farta av morgen disen drar du på deg noe tilfeldig og gidder ikke en gang å se deg i speilet for å ta en titt på antrekket.

Når man er så i svime om morgenen etter en natt med lite søvn, at man bare tar den første deoen i skapet, innser at det er mannen sin selv om deoene står i vær sin hylle og ikke ligner på hverandre uansett hvem vei man vender å snur på de, da er man FOR trøtt.

Man blir irritert fordi nå MÅ man jo dusje, noe man egntlig ikke hadde tid til og planla å gjøre et sted mellom 12 og 13 for da sover ungen/ungene.

Og i løpet av den timen skal man også få skviset inn, støvsuging, rydding av oppvask og fjerning av alle de hundre millioner jakker og sko i gangen, ja for det føles som om det formerer seg over natta.

Det er bare ønske seg selv en god morgen, og lykke til.

Og siden man bare er sammen med unger så kan man jo like gjerne ta tiden på seg selv for å se om man kan slå sin egen personlige rekord...

Man gleder seg til mannen kommer hjem for å fortelle om de nye hylla du mener burde henge over sofaen, dette har du gått å tenkt på i HELE dag.

Mannen som har vært sammen med voksene mennesker hele dagen, er ikke noe interessert i hyllepåfunnet ditt, og du kjenner at det er utrolig dårlig av han.

Man klarer ikke alltid å ha strøken kjøkken, og er rett og slett fornøyd med at kjøkkenet er ryddet på kvelden vis man orker å holde seg oppe så lenge at det er overkommerlig.

Og da er man ofte så sliten at sminka bare får bli med i senga og man legger seg med et håp om at denne sminken fint går av i vask, men egentlig så driter du i det for det viktiske oppe i hodet ditt akkurat nå er SØVN.



 Klesvasken er et monster som lever sitt eget liv, og ta fatt på hauen føles ut som et prosjekt som rett og slett er uoverkommelig.

Å tanker som: grunnen til at jeg går i den slitte joggedressen er fordi at skulle jeg brukt masse klær også, hvordan hadde kleshuen sett ut da...

slår deg når du stuper inn i monsteret og håper på en utgang på andre siden.

man finner sjeldent den utgangen for når man kommer halvveis slenges en ny ladning i hauen, og på bunn ligger det klær du ikke viste du hadde en gang.

Når den lille nydelige ungen våkner klokka 05.10 og syntes det er på høytid at dagen begynner, og alt du kan gjøre er å gå i tåka ned og starte dagen.

TAKK NRK for NRKSuper, for en reddning i tidlige morgen timer.

Er det rat mammabloggere har strøkent hus da?

Hallo, vi er jo oppe før vampyrene (vis man tror på det) har gått å lagt seg.

Og når ender uten tenner, tøfferud og landmusa og bymusa er ferdig for første gang, er det begrenset hvor moro det er å se det en gang til.

da kan man liksegodt starte på husarbeidet for sitter man stille kommer man bare til å sovne og det er begrenset hvor greit det er.

Så hadde du hatt unger som sto opp klokka 5 hadde huset ditt vært strøkent også.

å hva man ser på som det perfekteliv er jo opp til den enkelte.

Jeg mener at jeg har det perfekte liv. Jeg har en mann jeg er glad i og to perfekte unger.

Har hatt bedre dager...

Idag har vært en sikkelig slitsom dag.

For det første så regnet det og var sikkelig mørkt å trist.

For det andrehar vi vært våkne hele natta med en syk liten gutt som også har fått feberkramper samme som søstra.

Så da måtte vi jo ringe legevakta, men ble enig med de at vi tok natta hjemme og at vi skulle komme opp til de i dag.

Jeg hadde jo jobbe helg så da ble det Kjetil som måtte ta seg av lille gutt etter vært.

Jeg har hatt full kvalme med oppkast i dag, så da ble det ikke noe jobb og sofaen ble inntatt.

Men litt rydding må man jo gjøre selv on formen harr nådd bunn.

Sara som er en stor-jeg-klarer-det-selv-jente, hjalp mamma med å ta fatt i støvsugeren.

Men selv om formen til mor er dårlig og lille gutt er syk, må vi prøve å opprettholde en vis form for hygge her i Villa Bratten Terrasse, huset ved skogen.



Jeg begynner allerede å bli lei av bæsj

I dag startet jeg dagen med tidligvakt og kjente at det var lit tøfft i dag.

Var så utrolig trøtt, men når kroppen først kommer i gang er det helt greit.

Når jeg kom hjem i dag var hele familien i sving og Sara hadde fått være med mommo på tur.

Det var veldig gøy og hun fortalte om dagen sin.

Den lille gutten min hadde blitt syk og fått høy feber.

Han sov når jeg kom hjem og har vært ganske utslitt i kveld.

Bare vært på fanget å kost, og selvfølgelig får han all den kosen han vil ha.

Det er ikke noe moro med feber.

Sara og tenåringen fikk vær sin godtepose i dag og det var veldig stas.
Etter hun hadde fått fortalt alt hun hadde gjort ville hun gjerne ut å leke med naboen.
Når hun hadde fått på seg dress og støvler sa hun det hun pleier å si:
Da kommer jeg hjem halv seks da...

Vær kveld når Sara skal legge seg, synger vi 3 sanger eller forteller 1 eventyr.
2 valgfrie sanger + kjære Gud, eller 1 eventyr + kjære Gud.
Etter det så ber vi en liten kveldsbønn.
Vi ber fro alle i huset her, så for besteforeldre, tanter/onkler og søskenbarn.
Oldeforeldre og venner.
De siste ukene har Sara valgt sin egen kveldsbønn, og det har gått veldig bra, men i dag bikket det over:
Kjære Gud og litt Jesus.
Pass på Isak gutt så han skal bli frisk.
Pass på meg så jeg ikke blir syk.
Pass på mamma så hun er veldig flink til å passe på de syke menneskene.
Hjelp pappa så han ikke får større rumpe. for da kommer han til å bæsje på utsiden av do med den store rumpa si.

Jeg tror vi har kommet til en bæsje fase...

Nytt midlertidig rom til ungene

Jeg lovte dere bilder av det nye rommet til ungene, så det skal dere få.

Vi har tenkt å pusse opp hele huset, men overetasjen er den som det haster minst med, så den er som den er en stund til.

Oppe har vi en loftstue som nå har blitt ungenes rom, vi skal sette opp en skillevegg så fort som mulig, men enn så lenge får de dele rom.

Jeg delte det etter beste evne og syntes det ble ganske så koselig.

Det er 2 vinduer der inne og de fikk like gardiner med vær sin farge på.

Rosa med stjerner og blå med stjerner.

Sara har fortsatt litt flere ting enn Isak, men han kommer sakte men sikkert etter han også.

Ruska mi er fortsatt veldig stolt av rommet sitt, og i dag var hun veldig redd for at pappa skulle legge seg i senga hennes når hun var i barnehagen.

SARA:

Mamma, ska pappa sove når jeg er i barnehagen siden han har vært ute på natta å passa på bæsjen til alle menneskene?

Neste gang syntes jeg faktisk han kan ta med Isak gutten, siden han er en guttis og er veldig flink å bæsje.

Jeg vil ikke at pappa skal sove i prinsesse sanga mi asså, for da blir den full av bæsj og da jo faktisk ikke jeg sove i den mer.

JEG:

Men pappa har jo ikke med seg bæsj hjem og han skal jo ikke sove i senga di. Han sover jo i sin egen seng.

SARA:

Ha, man kan aldri være sikker mamma, kansje det er best vi låser døra her...

Nå er det gullrekka på tv, tacoen har stått på bordet.

Lysene er tent på fredag.

Og når er det bare å slappe av.



Fler i hus

I dag har det vært en innholdsrik dag.

Tidlig i dag mores fikk vi en tlf fra barnevernet om vi kunne ta inn en tenåring i dag.

Etter litt omrokering sa vi ja til det og prosjekt ommøblering begynte.

Vi har lenge tenkt på å dele loftstua oppe til to rom til ungene, så nå flyttet Sara inn dit sammen med Isak og det ble veldig koselig.

Skal vise dere bilder i morgen.

Sara syntes det var veldig stas og sa så kjekt:

Stopp ikke kom inn her. Jeg trenger å være litt alene å nyte det nye rommet mitt.

Isak syntes også dette var moro og når de skulle legge seg sto han i senga å sa:

 hei hei, hei hei, hei hei.

Sara syntes det var så moro, men så ble hun lei å sa:

mamma, vis du lurer på hvorfor jeg ikke sover nå så er det faktisk ikke min feil.

Det er for det Isak gutten din bråker veldig fælt akkurat nå.

Hun la seg og jeg gikk ned, hørte romstering gikk opp igjen.

Hun satt på gulvet å lekte.

Jeg sa med oppgitt stemme:

Hva driver du med?

Hun sa:

Driver?

Det er Isak som driver.

Han driver å holder meg våken asså, det er faktisk umulig å få sove.

Jeg:

Har du prøvd da, du får jo ikke sove vis du leker på gulvet.

Sara:

du må ikke tro at man kan sove i sånn bråk…

Isak stakkar hadde sovnet fro lengst.

Jeg sa marsj i seng, og hun svarte:

jeg har ikke lært marsj..

Nå koser jeg og tenåringen oss med nystekte boller og kanelsnurrer, slengt i vær vår sofa med pc i fanget.

 

Kjærlighet og velsignelse går hånd i hånd.

I dag har det vært en innholdsrik dag her i huset rett ved skogen.

Begge barna har vært hjemme fra barnehagen å det betyr mye latter og gode samtaler.

Men før jeg skriver om dagen vår må jeg vise dere bildene fra posingen forige uke (har endelig fått kablen til kamera) som du kan lese her.

Jeg viste Sara resultetet på bildene å kikket på meg med litt oppgitte øyne å sa: Ikke så værst mamma.

Jeg derimot innser at dette kommer til å bli spennende fremover.

Siden Sara hatt fri fra barnehagen, så jeg tenkte vi skulle ha en rolig og litt sen morgen. Men ikke her i gården nei, her er Sara våken på sekundet 06.40 og Isak er våken på sekundet 07.15.

Sara spratt opps om en sprettball og var veldig klar for dagen. Det første hun gjorde var å stille seg midt i senga og sang: Kongen på havet hvem er han. En sort og sint å farlig mann.

På hav og i havn hviskes hans navn, kaptein sabel tann.

Isak som elsker musikk og begynner å danse så fort han hører musikk, syntes tydligvis ikke søstra synger fine sanger, så han holder seg som oftes for ørene når hun setter i gang. BORTSETT fra når hun synger fantorangen.

Han ga søstra et realt dytt, hun datt ut av senge og hylgrein, han holdt seg fortsatt for ørene og lo.

Da innså mor tapet og det var bare å komme seg opp og ned til frokost.

Bordet var dekket og vi satt rundt, klare til å spise.

Sara skulle synge for maten alene i dag sa hun og da ble sangen slik: Å du som metter liten bæsj...

Også lo hun så hun hadde tårer i øyne.

Isak holdt seg fortsatt for ørene.

Etter frokost skulle Sara lære meg å danse med stompa (rumpa) så da var det full musikk og en shaking som man bare må le av.

I dag var det en stor dag, for Ruska skulle begynne på turning.

Hun fikk turndrakt, gymsokker og var i overkant klar.

Turningen er for barn fra 2-4 år, så Issak var for liten.

Men han skulle leke, og når alle ungene fikk ballonger var han helt i hundre.

Han løp så fort han kunne, og når han så at pappaen sin nærmet seg begynte han å hyle å prøvde å løpe fortere.

Han skulle ikke være der søstra var, så neste gang blir han hjemme.

Jeg har to så fine barn.

Isak er en rampegutt, men han er så god.

Han lager grimaser og gir de største mykeste kosene.

Han hermer på alle lyder men har også noen ord han sier: mamma, pappa, takk takk, min, mer, hei, hade, fin isa (isak) og ada (sara)

Sara er en ruske.

Hun er tøff og brå og veldig kul.

Hun er veslevoksen, men sier de finaet ting.

Pappa jeg elsker deg helt opp til månen, sa hun her en dag og det smelter jo et pappahjerte det.

Hun sier alt, og har et ordforåd som man kan bli svett av noen ganger, men det er også veldig moro med alt det rare hun sier.

Tenk at VI skulle få være så heldig å få to så nydelige barn, det er virkelig en velsignelse.

Jeg tenker ofte at vi var så heldige at begge to er sunne og friske etter de svangerskapene jeg hadde.

Nå er det den støreste skatte og gleden i mitt liv.

Og uten deres pappa ville jeg ikke hatt disse to.

kjærlighet og velsignelse går hånd i hånd.



Work my ass of…

I går startet en ny uke med trening.

Siden jeg måtte en uventet tur på jobb ble det ikke så mye trening som jeg hadde planlagt.

Men jeg fikk trent styrke.

Jeg har også fått meg en ny treningspartner Camilla og det er veldig koselig, ikke minst moro.

Hun skal gifte seg i 2013 og jobber mot brudekjolekroppen.

Jeg derimot jobber mot bikini kroppen totusenognå, og venter virkelig i spenning.

Uken har vi lagt opp og ser ut at det skal være overkommelig for oss begge.

Det handler jo bare om prioritering.

Mandag er det spinning intervall og styrke dag 1.

Tirsdag er fridag.

Onsdag er det spinning intervall og styrke dag 2. (i styrketreningsprogrammet er kroppen delt opp i 2 for meg. Målet er sterk og stram)

På torsdag er styrke både dag 1 og dag 2.

Denne fredagen skal jeg trene spinning intervall siden jeg ikke fikk mulighet på mandag.

Vi er litt av et syn.

Jeg føler meg ekstra kul siden jeg har noen øvelser inne i sterke mann rommet.

Siden det er tungt lager jeg de beste grimasene på lenge og føler meg plutselig ikke så kul allikevel. Men jeg sier til meg selv at prisen å betale for sprettrumpe og stram mage er grimase, svette og  ukomfort.

Dessuten får jeg en ekstrem tilfredstillelse når jeg kommer hjem og føler meg som den mest trente personen i verden.

Selvinnsikten er ekstrem liten når jeg trener og selvtilliten øker til et hakk som får gubben til å riste på hode.

Plutselig tror jeg at jeg kan klare alt på egenhånd, noe jeg forså vidt har slitt med lenge, men innsett tapet når det gjaldt å bære tunge ting.

Nå er ikke det en sperre lenger for jeg ble superwomen over natta når jeg begynte å trene, og tror faktisk at jeg kan bære hva jeg vil.

Når jeg knelte på stuegulvet med en stabel av ting over meg fordi jeg hadde gapt over litt for mye og mannen står og ler r det kanskje på tide å ta en pause å revurdere.

Fallhøyden blir selvfølgelig stor når jeg skjønner at det ikke går, men jeg er sta så jeg vil ikke innrømme at det var at JEG ikke klarte det, men mer at den spesifikke tingen var vanskelig å flytte på av andre årsaker.

Mannen trodde det hadde klikket for meg når jeg så kjekt annonserte i hetens øyeblikk at jeg at jeg kom til å bli så sprek at kroppen min kom til å vippe et sted mellom stam og Fitness før sommeren sto for dør og at han da kom til å angre på latteren som jeg følte var så utrolig upassende.

Men når jeg kavet rundt der med armene fulle av ting og ikke klarte å få beina til stå under meg måtte jeg også ty til latter.

Mitt forsvar var at det ikke er lett å la være å le, når han ler så veldig og at det er viktig å huske på at latter er smittsomt uansett situasjon.  

Jaja, selvinnsikten må jobbes med, men på en annen side får vi oss ofte en god latter…

(bilde lånt av google)

Lovet jo litt mer hverdag, så da prøver jeg å flette det inn i innleggene.

Syntes dere fortsatt at det blir god lesing da?

Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.

Å, som tårene triller i dag.

Tårer av sorg, ufattelige og medfølelse.

Magen knyter seg og flere steder i hjertet gjør det vondt, og jeg klarer ikke å legge følelsen til side. Følelsen som berører hjertet mitt.

Tanken på de pårørende.

Tankene mine går til søsken, besteforeldre, tanter, onkler, fettere, kusiner, bonus foreldre og venner. Men den største tanken går til alle mammaer og pappaer som har mistet det kjæreste de har.

Mitt mammahjerte sørger for alle dere mammaer og pappaer der ute.

Disse ukene fremover kommer til nok en gang å preges av denne mannen som mente han hadde rett til å ta andre menneskers liv, men jeg tror at det samme samholdets om folket viste dagene etter den tragiske hendelsen nok en gang kommer til å vise seg.

"Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk" - Jens Stoltenberg.

En ny bloggdag.

Jeg for stadig mail fra dere hvor dere spør om ikke jeg kan blogge mer fra hverdagen vår.

Og etter noen runder med meg selv og en prat med andre bloggere jeg kjenner godt har jeg bestemt meg for å ha en deg i uken der jeg oppsumerer uken vi har hatt.

Altså vår hverdag.

Så da gjør jeg et forsøk på det, også håper jeg dere kommer med tilbakemeldinger om hva dere syntes.

Lørdag blir min HVERDAGSINNLEGG dag i første omgang.

Så da starter vi.

På mandag var det fortsatt fridag og vi hadde besøk av foreldrene og søsteren til mannen min med mann og barn.

Vi fikk innviet vårt nye spisestuebord og var veldig fornøyd med det.

Sara gledet seg til å få besøk av farmor og farfaren til farmor som hun kaller farfaren sin.

Sara er en ruske jente, hun er høylytt, viljesterk og har munnen til en 6 åring, mens Isak er en rampe gutt som lager grimaser og prøver og sjarmere seg unna når han skjønner at han har gjort noe han ikke skal.

Han driver å drar ut kortet i dekoderen til tv og når vi sier nei bare lager han en grimase og kommer løpende for å gi en kos.

I håp om å slippe unna ugjerningen.

Nå har han begynt å gjøre grimaser først i håp om at det greit å GJØRE ugjerningen.

Og sorgen er selvfølgelig stor når han skjønner at det ikke greit verken med eller uten grimaser.

Sara der i mot er full av gode samtaler om dagen og om tirsdagen var jeg offer for denne:  

Sara 2,5 år: Er det sånn du skal stå på bilde?

Jeg: Ja, er det noe galt med det.

Sara: Unnskyld meg mamma, kan du ingenting om posing?

Jeg: Jo, det her er vel bra det?

Sara: Vis du står sånn her(stiller seg i pose posisjon) kommer flere til å se på bilde i alle fall.

Det kan du bare stole på...

På onsdagen så ville Sara se på Emil for 100. gang og da er det en sang som er i fokus og det er:

Opp og ned, ned og opp grisen gal i granens topp og en mus i vårt hus svær og tygger snus.

Hun synger hele så HØYT hun kan.

På torsdag dro vi alle sammen en liten tur til Oslo.

Der var vi først i et møte, og etterpå traff vi Lisa fro å spise middag, da skjedde dette:

Vi satt vi på T.G.I. Friday's i Karl Johans gate, og inn kom Madcon.

Min datter på 2,5 år sier: Å se mamma, der er Makon.

Jeg: Mhm (hysjer henne ned.)

Sara: Jeg bare går å spør om de kan synge beggin jeg...

Jeg: Nei det gjør du ikke.

Sara: Da kan jeg jo leke med den lille gutten deres da, han hadde ingen venner med seg.

Jeg: Nei du skal være her.

Sara: Hallo, mamma kan jeg ikke snakke med de jeg kjenner heller nå da?

Resten av dagen sang hun begging når vi gikk forbi Friday's...

Etterpå traff vi William, og han har alltid vært en av Saras favoritter.

Selv om hun ser han sjeldent.

Hun fikk is og etterpå tok vi turen til Ikea.

I dag når jeg kjørte ungene i barnehagen satt Isak og holdt seg for ørene i mens Sara sang av full hals en sang hun diktet selv etter Mikkel Rev melodien:

Pappa er sjukk i rompa, pappa har den største rompa jeg vet.

Og når pappa er flink å bæsje på do, så lukter det gammel bæsj…

Å sånn går dagene her i huset rett ved skogen.

I hjemmet vårt:

Skal vi være koselige mot hverandre.

Skal vi heie hverandre frem.

Skal vi si fine ting til hverandre.

Skal alle være velkommen

Skal det være plass for alle.

Skal man vise interesse for hverandre

Skal vi samles rundt middagsbordet.

Skal man finne en skulder å gråte på.

Skal det alltid være plass til en ekstra rundt matbordet.

Skal man føle seg trygg.

Skal man lære å ta mennesker som de er.

Skal man sette pris på hverandre.

Skal man gi hverandre gode klemmer.

Skal man si at man er gald i hverandre.

Skal man oppleve glede.

Skal det være sang og musikk.

Skal det være dans og moro.

Skal man få være akkurat den man er.

Skal man få vise følelser.

Skal man oppleve en hyggelig atmosfære.

Hvordan er det i hjemmet ditt, har dere noe slike ting som er viktig for dere?

I’m never gonna let my fears be bigger than my faith.

Har du noen gang tenkt på alt det du drømmer om.

Også plutselig slår frykten deg.

Frykten for at du ikke skal klare det, eller frykten for å dumme deg ut.

Det er så ofte at frykten tar overhånd også glemmer du det du drømte om.

I’m never gonna let my fears be bigger than my faith.

(Jeg skal aldri la frykten min bli sterkere en min tro)

En klok mann sa dette, den kloke mannen er selveste Stevie Wonder.

Det er en setning som bare har printet seg fast i hodet mitt.

Jeg tenker ofte på det når jeg står i situasjoner jeg ikke vet om jeg kan mestre.

Noen ganger så lurer jeg på om jeg skal henge opp bilder/setninger med oppmuntrende ord rundt om kring i huset så vi kan bli mint på ting som bygger oss opp.

Som gjør at vi kan fokusere positivt.

I’m never gonna let my fears be bigger than my faith.

Uansett situasjon skal tro komme før frykten.

Tro på at jeg kan vis jeg jobber hardt, tro på at jeg vil mestre, tro på at det vil ordne seg på en eller annen måte.

Kanskje ikke akkurat slik jeg hadde tenkt, men det ordner seg.

Tro på at selv om det stadig nye topper å bestige vil det vente noe nytt, bedre og lærerikt på andre siden.

I’m never gonna let my fears be bigger than my faith.

Det er et løfte jeg har gitt meg selv.

Det er et løfte jeg har tenkt å holde.

Bring it on whatever it is.

I’m never gonna let my fears be bigger than my faith.

(bildet lånt av google)

Annerledes motebevist.



Man blir mer motebevist etter en operasjon.

Det er kanskje ikke såret med tanke på hvor mye man faktisk forandrer seg.

Før var det mer jeg atr på det jeg syntes er behagelig fremfor å legge så mye arbeid i hvordan jeg så ut.

Nå er det mer moro å pynte seg og gjøre en liten innsats.

Fler av dere har ønsket at jeg skal blogge mer om hvordan jeg kler meg og jeg syntes at det er et av de naturlige skrittene å gå vider når det gjelder ettiketten OPERASJON.

For det er jo en av de tingene jeg har blitt mer opptatt av med tanke på hvordan kroppen har forandret seg.

Det ble ikke dagen outfit siden jeg glemte kabelen til kamera, men dette er i allefall et outfit.

Singlet og genser er Ingvild sine.

Skjørtet er fra Bik Bok

Og tightsen er fra cubus.

Bootsa er fra Eurosko.



Gled deg over andres svangerskap....

Du og din kjære har bestemt dere for at tiden har kommet for å bli foreldre.

Gleden er stor, tiden er inne og nå skal man gjøre det som ALLE andre gjør.

Nemlig å bli mamma og pappa.

Sånn var det for oss.

Så forstår man at ønskebarnet ikke kommer, men i begynnelsen fatter man friskt mot og tenker at jaja, mange sliter litt.

Man tenker på p-piller man har gått på og finner en logisk forklaring.

Så plutselig slår det deg at dette kommer til å bli en lenger vei enn det man i utgangspunktet trodde.

Å det er da det skjer.

Man ser det overalt, det er ikke en plass det ikke finnes.

På butikken, på venterom, på bussen uansett.

Man kan ikke unngå å se de gravide magene.

Det ulmer av de.

Å så begynner man å tenke.

Hvorfor blir hun mamma og ikke jeg?

Å etter en stund gleder man seg ikke lenger over andres svangerskap.

Man kjenner faktisk at sjalusien stikker i deg.

ALLE andre bortsett fra deg. Så ubeskrivelig urettferdig.

Mitt tips, er å ta deg i det.

IKKE kjenn på de følelsene. J

obb deg mellom de, for de vil følge deg og ikke være til hjelp i den fasen man er.

Sjalusi fører ikke med seg noe godt.

En dag er det du som bærer på gaven, enten den ligger i magen eller sitter på armen.

Da vil mange glede seg med deg.

(bilde lånt av google)

Spisestuen av en kabeltrommel

Jeg har pusset, skrudd, kappet, filt og malt og nå er det nye spisestuebordet vårt ferdig har fått kommet inn i stuen.

Etter en del leting og spørrerunder fikk pappa endelig tak i ikke bare en men to kabeltrommeler til meg.

Den lille satte jeg i hjørnet ved kjøkkenet sammen med slagbenken.

Resultatet kan du se HER.

Før så spisestuedelen SLIK ut, og nå har den blitt sånn:

Gleder meg veldig til vi skal pusse opp, og få det akkurat som vi vil, men jeg syntes jeg har klart å gjøre det beste ut av det vi har.

Hva syntes dere om spisestuen vår?