Gjesteblogger: Nøkkelen er i deg.

Jeg er så heldig å få lov å bli kjent med fler og fler mennesker som er adopterte.

Etter at facebook kom, ble en helt ny verden åpnet og vi som er adoptert fra India har fått muligheten til å bli kjent med hverandre.

Noen man kan dele tanker med, som forstår.

Ikke fordi vi har så mye vondt å dele men fordi at uansett hvordan man snur og vender på det har vi en ting til felles.

Noen blir man selvfølgelig bedre kjent med enn andre og Maria er en av disse.

I et tidligere innleg fikk dere også HILSE på Amita og Annika som jeg også er så heldig å fått blitt bedre kjent med.

Maria har skrevet et gjeste innlegg her hos meg i dag, håper dere vil like det :)

Det å være adoptert er egentlig litt rart. Jeg er norsk og jeg er Indisk. Men er jeg mest Norsk eller er jeg mest Indisk. For hva folk ser når dei ser meg er jo ei Indisk jente, men når de prater med meg finner dei raskt ut av at jeg er veldig Norsk.

Man faller mellom to stoler noe som for mange kan være med på å fremme følelsen av å ikke høre hjemme noe sted. Det har aldri skjedd med meg. Jeg har alltid visst hvor jeg hører hjemme. Jeg hører hjemme akkurat her jeg er, i Norge, mitt hjemland.

Sier du noe annet? At jeg ikke er Norsk, at jeg ikke er god nok siden jeg er brun? Jeg sier annerledes. Jeg er Norsk fordi jeg er stolt av landet mitt, Jeg er norsk fordi jeg er. Kan du noe for at du er Norsk kanskje?

Det å bli stemplet som utlending er ikke noe særlig. Utlendinger er noen som ikke er Norske. Noen som ikke snakker rent norsk, en utlending er en som ikke er helt god nok til å være norsk. Jeg er ikke slik. Sjelen min skriker etter å vise at jeg ikke er en utlending, men at jeg er ei ekte norsk jente. Jeg føler alltid jeg kommer til kort.

Jeg er ikke overbegeistret for å være Inder. Det blir som å være gladkristen noe som gjør meg skikkelig utilpass. Til daglig er det helt greit å være Inder. Kanskje fordi Indere ikke har et rykte på seg for å være terrorister. Men for noen er alle mørkhudede terrorister.

 Noen dager er det skikkelig kult å være Inder. Å gå på Grønnland å snakke med mennesker fordi jeg er en av “dem”. Gå på Eldorado og se en Bollywoodfilm og det er nesten bare indere i salen og du føler deg ikke hjemme i Norge mer. Gå å titte på Indiske drakter og vite at om jeg går med en slik en ser jeg skikkelig flott ut. Noen dager er det skikkelig kult å være Inder.

Nøkkelen er å ikke bry seg. Løsningen er å finne balansen. Finne mennesker som liker deg som du er, som godtar alle dine sider.

Nøkkelen er i deg



Denne nydelige jenta og jeg har startet en blogg sammen hvor vi skal blogge om adopsjon.

Jeg skal legge ved link når bloggen er ferdig :)

Velkommen rundt vårt middagsbord.

Jeg har vel aldri invetert dere rundt bordet vårt før, men i dag skal dere få lov til å komme på "besøk".

Vi har nå flyttet kabelen inn i kjøkken stuen og det er koselig å sitte på kjøkkenet å spise middag.

I dag valgte tenåringen middag og da ble det taco.

Samler dere familien rundt middagsbordet?

I morgen blir det gjesteblogger innlegg om adopsjon.



Blomster, blomster, huset fullt av blomster...

I daghar jeg hatt nok en tur til knekkeru og beskjeden var den samme.

Jeg måtte holde meg i ro.

Så ad var det bare å reise hjem, men på veien plukket jeg med meg noen blomster.

Jeg dreper blomster.

Det har jeg alltid gjort, og så fort en blomst kommer på innsiden av min dør bare vissner den.

Jeg på min side har innsett at jeg ikke på noen som helst måte er velsignet med grønne fingre.

Jeg har brune, og det er bokstavelig talt.

Brune av farge og forde det er akkurat den fargen blomstene får av å få mitt hus som hjem.

Men 16. mai skjedde det noe spennende.

Jeg som liker blomster, men dreper de syntes uansett at det er koselig med en bukett i ny og ne.

Så jeg kjøpte meg en 17.mai bukett.

Det var nelikker i den, en blomst jeg egentlig ikke liker, men det var før for å si det sånn.

Nå ELSKER  jeg de.

Og det er det en grunn til, for de blomstene lever jammen meg ennå.

På torsdag fikk jeg noen roser av CAMILLA, og de lever ennå de også.

Hva sker med grønne fingre på meg...

Siden dette ser ut til å bli en positiv trend, ville jeg friste lykken og rett og slett omgi meg med blomster.

Jeg lærte av blomster Johan på Amalies jul at:

Blomster, blomster, huset fullt av blomster.

For med huset fullat av blomster blir man gald igjen...

Og det kan jo hende at stemmer.

De rosa pottene var et loppefunn og det nydelige roseskiltet fikk jeg i bursdagsgave av Camilla

(Camilla, jeg setter ufattelig stor pris på deg.)

Inngangspartiet ble pyntet opp med disse nydelige fargeklattene.

Og inne i stua har disse blomstene fått lov å bo.

De blå koppene er også loppefunn.

Syntes de var helt nydelige.

Nå har sommeren kommet og vi har hatt noen nydelige dager,. men det ser ut til at denne varmen kommer til å ta seg en liten pause nå.

Men så lenge sola skinner er det jo greit at det ikke er like varmt alle dagene.

Ungene har virkelig kost seg ute i det fine været disse dagene.

I dag har jeg tatt livet med ro og kost meg med disse to bladene for å se om jeg får noe nye inspirasjon og ideer.

 Den siste tiden har familien min og spessielt jeg vært så heldige å bli kjent med denne lille frøkna.

Nydelige, blide Madelen.

Har dere mye blomster?

Vi blogges.

Mannen ville ommøbelere...

...på en måte.

Han savner at vi ikke har spise bord på kjøkkenet, noe av grunnen til at vi ikke har det er fordi det ikke er plass inne på selve kjøkkenet.

Vi har på en måte en liten kjøkken stue og det er der vi hele tiden har hatt slagbenken stående.

Først ville mannen ha inn et lite bord til, men vi har ikke så stor stue og jeg var redd det ville se for fullt ut.

Vi har også verdens beste sofa og sitte i, men den tar veldig mye plass.

Det er heller ikke så stort i kjøkken stuen, men vi fristet lykken og satte inn kabel trommelen der.

Vi byttet ut de brune skinnstolene som tilhører det gamle bordet med slagbenken og 3 av de gamle trestolene som jeg kjøpte hos Skrot Thor.

Disse skal males i noen knalle farger, men vi har tatt de i bruk enn så lenge.
Jeg har ikke noe oversiktsbilde av stuen, men litt skal dere få se.

Hvordan det har sett ut tidligere kan du se HER OM DU VIL!

Vonde dager...

I de siste dagene har det vært helt grusomt.

Jeg har hatt så utrolig vondt i bekkenet og på mandag fikk jeg haste time hos kiropraktor.

Hun knakk meg opp og det har vært bedre noen dager.

Hun tok også for seg smertene som satt oppover ryggen og i nakken.

Var der igjen på onsdag,og følte det ble enda bedre, het til i går.

Beina bare sviktet igjen og jeg hadde ikke noe følelse i det ene beinet.

Kjetil fikk meg til kiropraktoren i dag, og hun sa at her måtte det stoppes opp å ta en pause.

Jeg var så stram i muskelaturen at hun ikke ville knekke meg opp, for var redd  det skulle gjøre vondt værre.

Skulle ta smertestillende, smære med ibux gel og legge på ispose.

Ble sykemeldt i 1 uke og måtte ta det helt med ro og skulle komme tilbake på tirsdag.



(bilder lånt av google)

Så da er det bare å følge rådene...

Har du vært hos kiropraktot før, og hjalp det?

Adoptivbarnet - en legende

Der var engang to kvinner,-
under ulike kår på vår jord.
Om den ene har du ingen minner,
den andre kaller du MOR.

To skjebner som dannet rammen,
om mennesket som er DEG.
En stjerne - en sol - som sammen
lyser over din vei.

De to er din fellesnevner:
En kjenner ditt fødehjem.
Hun ga deg gener og evner,-
den andre fremelsker dem.

Den ene tok fødselsstrevet,
den andre overtok,
og lærer deg kunsten å leve,
bli ærlig, sterk og klok

Den ene fant ingen hvile,-
den andre roer din frykt.
Den ene fikk første skriket,
den andre favner deg trygt.

Den ene var fanget i garnet,-
uten mulighet for sin jente.
Den andre ønsket seg barnet,
som svar på lengsler og vente.

Og engang du spør forsiktig:
Hvem er jeg? Hennes - eller din?
Miljø - eller arv - hva er viktig
for personligheten min?

Når minnebok jeg skal skrive,
ett for sikkert jeg vet:
Du er satt inn i menneskelivet
under to slags kjærlighet!

Du har en arv å bære,
men er intet blandingsprodukt.
Du er DEG SELV, du min kjære,
livstreets deiligste frukt!

VINN et bjørkehjerte.

Nå kan du vinne et BJØRKEHJERTE her hos Monica's liv.

Jeg skal tilsammen gi bort 3 hjerter.

Jeg har veldig sansen for disse hjertene, de pynter opp fint både ute og inne.

Du kan henge et på døra eller husveggen, dekorere det med lys og henge inne i vinduet til jul.

DETTE MÅ DU GJØRE:

Lag et innlegg på bloggen din hvor du anbefaler bloggen min.

Dette gir deg 5 lodd.

Legg bloggen min til i blogglisten din.

Dette gir deg 3 lodd.

Skriv i kommetarfeltet hvor mange lodd du har tatt og link til bloggen din,

Dette gir deg 2 lodd.

Har du ikke blogg kan du skrive en anbefaling om bloggen min på facebook siden din.
Dette gir deg 5 lodd på lik linje som innleg på blogg.

LYKKE TIL

Trekkningen er 1. juni.

I dag har jeg tatt et stort steg...

Det er veldig ofte i forbinnelse med den reisen vi har hatt når det gjelder å få barn, slankeoperasjon og alle utfordringene at jeg tenker på en bestemt sang.

Avsluttningssangen til serien HVALER.

en setning er:

Å du våkner litt etter litt...

Syntes den sangen beskriver reisen vår, men fant den ikke noen sted, sangen heter LITT ETTER LITT.

I dag har jeg gjort et stort steg.

Jeg har vært hos legen i dag.

Vi snakket om operasjonen min og om vektnedgang og vektøkning.

Han syntes jeg var veldig hardt rammet av PCOS’en og syntes det virkelig var på tide å ta noen grep.

Uregelmessig mens og "mannlig" hårvekst er to av de synlige tegnene på hormonforstyrrelsen PCOS.

Omtrent fem prosent av norske kvinner har en mer eller mindre uttalt form av PCOS.

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) betyr "mange små blærer på eggstokken-syndrom".

Dette er en form for hormonforstyrrelse, der det ofte forekommer forhøyede nivåer av mannlige kjønnshormoner og høye nivåer av insulin.

Symptomer på PCOS

Minst to av disse tre kriteriene må være til stede for å få diagnosen PCOS:

•Sjeldne/uregelmessige menstruasjoner.

 •Tegn på forhøyede nivåer av mannlige kjønnshormoner, enten ved hårvekst i ansikt, på magen og innsiden av lårene, eller ved hormoner påvist i blodprøve.

•Typisk "PCOS-utseende" på eggstokkene ved ultralydundersøkelse.

I tillegg er disse symptomene ofte, men ikke alltid til stede:

•Overvekt, spesielt rundt midjen (eplefasong).

 •Tynt hodehår med viker.

 •Kviser, uren hud.

 •Økt forekomst i familien av diabetes type 2, høyt blodtrykk, eller hjerte- og karsykdommer.

 •Problemer med å bli gravid på grunn av sjelden eller uregelmessig menstruasjon.

Men det er hjelp å få, og vi har bestemt at det er tid for å prøve Metformin.

Diabetesmedisin

Forskning tyder på at medisiner brukt til behandling av diabetes også kan hjelpe mot PCOS. Medisinen Metformin påvirker måten insulin regulerer glukosenivåene og minker testosteron produksjonen.

Hårveksten minkes og etter hvert begynner gjerne kvinnen å få eggløsning igjen.

Medisinene fører ikke til utvikling av diabetes.

Indikasjoner: Behandling av diabetes mellitus type 2, spesielt hos overvektige pasienter, når kostregulering og fysisk aktivitet alene ikke resulterer i tilstrekkelig glykemisk kontroll. Hos voksne kan metformin brukes alene, i kombinasjon med andre perorale antidiabetika eller med insulin. Hos barn >10 år kan metformin brukes alene eller i kombinasjon med insulin. En reduksjon av diabetiske komplikasjoner er blitt vist hos overvektige, voksne pasienter med type 2-diabetes behandlet med metforminhydroklorid som førstelinjebehandling etter mislykket forsøk med kostregulering alene.

Jeg skal ta 850mg 3 ganger daglig og krysser fingrene for at dette er med på å løse problemet.

Her kommer solen...

Her kommer solen, den skinner hele dagen og jager bort vær sky.

Deilig er jorden, det spirer og det gror på landet og by’n.

Hør på musikken, den fyller deg med minner, en sommer melodi.

Det er sommer og fri også her kommer solen.

Vært eneste år når det går over til sommer, kommer denne melodien snikende på.

Jeg elsker den sangen.

Den er barnslig og søt og minner meg om sommer og ferie.

Den fenger og setter seg på hodet, og i dag kam den virkelig snikende.

For her i huset rett ved skogen er det virkelig vært sommer og sol.

Jeg sliter med bekkenet etter at jeg fikk unger noe som jeg så absolutt ikke er alene om.

Jeg har slitt lenge og det veldig vondt til tider, men jeg går ikke til lege og tenker at det går nok sikkert over.

Denne gangen tok jeg feil og det gikk virkelig ikke over.

I går bare sviktet beina under meg og jeg bare snak sammen til en haug.

Mannen var snill og fikk ringt til kiropraktor, for jeg kunne virkelig ikke røre på beina.

Jeg fikk time og Ingvild kjørte meg opp.

Bekkenet mitt var vist veldig skjevt og hun trykket og knekket meg opp, men måtte ta det forsiktig for det var så veldig stramt.

Så dagen startet med et brak kan man si.

Etter jeg hadde vært hos knekkeru, var det bare å nyte varmen på terrassen. V

i har grillet og kost oss og gleder oss virkelig til flere av disse nydelige varme dagene.

Maling av stolene er i gang, plenen blir klippet.

 Og jeg, jeg blogger fra terrassen.

Ha en fortsatt fin kveld.



Vår uke

Mandag:

Jeg sto opp før sola og ventet på at butikkene skulle åpne så jeg kunne starte på dagens gjøremål. Kjøpe lilla maling til de møblene på kjøkkenet som allerede var lilla, men i en feil farge i forhold til kjøkkenmaskinen.

Nye gardiner ble kjøpt inn til stuen, også var det bare hjem og male.

I stuen skulle det males to vegger i fargen snow white og det ble gjort.

Tirsdag:

De lilla møblene ble malt 2 strøk og vi fikk ryddet litt ute på tomta før 17.mai.

Onsdag:

Tenåringen, lillebror mormor og jeg dro for å se Sara gå i tog og ha en forsmak på feiringen.

Innkjøp til den store dagen ble gjort og jeg fikk kjøpt det jeg manglet for å gjøre antrekkene komplette.

Torsdag:

17.mai

Fredag:

Tilbake til hverdagen, og jeg startet min jobbe helg.

Fikk vist dere hvordan det ble etter det ble malt og skiftet gardiner.

Lørdag:

Da var det fullt hus her.

Vi har hogget i skogen rett ved huset for å få det litt åpnere og få litt utsikt.

Da er det masse som skal hugges opp å bli til ved så vi kan fyre i peisen til vinteren.

Og da kom svogeren min med sine 3 barn og mine svigerforeldre. Det var fullt hus.

Søndag:

I dag har jeg og Sara bakt boller til damene på jobben min fordi de er så flinke til å passe på alle de syke menneskene.



I dag har mitt hjem vært lastet med:

Familie

Søsken

Foreldre

Svigerforeldre

Brødre

Svoger

Søskenbarn

Kusiner

Fettere

Pizza

Brus

Is

Film

I dag har broren til mannen min vært her med alle sine 3 barn. I dag har mitt hjem vært latet med familie.



Min maritime stue, hvordan ser stuen din ut?

I sommer ville jeg gå for litt maritimt i stuen, syntes det passet sammen med det nye spsie bordet mitt som er en kabeltrommel.

Trommelen er ferdig, men vi skal bytte ut stolene rundt bordet, men så lenge bruker vi de gamle spisestuestolene.

Men her kommer et bilderas:

Senere i dag skal dere få se hvordan kjøkkenet har blitt etter at jeg har malt de lilla tingene der inne i en mørkere lilla farge som er lik kjøkkenmaskinen.

Hvordan stil har dere i stua?

Legg gjerne ved link i kommentaren så jeg kan besøke bloggen deres å se :)



17.mai 2012

Først skal jeg vise dere noen tilbakeblikk fra de 2 siste 17.mai'ene.

17.mai 2010 var den første 17.mai hvor alt ble en sikkelig familie dag igjen.

Da var vi en av de foreldrene styret og ordnet dagen før, som stellet oss sånn ca 10 minutter etter at vi egentlig skulle vært ute av døra og som lette fribrilsk etter flagg.

Vi måtte passe på å ha penger til is og vi satt på huk ved siden av en vogn og pekte på mennesker i toget.

Viftet med flagget og ropte hurra!

17.mai 2010 var vi blitt foreldre.

17.mai 2011 hadde lillebror kommet til verden.

Og vi hadde flyttet tilbake til mitt hjemsted og det ble Saras første 17.mai på den måten som jeg husker det fra jeg var liten.

I år var det jo nok en ny ting med 17.mai.

For i år skjønner Sara hva som foregår.

Isak syntes det var moro med is, pølse og musikk.

Han husker selvfølgelig ikke dette, men han koste seg.

I år var jo ikke akkurat været så mye å skryte av under toget, men vi koste oss selv om det regnet vi.

Litt opphold og sol ble det også, så da fortet vi oss ut for å ta litt bilder.

Håper dere alle har hatt en strålende dag, uansett vær og klær.

Det slike dager jeg virkelig kjenner på velsignelsen av å endelig få lov til å være mamma.

Smil og gleder over balong og musikk.

Tårer og sinne over bare 1 is og at man ikke fikk to ballonger.

Jeg ELSKER det, hele spekteret.

Vi blogges.



Takk alle hverdagshelter.

Det er en ting som ligger sterkt på hjertet mitt.

Det er så mange av flinke, omsorgsfulle og ressurssterke mennesker som står på for andre.

Som er med i aktiviteter, som er ungdomsledere, som gir av sin tid til å være noe for andre. Mennesker som aldri sier nei, men som sier jeg skal se hva jeg får til og finner en løsning, mennesker som gir og gir og aldri forventer noe tilbake.

Mennesker som bobler over av positivitet og som uansett har et smil om munnen. HVERDAGSHELTER.

Erik og Kriss har laget en sang som heter nettopp dette.

fattern som alltid var fotballtrener

gutta var sønner og ikke elever

d’er sånne tilfeller jeg mener

hverdagshelter mer enn venner.

Det er så lett å glemme å sette pris på de menneskene som alltid har vært der, som alltid sier ja og er muntre og positive.

Det er så lett å glemme og takke de, lett å glemme at uten disse blir det ikke det samme.

Kan gått hende det går greit uten de menneskene også, men det  blir ikke det samme.

Ingen kan erstatte et annet menneske.

sender en varm og kjærlig tanke

gir en fortjent oppmerksomhet

et klapp på skulder’n for å takke

viser hverdagshelten kjærlighet

HUSK PÅ ANDRE.

Husk å takke.

Husk å gi en oppmerksomhet.

Husk å si noe fint.

Husk å gi tilbake.

Husk å skryte.

d’er sånne folk som fortjener den nevnte glorien

setter av litt tid helt uten å kreve noe igjen

kan være en vanlig kar men er en helt for andre

som tar en vanlig dag og gjør den helt forandret

ekke store handlingen som må til

gjorde noe for andre og mere til

bare ofret litt lager ofte tid

små ting som må til for et bedre liv

Så til alle dere som virkelig fortjener det:

sender jeg en varm og kjærlig tanke

gir deg en fortjent oppmerksomhet

et klapp på skulder’n for å takke

viser hverdagshelten kjærlighet

Før 17.mai i barnehagen

I dag 16. mai går barnehagen til ungene i tog rundt på byggefeltet der barnehagen ligger.

Det er en så koselig dag

Det er korps, flagg faner og masse mennesker som kommer å se på alle barnehagene som går i tog.

Mange nydelige små mennesker med flagg og fløyte.

Sara koste seg og Isak han stod på sidelinjen sammen med mamma, mommo og tenåringen og så på toget.

I barnehagen jobber også tante, så det er ekstra stas.



4 damer, 4 historier...

I dag er jeg så heldig har 4 flotte gjestebloggere her hos meg.

4 flotte damer har skrevet noen ord om deres operasjoner.

Det er så mange forskjellige historier og det er moro å høre hva andre tenker opplever.

Her er det 4 forskjellige damer med 4 forskjellige historier.

Håper dere respekterer damene ved å legge igjen hyggelige kommentarer.

Alle ønsker å være anonyme av forskjellige årsaker.

Jeg vil starte med å si at uansett utfordringer og hinder så heier jeg på mennesker som ønsker å gjøre noe med livet sitt.

En forandring til det bedre.

Jeg sliter selv med PCOS og det er ikke bare bare for vekta enten man er slankeoperert eller ikke.

Jeg har kjent på lykken ved vektnedgang, lykken ved å få etterlengtede barn og frustrasjonen over en sykdom jeg virkelig ikke forstår meg på, og som jeg vær dag prøver å finne en løsningen på.

Håper dere liker lesingen i dag og kommer med tilbakemelding til damene.

Slankeoperert og lykkelig

I 2002 opererte jeg meg og jeg er så lykkelig.

Jeg har gått ned i vekt.

Jeg har ingen sykdommer.

Jeg har fått et aktivt liv.

Jeg er en tilstedeværende mamma.

Hva mer kan man ønske seg.

Operasjonen ble en redning for meg.

Jeg er sunn og frisk og lever det livet som jeg ønsker å leve.

Mitt tips til ander: er stå på.

Ikke gi opp.

Det finnes alltid en løsning.

Jeg har lært: At å forandre livet sitt til noe positivt lønner seg både for deg og de rundt deg.

 

Slankeoperert og føler meg mislykket

For meg har veien vært veldig vanskelig.

Jeg har ikke gått ned så mange kilo som jeg hadde håpet og ønsket.

Jeg vet at det sitter i hodet mitt og at jeg ikke har klart å legge om kosten min så mye som jeg skulle. Jeg har vært sløv og det har straffet seg.

Det er vondt og innrømme og nå har jeg bestemt meg for å oppsøke hjelp og få orden på de tingene i livet mitt som får meg til å ta alle disse dårlige valga.

Jeg har en litt vanskelig historie bak meg som strekker seg tilbake fra barndommen, og har nå skjønt at for å lykkes i dette må jeg ta tak i de tingene som trengs.

Mitt tips til andre: Vær ærlig med deg selv om de ikke er det til andre.

Du kommer ingen vei før du anerkjenner problemet.

Jeg har lært: det finnes alltid noen som vil hjelpe vis du spør om hjelp.

Slankeoperert med alle drømmer oppfylt

Jeg drømte om et fysisk aktivt liv med mine barn.

Jeg drømte om et aktivt kjæresteliv med min mann.

Jeg drømte om å gå i bikini på stranda.

Jeg drømte om et liv med normale klær

Jeg har fått alt.

Jeg er så glad for at alle mine drømmer har gått i oppfyllelse og nå kan jeg begynne å drømme nye drømmer.

Mitt tips til andre: ha drømmer for livet ditt og gjør det du kan for å realisere dem.

Jeg har lært: at drømmer kan oppnås ved hardt arbeid.

Slankeoperert og sliter med de siste 30 kiloene

Jeg har gått masse ned i vekt etter operasjonen, men jeg sliter med de siste 30 kiloene.

De vil liksom ikke av og jeg trenger virkelig råd og hjelp for å klare det.

Jeg har bare stoppet opp og må forandre noe i kosten for å oppnå de siste kiloene.

Jeg er fortsatt godt fornøyd med min vekt nedgang, men det er jo moro vis jeg kan klare den siste kneika.

Mitt tips til andre: forhør deg med noen som har vært der før deg, det er alltid noe å lære.

Jeg har lært: ingen veier trenger man å gå alene.

Å vinneren er...

Bedre sent enn aldri, så her kommer vinneren av min Mary Kay Giveaway.

Det ble tatt til sammen 35 lodd og random numbers plukket ut lodd nummer 16.

Da ble den heldige vinneren: RUTH LEKSBØ.

Gratulerer til deg, send meg din adresse på mail, så får du pakke i posten.

Ha en fin dag videre.

Det er så HAREIDE asså...

I dag har det gått unna her i heimen.

Ungene er oppe til sin nye faste tid og det gjør jo at man får gjort veldig mye tidlig på dagen.

Sara ville reise med pappa i dag, så han kunne kjøre henne i barnehagen.

Hun gledet seg veldig til å være sammen med tante som jobber i barnehagen hennes og var veldig klar. Hadet fine Isak lille broren min sa hun i dag og ga han en veldig stor kos.

Isak og jeg spiste frokost sammen før dagen startet for alvor.

Alt som må gjøres i løpet av dagen ble unna gjort.

Jeg dro for å kjøpe lilla maling til de lilla tingene på kjøkkenet.

Syntes den lilla fargen vi hadde var fin, men den passet ikke helt til kjøkkenets juvel nemlig KitchenAid maskina mi.

 

Vi skulle ha ny dyne også (men det er en helt annen historie) og på Hansen og Dysvik fant jeg de perfekte gardinene til vår stue.

Det var bare å forte seg hjem og brette opp armene.

2 vegger har blitt snow white som er fargen på de andre veggene alt det lilla ble malt 1 strøk før vi skjønte at det var feil lilla farge og de hadde gitt oss nyansen lysere enn vi hadde sakt.

Så da var det bare å komme seg ned på butikken å bytte malingen.

De nye gardinene ble hengt opp, bildelistene ble hengt annerledes på veggen og hjørnehylla fikk en ny plass.

I morgen skal de lilla tingene få 2 strøk med RETT lillafarge, så kan jeg begynne på et av de andre prosjektene jeg har på gang.

Sara er som vanlig full av gode samtaler og her kommer det en nye en:

For noen uker tilbake var Ingvild her og vi satt å så på tv.

Sara er opptatt av hvem som er kule og ikke og plutselig dukket Knut Arild Hareide opp på skjermen.

SARA: Æsj, han var ikke kul...

Dagen etter:

SARA: mamma hva het han som var så ikke kul på tv i går?

JEG: Knut Arild Hareide?

SARA: ja vis det er han kjedelige så.

JEG: det var i alle fall han du sa ikke var kul på tv i går.

SARA: Het han Hareide?

JEG: ja...

SARA: ja vel, dette her er så Hareide asså..

JEG: hva?

SARA: kjedelig vel...

Å nå sier hun det vis noe er kjedelig, at det er HAREIDE...

Ha en fin kveld videre, vi blogges.