Det er offisielt...Jeg er en skrulle!

Noen ganger kunne jeg ønske at mannesyken tok tak i meg å slo meg i svime...

For en nydelig følelse det hadde vært.

Å liksom bare si:

Jeg er syk jeg...

Også var det ingen spørsmål, ingen masing.

Bare noen som kom strømmende med en kopp te og sa:

Slapp av her du og bli frisk...

Men sånn er det virkelig ikke!

For det å være mamma og syk er litt annerledes enn det å være pappa og syk.

Altså når mannen er syk så kommer han gjerne krabbende inn døra og stønner og uffer seg over hvor høy feber han har og forteller om alle de unormale smertene han har opplevd i løpet av dagen.

Men når mor i huset er syk så skal dagene gå sin vante gang.

Vi skal fortsatt ha regelmessige måltider og vis jeg føler jeg foreslår mye til vanlig, så har jeg ikke oversikt over hva jeg bruker unødvendig stemme på her jeg suser rundt i svima.

Det føles ut som om jeg har så mye snørr i hodet at det syntes i panna.

Man er jo egentlig ikke ved sine fulle fem når snørr og tårer renner, stemmen er fraværende, og man hoster som en gammel mann med den værste graden av kolls. Det eneste man gjør hel hjertet er å knasker paracet som om det var knotts...

Nå kunne jeg sikkert hatt tygget disse tabelettene som knotts for smaksløkene er tydligvis i ferie modus og alt smaker det samme.

Nemmlig INGENTING!!!

Jeg har mest lyst til å legge meg ned i fosterstilling og vente på bedre tider, men posten må frem!

Eller i mitt tilfelle...

Familen skal unngå sult.

Noen ganger så skulle jeg ønske at jeg bare kunne kose meg med ungene, leke og lage ting.

Synge og danse UTEN å måtte vaske opp, brette tøy, lage mat og vaske hus.

Som mamma og husmor får man virkelig i pose og sekk.

For man ønsker seg jo å få i pose og sekk i alle andre tilfeller.

Så det er bare å takke nikke og bukke for at om ikke annet, så er det i alle fall på et punkt i livet at det er i pose og sekk.

(bilder lånt av google)

Man føler seg på ingen måte som en presang i fin innpakkning når man er syk.

Men det kan vel hende man er litt som en presang fordet.

Jeg mener, når man ikke er helt seg selv, sier man og gjør ting man kanskje ikke ville gjort til vanlig.

Nå skal det vel sies at jeg kunne gjort det meste til vanlig også, men føler at jeg har litt mer å gå på når jeg er syk.

Sånn som når man er så utslitt etter at man har dusjet at man tenker med seg selv at det er like greit å bare ta en hvil her på baderomsgulvet.

Du har jo unasett tenkt på at fosterstilling er den beste løsningen, så hvorfro ikke prøve?

Det som er så dritt er jo at når man blir så forkjøla så verker man jo litt i kroppen fra før av, og det blir jo liksom ikke noe bedre etter et så utrolig dårlig innfall.

Siden snørret da i tillegg gjør oksygen tilførselen litt lavere er det også den svimmelheten å ta hensyn til.

Det enste fornuftige man kan gjøre er å rope på mannen, noe man helst vil unngå...

Så da er det i allefall viktig å ha en dekkhistorie.

Å når mannen kommer inn å lurer på hvorfor i alle dager du ligger på gulvet pakket inn i håndkle og du tenker at det det svaret du gir han høres helt fornuftig og gjennomtenkt ut....

det er da du skjønner at du kanskje er litt som en presang, bare ikke av den koselige typen.

For den veldig gjennomtenkte dekkhistorien var muligens:

Jeg syntes det er så deilig å slappe av her, du burde prøve.

Det er skikkelig avslappende...!

Det er jo virkelig ikke det, det er jo mest sannsynlig det hardeste gulvet i hele huset.

Å samtalen fortsetter med at mannen kikker på deg med det mest oppgitte blikket å du ser at det eneste han tenker er: 

Det er offisielt!

Jeg er gift med en skrulle.

Jeg drister meg alikavel til å si:

Men du siden du er her...

Kan ikke du bare hjelpe meg opp for jeg blir litt svimmel vis jeg reiser meg for fort.

Men mannen syntes jeg er en skrulle fra før, og jobber litt med å minne seg selv på at jeg til tider er rolig, avbalasert og gjennomtenkt! 

Men han hjelper meg motvillig opp, mens han servere en lekse om at neste gang burde jeg heller teset doen som en stol isteden for gulvet som en seng...

Rolig, avbalansert og gjennomtenkt er fremmed ord som liksom ikke kommer frem, før jeg snakker med en fremmed å jobber med å ta meg sammen!

Hva er ditt beste bli frisk tips?

Husk alltid Lars Monsens tips...!!!

 Nydusjet.

En stor kopp te.

Myk joggedress.

Lys på bordet.

Og et teppe...

Det er oppskriften på en perfekt morgen sånn som jeg ser det.

Og ingenting er bedre enn å følge akkurat denne oppskriften de dagene man har fri.

Jeg skulle benket meg i sofaen for å se på God Morgen Norge og bare nyte roen.

Karpe Diem var på for å snakke om den nye skiva si, og jeg som syntes gutta i Karpe er veldig flinke, og digger den nye cd'en gledet meg ekstra mye.

Jeg hoppet i dusjen, og plutselig så dunker det på døra.

Det hørtes ut som om det var døra inn til badet, så jeg fikk litt små angst kan man si.

Å jeg som ikke er noe dramatisk i utgangs punkte, bare rolig å avbalansert (kremt kremt) 
var selvfølgelig innom både innbrudd, ran og vold.

Jeg tenkte på innboforsikringen vi hadde og konkluderte med at den helt sikkert var den værste på markedet.

Så ikke bare kom jeg til å bli slått ned og ranet, men vi fikk sikkert ikke utbytte av forsikringen heller.

Jeg så for meg en gammel nerdete gubbe og en snerpete dame med rød leppestift og litt for mye permanent som nektet oss utbetaling, og tenket på Lars Monsen sine kloke ord om hva man skal gjøre vis man møter en bjørn.

Samma hva du gjør ikke løp.

Vis du begynner å løpe, så legg deg ned å spill død.

Det kunne like gjerne være like greit for sjangsen for at jeg klarer å løpe fra to store menn med langt fett hår og tattiser er lik null...

Dette her kan jo ikke stemme tenkte jeg, det er jo ingen hjemme bortsett fra meg.

Mamma har nøkkel så jeg tenkte kanskje hun hadde kommet, men det virket jo litt rart.

Så da var jeg tilbake til den opprinnlige tanken med dårlig forsikring, fett hår og tattiser...

Jeg slo av dusjen og da var det en mann som ropte på utsiden av huset.

Kjære tid, hvem dust er det som står på utsiden av andres hus å hyler som gal mann og banker i veggen inn til badet?

Det er greit at han hørte dusjen renne, men makan til ivrig gubbe skal man lete lenge etter.

Jeg fikk fort svar på det.

Han var en kommune arbeider som skulle jobbe. 

Jeg måtte flytte bilen, for han skulle grave på snuplassen på utsiden av huset.

Jeg fikk dratt på meg en joggedress og løp ut.

Og satte i et hyl!

For mannen sto på trappa på utsiden av huset fremdeles.

DRITENS gubbe!

Hvorfor står han på trappa mi?

Han ble sur fordi jeg hylte og sa et stykt ord, så da hylte jeg litt til fordi han sto så nær.

Nå er jo ikke det min feil at han ikke var med meg på den kreative reisen som startet med innbrudd og ente med død.

Men han sto fryktelig nær og når jeg først hadde hylt litt, kunne jeg jo liksom bare slå ut håret by litt til på meg selv.

Men jebatuss, nå var det jo han som sto på trappa MI!!!

Jeg fikk egentlig bare lyst til å hyle en gang til siden han ikke respekterte min intimsone som er 5 meter når jeg blir dratt ut av dusjen på en så dramatisk måte.

Men i fare for at han skulle tro at jeg var psykotisk og slå meg i hodet med en spade tidde jeg still.

Det satte en demper for min voksende trang til å lire av meg en lekse.

For jeg bestemte meg jo umiddelbart etter at det var bilflytting jeg viste han var ute etter, at jeg ikke skulle fortelle tanke strømmen min til noen.

Og noen betyr mannen!

Nå skal det sies at han begynner å bli vant med at jeg går rett til krise maksimering, og at han som aldri har antennene langt nok ute til å oppdager krise, ikke helt forstår hysteriet. 

Men syntes det er veldig moro å dele mine utbrudd med omverden som gratis underholdning.

Jeg vet ikke helt om gratis er det rette å bruke for jeg føler det er en trenings økt.

Og er ganske så sliten etter et nesten ran.

Jeg flyttet nå bilen og gikk inn for å prøve å nyte resten av det man kan kalle morgenen.

Men det var i grunn lettere sakt enn gjort.

For de gammle gubbe grisene ropte og skrek på utsiden.

Ordene egner seg ikke på trykk uansett hvem det er som leser...

For makan til språk på voksene mennesker har jeg aldri hørt før.

Det ble i allefall ikke noe koselig frokost.

 Nydusjet.

En stor kopp te.

Myk joggedress.

Lys på bordet.

Og et teppe...

Og nesten en omkommelse...

Burde hatt valium!

Jaja. gleden er en hjemmelaget Jordbær smoothie...

Ikke fordi vi fortjener det...

Det er liksom ikke noe tvil her som vi bor.

DET ER HØST.

Å noe så til de grader også.

Altså i dag tror jeg faktisk ikke det rakk å bli lyst før det ble kvelden.

Tenåringen syntes i grunn det er helt greit, for da kan vi tenne lys.

Vind og regn er kose tid for henne, og jeg må i grunn si meg enig.

Jeg liker høsten, men lys og te og gå turer i regntøy og gummistøvler.

Men jeg liker at det er fint vær på dagen.

Den mørketiden er jo så til de grader deprimerende.

Ingen våkner før de skal gå å legge seg, og det er slutt på dagene der vi kan være ute i hagen etter barnehagen.

Ordet blir KAOS og Sara synte jeg er den kjipeste personen herifra og til månen, for jeg har tydlig et stort behov for å si nei.

Noe hun er veldig missfornøyd med.

Og hun har tydlig et veldig behov for å gjøre alt hun ikke får lov til, noe jeg er missfornøyd med.

Det kan føles som en tap tap situasjon.

Hun syntes i grunn at alle de klærne hun må ha på bare er noe tull og kler av seg ved første anledning.

Det posetive er at de blir mye tid til triks og turning noe som veier litt opp for det kjipe mammaen.

Her i huset  må alle hjelpe til med det lille de kan i huset, og det beste tenåringen vet er når det er kanelsnurre ryddig.

Ja, vi har faktisk lagd et ord som heter det. 

Da er kjøkkenet så strøkent at det kan bakes kanelsnurrer til den store gullmedalje.

Og etter det første møtet med strømpiser, luer, votter og våte ben i denne omgangen ble pluteselig kjøkknet fikset og trikset med.

For her i huset ønsket de seg kanelsnurrer.

Så da baker mor.

Ikke fordi vi fortjener det, men fordi det dritens søtsuget ikke slipper taket...

HVEM ER DU?

Er så glad for å se at bloggen vokser seg større uke for uke.

VELKOMMEN TIL ALLE NYE FØLGERE!

Det er moro at den "nye" profilen på bloggen faller så godt i smak hos dere lesere.

Det er jo litt sånn med nye bloggere man finner at det er er ikke sånn at man kan lese seg opp på alle gamle innlegg, så tenkte jeg skulle si litt om meg.

Også håper jeg at du har lyst til å si noe hvem du er også i korte trekk.

Jeg heter Monica Navestad.

Jeg het Monica Andersen.

Jeg er adoptert fra India og kom til norge når jeg var 1 1/2 år gammel.

Jeg er eldst av 2 søstre og min søster er mamma og pappas biologiske datter.

Det er 2 1/2 års forskjell på oss to, så vi kom tett.

Når jeg var 19 giftet jeg meg med min mann Kjetil og vi var gift i 6 år før vi endelig holdt vårt første ønskebarn i hendene.

Det var en vei som inneholdt fertelitetsklinikk, spontanabort og slankeoperasjon.

Nå har vi to barn på 19 måneder og 3 år.

Vi jobber også for barnevernet som beredskap og fosterhjem.

Bloggen min har tidligere handlet om mitt liv som adoptert og slankeoperert.

Men etter at barna kom og ble større, ble det naturlig å skrive om vår hverdag.

Det skal sies at hverdagsinnleggene er satt en smule på spissen for å få frem det humoristiske som skjer i hverdagen.

Det er litt om meg, nå lurer jeg veldig på hvem du er.

Du som leser bloggen håper du vil legge igjen et spor :)

HVEM ER DU?

Panikk!!!

Noen ganger så føles det ut som om graviditet og fødsel skjedde i en annen tid.

Det er akkurat som det er en mannsalder siden jeg vagget meg gjennom gangene på sykehuset.

Jeg tenkte at må jeg gå et skritt til har min siste time kommet...

Samtidig som det er bare 19 måneder siden, og til tider er fortsatt Isak lillegutt.

Sara kaller han for Isak, babygutten min.

Så hun er virkelig ikke innstilt på at Isak har blitt stor gutt.

Og noen ganger det vanskelig for mor også å innse at vi på ingen måte har noen babyer i hus lenger.

Det er lettere å huske på det med Sara som har snakketøyet sitt så til de grader i orden, men litt vanskeligere med Isak som det ser ut som om har bestemt seg for å ikke si et eneste ord før det er høyst nødvendig.

I går hadde vi en liten baby på besøk her, og det er jo da en virkelig skjønner hvor store sine egne barn har blitt.

Begge to sitter i sin egen stol og ser barnetv og INGEN er bindt fast i babystol.

Skjønner virkelig ikke hvor tiden har blitt av.

Det føles litt som et panikkanfall, samtidig som man blir jo så fylt med stolthet over alt disse små menneskene kan klare!

Har du følt at tiden går for fort?

Jeg maser ikke, jeg foreslår...

Mamma, hvorfor lager du den middagen?

Mamma, hva skal denne brukes til?

Mamma, hvorfor tar du på de klærne?

Mamma, hvorfor det, hvorfor sånn, hvorfor ALT!

Noen ganger så tar jeg meg selv i å kjenne at jeg blir sprø.

Jeg vil jo egentlig gjøre som alle andre å skrive om mine perfekte, snille, masefrie, sutrefrie og grisefrie unger.

Men slike unger har ikke jeg altså, ikke det at det gjør noe, for det kryddrer hverdagene så til de grader, men akkurat det maset skulle jeg gjerne vært for uten.

Denne følelsen deler jeg veldig sterkt med min datter som for tiden går å synger på MAS sangen.

Jeg orker ikke dette maset, maset.

Så lei av dette maset, maset.

Å la meg få være litt i freeeeeeeeeeeee.

Så fort jeg åpner munnen min så kommer denne strofen, jeg som er det jeg selv vil kalle for en masefri mor, syntes virkelig denne strofen er unødvendig.

Jeg maser jo aldri, jeg bare sipelten foreslår.

Ja det er det jeg kaller det.

Jeg foreslår 100 ganger på en kveld at de skal rydde de lekene med en eneste gang, eller så fjerner jeg de bare og da får de late som om de har leker.

Det er jo ikke mas det...?

Eller bare foreslår at skoene skal settes ordentlig i gangen 50 ganger i løpet av en dag.

Det er vel ikke mas...?

Eller fåreslår vær eneste dritens kveld at skitten tøy skal oppi skittentøyskurven og ikke på gulvet rett ved siden av.

Det kan jo umulig være mas...?

Nei, de enste som maser her i mitt hus er alle de andre!

Jeg bare foreslår...

Gode stunder

Selv om jeg er så ubeskrivelig takknemlig for de to nydelige barna jeg har fått er det ikke til å legge under en stol at jeg er til tider litt oppgitt over alle påfunnene.

Isak sitter i kjøkkenskuffene vis han får mulighet.

Sara klarer seg jo selv uansett hva det er hun trenger og her en dag ville hun skifte på senga si.

Hun ville ha nytt sengetøy på.

Det hun ville ha på var Rapunzel sengesett, så siden vi ikke hadde det, så tenkte hun å dra på butikken å kjøpe et.

Etter en liten eliminerngsprosess, var det William hun ville ringe for han kom sikkert til å kjøpe det til henne.

Det ble ingen telefon og heller ingen innkjøp.

Men noen dager så er de så rolige og avslappet, og sånn var det i dag.

For det største programmet her om dagen er repriser av MGPJ 2012.

De sitter som tente lys og ser og ser.

Å de er så nydelige og glad i hverandre, på tross at vi er inni en periode med dytting fra storesøster og lugging fra lillebror.

Men Sara er verdens beste storesøster, og han verdens beste lillebror.

Er det situasjoner hvor barna dine er ekstra gode søsken?

På kafé

Det er ikke så ofte jeg blogger fra mobil,men i dag gjør jeg det.

Å grunnen er at jeg er på verdens nydeligste kafé.

Denne ligger på andre siden av veien for brotorvet.

Den heter Sophies verden. Det er virkelig helt nydelig her. 

Og all maten er god gammeldags, hjemmelaget mat.

Det er virkelig verdt en tur.

Lokalet er koselig og lunt. 

Og man føler man er på besøk hos en gammel bestemor.

Ta med deg noen venninner,mamma,bestemor eller pc'en og ta en hverdagspause.

Eller rett og slett en tidspause...

Vinn et skilt.

Siden den forige facebook siden min som het Monica's Liv som adoptert og slankeoperert hadde 360 medlemer syntes jeg det var på tide å gi dere vakre lesere litt for å følge meg på veien.

Jeg har ikke veldig mange slike konkuranser, men nå tenkte jeg å slå til.

For jeg har nemlig 3 nydelige skilt fra feel som jeg har lyst til å gi bort til dere vakre mennesker som kommenterer og muntrer meg opp.

Sender hyggelige mail og heier på oss som familie etter den veien vi har gått for å komme hit vi er nå.

På facebook har jeg allerede startet konkuransen. Jeg skal være helt ærlig om hvorfor jeg har denne konkuransen og det er fordi jeg ønsker å få flest mulige følgere.

Jeg ønsker at andre som også går lange veier for å få ønskebarnet ikke skal føle seg alene, og syntes det er viktig å få det frem i lyset at noen av oss sliter faktisk med å få til det mest naturligste på jord.

Nemlig det å bli mor.

Jeg håper virkelig dere vil hjelpe meg, med å gjøre bloggen min mer kjent og som takk så deler jeg ut gaver.

På facebook skrev jeg at når siden nådde 100 følgere skulle skiltet trekkes.

Jeg hadde da 63 følgere og det gikk unna som bare det.

Jeg må virkelig for takke dere alle sammen som heier på meg og som syntes bloggen min er verdt å deles.

Takk til kayso.net og divamamma og Villa tryllestøv som delte link til bloggen min på sin facebook side.

Det betyr så veldig mye.

Jeg håper nå klare 150 følgere for å dele ut neste skilt.

Og det siste blir delt ut ved 200 følgere.

Men nå skal jeg trekke den første vinneren.

Den første tilfeldige vinneren er Ida C G Åserød.

Skiltet du kan vinne ser slik ut:

Vil du også vinne et slikt skilt?

Ja da må du bli medlem av min FACEBOOK side.

Og dele link til facebook siden min på din egen facebook profil.

Når siden runder 150 følgere trekker jeg en ny tilfeldig vinner

og det samme skjer ved 200 følgere.

Håper du blir med og LYKKE TIL!!!

Til deg IDA som vant det første skiltet...

Send meg adressen din så jeg kan sende skiltet til deg i posten. 

Brotorvet og butikken feel

Som dere har skjønt har det nå åpnet et nytt og bedre og ikke minst større kjøpesenter her i lille bamble som heter Brotorvet.

Og dette liker vi!

Brotorvet har alltid vært der, men det har vært tassent med butikker, men nå har senteret hele 80 butikker.

Det er jo en drøm, jeg tror aldri jeg kommer til reise over brua igjen.

Det som er enda bedre er at de har mange skatter av noen butikker.

I dag skal jeg fortelle dere litt om interiør butikkene.

De har Nille, som har blitt veldig stor og også kommet seg veldig når edt gjellder intriør.

Det samme gjelder også kid interiør og princess butikken.

Men det beste er butikkene color design, kremmerhuset og Feel. 

Kremmerhuset er en favoritt uten tvil, men i det siste har jeg virkelig lagt min elsk på butikken feel.

Butikken er fargerik, klassisk og innehar mange skatter.

Og i går tok jeg med meg 3 skatter hjem til sofaen min.

3 helt fantastiske nydelige puter.

Jeg er egentlig glad i farger og syntes det er veldig fint med noen fargeklatter av noen puter i den grå sofaen min, men dene gangen ble pute valget de grå putene.

For de hadde de nydligste tekstene på seg.

DREAM

is a succession of

images, ideas, emotions

and sensations.

HOPE

in the emotional state

which promotes the belief in

a positive outcome.

LOVE

is an emotion

of strong affection and

personal attachment.

Siden teksten var hvit og puter og sofa grå kom de så veldig bra frem.

Det beste er at de kostet 199 for både pute og trekk, og det er jo virkelig ikke så ille.

Jeg anbefaler dere å ta turen innom feel, der kommer dere til å finne mange små og store skatter til hjemmet.

Både for voksne og barn!

Flink Pike

Jeg prøver etter best mulig evne å være den perfekte husmor.

Jeg har gjort alt forarbeidet jeg skal og det er ikke på noe måte mangel på info om hvordan oppgaven skal utføres.

Tull i nakken, store øredobber, rød leppestift, skjørt, forkle og ballerinasko.
Men jeg tar meg selv i å misunner alle de flinke mammabloggerne og interiørmammaene som klarer å ha skinnende rene hjem og fersk bakst.
Altså man ser grønnsåpe glansen gjennom bidet og lukten av ferskt brød siger ut gjennom pc.
Jeg blir alltid veldig inspirert og bretter opp armene klar for kamp.
Og kampen skal jeg ha med kjøkkenets juvel min lilla Kitchen Aid maskin.
Alle midler er på plass for at jeg skal vinne denne kampen.
Og ambisjonen er stor.

Barna skal være med å bake, de skal ikke bli grisete.
Og jeg skal ta trinn for trinn bilder.
Jeg skal ta de fra den mest perfekte vinkelen og jeg skal rett og slett bli best.
Så da er det bare å sette i gang.
Det er bare et problem, jeg lider så til de grader av flink pike syndromet at du aner ikke.
Å dette her kommer jo til å ende i totalt nederlag.
Mannen kjenner sin kone og vet at det er lurt å tusle forbi kjøkkenet med hode bøyd og øynene vendt bort for dette kommer til å ende i at kjøkkenet står på hodet.
Det er ikke til å legge skjul på at lista ligger litt unaturlig høyt.
Ting tar tid og du har hørt at rundstykkene blir best vis deigen får kald heve over natten, og det passer jo helt perfekt, for jeg har jo virkelig tenkt å briljere med nybakte rundstykker i forkle med blonde kant på lørdagsmorgen…

Det som var så innmari kjipt var at av alle de pakkene med gjær som var på butikken klarte selvfølgelig jeg å få med meg den ene pakken som var dårlig og deigen var flat som en pannekake på lørdagsmorgen og jeg ble ganske så irritert.
Er det mulig liksom å selge dårlig gjær.
Jeg lovte meg selv at vis dette skjer igjen skal jeg dra til butikken å klage, og vel så det. Jeg ble enig med meg selv å droppe det akkurat denne gangen siden gjæren var kjøpt på nærbutikken som mamma har jobbet i 30 år og grunnen var selvfølgelig at det ble litt stress å måtte stelle seg for å gå på butikken.
Jeg hadde jo ikke lyst til å bli satt på plass av mamma lørdagsmorgen av min mangel på sømmelige klær, og slitt grå joggebukse i størrelse 2 nummer for store, som ikke kan brukes ute blant folk. 

Men hadde det ikke vært for det, hadde jeg slengt meg i bilen på sekundet.

Rundstykkene ble selvfølgelig etterlyst og jeg serverte en ganske tørr setning om at det ikke var nødvendig med nybakte rundstykker en helt vanlig lørdag for slike ting må spares til spesielle anledninger som jula og 17.mai…

Sara har laget sang *FILM*

Sara har laget sang til sin "tante" Marte.

Marte er kusine til mannen min og pleier å passe barna vår når vi skal noe.

Sara bestemte seg for ganske tidlig at hun skulle kalle henne for Tante Marte.

Hvorfor det vet vi ikke helt, men du verden så koselig.

Marte bor fortsatt hjemme hos mammaen og pappaen sin og de bor på fjellet.

Og sist vi skulle på besøk dit spurte Sara hvor Tante Marte bodde, og jeg pekte oppover mot fjellet.

Da begynte hun å synge i baksetet.

På vei opp dit er det ganske mange kuer og noen hester.

Og de har en pus som heter Gråbein.

Dette er en uke siden og i dag så  hun bilde av Tante Marte og begynte å synge på sangen igjen.

Her kan dere høre den vis dere vil 

FINE (fille) BENKENE ER KOMMET PÅ PLASS

Idag vant kvinnelisten.

Benkene er montert og satt på plass på rommene.

Helt ærlig så skjønner jeg ikke hvorfor negativiteten kom strømmende fra mannens side, asså dette er jo noe av det letteste prosjektet jeg har satt i gang som han må utføre. 

Å jeg kjøper mange vanskelige prosjekter. 

 Det ender alltid med at han bytter ut alle skruer og dritt som følger med, og bruker sitt eget, og gir meg en lekse i hva som er ubrukelig innkjøp. 

Jeg ser det estetiske og han det praktiske.

Å en må jo bare være ærlig å si at her vi har våre største uenigheter.

Tenåringen fortet seg for å bli ferdig med det hun skulle for å få lov til å være med å montere.

Men supermannen var ferdig med begge benkene før en annen hadde rukket å snu seg.

Å siden han var så flink til å fikse, en prosess som jeg fikk intrykk av skulle ta flere uker fikk mor pyntet å styrt litt allerede i dag formiddag.

Å det syntes jo jeg er helt perfekt.

 Velkommen inn på barnerommene igjen får å se på de Fine (fille)Benkene.

ISAK SITT ROM:

SARA SITT ROM:

HVA SYNTES DU OM BENKENE?

Fine benker

I dag har jeg vært på Jysk å kjøpt noen helt NYDELIGE benker til barnerommene.

De var så skjønne og passer så godt inn, det er slagbenker så de kan ha leker i benken og er helt ypperlig til senere bruk når de blir større.

Jeg sente min mann på tokt og han synte de fine benkene er fillebenker og ser virkelig ikke vitsen med å legge så mye arbeid i ting.

Han tar en sånn da-jeg-var-liten setning og sier alltis at om alle min prosjekter; DET GÅR IKKE.

Jeg skjønner virkelig ikke hvor han har fått den settningen fra, for jeg har da tross alt bevist sikket 100 ganger at DET GÅR!!!

Alt går vis man vil, det er bare om å gjøre å finne de mest kreative løsningene, og det jeg kaller for ide myldring kaller han for unødvendig bruk av tid...

Asså er det mulig, makan til negativitet.

De benkene kommer til å rocke barnerommene, og I can't wait too show you!

Enn så lenge skal dere få se bilde av benken fra jysk sine hjemmesider.

Ha en fortsatt fin fredag og videre en nydelig helg.

HVA SYNTES DERE OM  DEN FINE (FILLE)BENKEN?

Nye skatter...

I det siste har hjemmet mitt fått noen nye skatter som jeg tenkte jeg skulle vise dere.

Jeg har lenge vært på jakt etter et søtt syskrin, og for ikke så lenge siden fant jeg et lite, søtt og nydelig et.

Men det kostet 500 kr og det syntes jeg var litt vel i overkant.

MEN så kom jeg over et som nesten var helt likt på nille og det til den nette sum av 129 kr.

Å hverdagsgleder det liker vi.

En nydelig ny pute fra kremmerhuset skal også få lov å bo hos meg fra nå av.

Også en søt bok til tennbriketter.

Noen nye skilt har det også blitt.

1 stort bilde fra kremmerhuset...

1 skilt fra kremmerhuset

1 skilt fra butikken feel

Til bursdagen min for noen år siden fikk jeg et nydelig skilt/bilde av Mer enn bare ord.

Det er fra en av mine favorittbutikker mini-mal (som har nettbutikk)

Og etter det har det blitt mange av disse nydelighetene...

Her er min samling:

Og 28. august fikk jeg et nytt skilt av mamma og pappa.

Det er var på en måte samme, men mer fargerikt og ennå mer meg.

Hvs syntes dere om de nye skattene mine?

Så til slutt må jeg virkeli takke dere for alle fine ord i det forige innlegget.

Blir så rørt og ydmyk over alle tilbake meldingene.

I kveld skal jeg sitte å lese mellom alle kommentarene og svare på de.