Den perfekte familie middag

Det har vi egentlig vær dag her hjemme oppe i hodet mitt.

Ønsket og viljen er  kjempestor og godvilja legges til på alle måter fra min side.

Manuset sier at vi skal le skravle og fortelle om dagene våre alle sammen.

Rett og slett kose oss skikkelig rundt matbordet.

Men den innholdsrike virkeligheten er virkelig ikke sånn, i alle fall ikke for oss.

 For etter en lang dag med jobb, skole og barnehage er  middagstider en prøvelse her hjemme hos oss.

Alle er litt slitne etter en lang dag og nå på vinteren nnår det er mørkt blir det ikke noe bedre.

Så fort man setter seg ned, så kjenner man at man er sigen.

Isak som helst bare vil ha kake om dagen går å roper etter kake fra maten blir satt på bordet, og jammen er den lille sønnen min kresen også gitt.

Han spytter ut maten å sier æsj og fortsetter å rope etter kake.

Han spiser det han gidder og har sine helt klare middagsfavoritter.

Sara derimot liker det meste, men bare nekter å spise noe serlig og har et himmla stort problem med å sitte stille.

Hun synger og danser og jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av et måltid jeg ber henne sette seg ned eller slutte å synge så hun kan spise.

Å det nye nå om dagen er å dikte sine egne sanger.

Dagens sang var slik:

Pappa han sover og han snorker.

Han glemmer at vi andre ikke orker.

Å som høres ut som en fis.

Å jeg som jeg håper at vi kan få en iiiiiiiiiis.

Hahah, jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, ja for det er en viss sannhet i denne sangen.

For etter at husbonden har stappet i seg dagens middag så sovner han.

Det spiller ikke noe rolle om han sitter eller står, sovne det gjør han uansett.

Å han er helt rå på det faktisk.

Ungene roper, synger og skarvler og han sover og snorker.

Jeg kunne ønske det var jeg som hadde det sovehjertet.

Det er imponerende å søvne ved middagsbordet og fortsette å sove frem til vi andre begynner å rydde av boret...

Hvordan middager har dere?

Sannheten er ikke glamorøs

Jeg har et manus for livet mitt.

Det er egentlig et himmla bra manus, så egentlig er det ikke noe grunn til å klage.

Hele manuset blir kanskje litt i kjedligste laget å ta her, men noe av det skal jeg klare å få liret ut av meg.

Nemelig mamma/husmors delen av manuset.

Marthe Krogh for en dame, hun er akkurat som meg.

Rik med vaskehjelp og Au pair.

Og jeg er selvfølgelig veltrent.

Ingen skal si at jeg forfaller som mamma.

Joggebukse og slitte gensere finnes ikke i mitt walk in, og når alt kommer til alt er jeg himla god på shopping og kaffe i sikkelig sex in the city style.

Det er da altså mitt manus.

Høres rimlig bra ut om jeg så får si det selv.

Men så kommer virkeligheten å slår meg i tryne som en uforventet orkan.

Og uten at jeg helt har skjønt hvorfor så sitter jeg her med håret i alle rettninger, treningsenteret kommer opp som et svakt minne fra tidligere år og jeg har ingen vaskehjelp.

HVA SKJEDDE?

Må jeg gjøre husarbeid selv, for en dårlig rettning i manuset...

Nei her står putene på skeive i benken, og det er stearin på lysestakene.

På toppen av skapet står det ting vi ikke helt hvet hvor vi skal sette og vi går å drømmer om den dagen da huset er ferdig pusset opp.

Ohmøbelering for å få ting til å bli mest mulig praktisk skjer hvergang jeg skal vaske skikkelig i alle kriker og kroker.

Ja for jeg vasker jo fortsatt mitt eget hus i steden for å være på treningstudio.

Og jeg gjør så godt jeg kan for å få et koselig og hyggelig hus som vi kan kalle hjemme.

Slottet sto vist ikke å ventet på meg, og det eer også en stor strek i manuset.

Mote riktig intriør fra en dyr designer har jeg ikke råd til, så da må man finne kreative og selvlagde løsninger på egen hånd.

Å da dro jeg med meg pappa ut for å lage en stige til meg.

Å imens mor rydder og vasker er ungene så heldig å få lov til å se på film, for vi har ingen au pair til å passe ungene våre.

Og selv om jeg gjerne skulle vært en intriør blogger så ser jeg jo det at jeg ikke er det heller.

Nei stick to the stuff you know synger Zac Efron ut av tv og gjør noen danse moves som 3 åringen prøver å kopiere.

Jeg tenker i mitt stille sinn at det er kanskje akkurat det jeg burde...

Og når alle knottene har blitt revet av sjenken og mannen mener at et dødningshode på baderomsdøra er på sin plass, ja da skjønner du at glamor i en småbarn tilværelse det er det få som har.

Jeg sier, ikke la noen fortelle deg hvordan du burde gjøre det vis ikke du ønsker råd.

Å gjør det som passer deg å din familie.

Epidimien er på hell

Nå har vi hatt en skikkelig omgangsyke epidimi her i huset.

Ja det er faktisk på sin plass å kalle det det fordi vi startet på natt til nyttårsaften og alle er friske i dag.

Ungene har bare overlappet hverandre og alle 3 har hatt 2 runder hver.

Jeg var så heldig å fikk lov til å avslutte epidimi runden og har liggi sengen siden mandagskvelden.

Å da må jeg bare få lov å si at jeg er så utrolig glad for film og tv serier.

Jeg har sett ferdig en stor tve serie favoritt.

Nemmelig MERLIN

Denne serien som du kanskje kjønner ut i fra tittelen handler om den veldig kjente trollmannen Merlin.

Men denne serien strater i de årene før denne trollmannen ble en stor og kjent trollmann og årene først og fremst frem til Arthur blir konge.

Dette er en serie for de som liker evntyr.

Hver episode er på en måte uavhengig av hverandre i de første sesongene.

Så er det den flotte sjangeren JENTEFILMER.

for en gave i sykdomsperioden.

Og her er de jeg har sett denne gangen:

1.Dear John

Dette er en utrolig søt film og kanskje ekstra bra vis man er litt svak for menn i uniform.

Den mannlige hovedrollen er heller ikke så aller verst å se på, så vis du ikke har sette denne søte filmen så vil jeg så absolutt anbefale deg den.

Ja, jeg har sett filmen før, men går bare aldri lei.

En av mine favoritter, men langt i fra den beste filmen jeg har sett.

2. The lucky one

Nok en mann i uniform film, men denne også var en søt film.

Å la meg bare få si at High school musical musical stjernen har blitt VOKSEN.

Den søte sjarmerende gutten har nå blitt en MANN!

Så trenger du noen enkle filmer hvor du ikke trenger å tenke noen ting, men bare sitte å bli underholdt, ja da syntes jeg du skal se disse romantiske filmene.

PANG!!!

Så var det nye året her...

Å jeg skal bare si deg at det er ikke et morsomt pang for her er det 3 unger med omgangsyken.

(En syk gutt og en meget fornøyd jente på nyttårsaften)
Og jeg går bare å venter på at det skal smelle skikkelig, og mannen blir syk også.

For det skal jeg love dere ikke er en god situasjon.

Tross sykdom så er mannen hjemme i noen dager og det er veldig koselig så lenge han holder seg friskJanuar er måneden for innkjøp av ting til huset for en "billig" penge.

Det er jo billigere enn det ville vært med full pris men gratis er det virkelig ikke.

Noen veldig bra med det er at da får mor i huset nytt kjøleskap.

Er det så moro tenker du, og ja det er det når man har et som er for lite.

Vi hadde et kombiskap og det er jo ikke brukende til noe når man er en familie på 5.

Det er jo nesten så man må ta på forkle for å åpne kjøleskapdøra.

Ja du leste riktig forkle, for da kan du binne det opp så alt som kommer veltene ut døra som en ukontrolert foss når du åpner den kan fanges i forkle nettet.

Før kunne jeg jo si at alle de uidentifiserte flekkene på tøyet var pga ungene, den unskyldingen har jeg ikke nå lenger når ungene har blitt såpass store og nå er alle flekker kjøleskapmonsteret sin feil.

Nå har jeg fått en dronning av et kjøleskap og jeg er helt 100% sikker på at nå blir livet mitt mye enklere.

Mannen min som er Thomas tvileren sier at den som lever får se, men så kom dronninga til plassen sin på kjøkkenet.

Og når vi lastet fra kombi drtitten og over til dronninga og alt vi hadde ble synelig måtte også min mann tvileren som jeg sterkt vurderer å kalle Thommas til vanlig innrømme at dronningen var et fullverdig medlem av vår familie.

Å jeg skal vokte henne med livet som innsats, det er det ikke noe tvil om.

Lapper skal inn og organisere for dronninga skal leve et flott og organisert liv.

Ja jeg vet at jeg er gal som har lapper i kjøleskapet og mannen min sier at jeg lider av noe alvorlig uidentifisert.

Men det er greit for meg, så lenge dronninga får være i fred.

Han rister på hodet og kaller meg en skrulle.

Jeg sier jasså ja, men du vet i allefall hva du spiser!!!

Jeg er jo en mammablogger så må jo vise dere noen bilder av mine to små skatter.

Isak fikk låne dress av sin kusine, derfor er han brun og rosa for annledningen.

De 3 vakreste i verden

Året 2012 på bloggen

Nå er det faktisk bare snakk om timer igjen før vi er på vei inn i et nytt år.

Og jeg syntes da det er på plass med en liten oppsumering av året 2012 her på MONICA'S LIVSGLEDER.

Å vi starter selvfølgelig med Januar når jeg og min sakkyndige venninne Ingvild tok turen til Oslo og Modelday studio.

Vi hadde med oss litt forskjellige antrekk som reflekterte hvem vi er.
Det var veldig morro å bli stylet og sminket.
Å jeg må vel være så ærlig å si at han fotografen måtte stoppe opp å le flere ganger.

Det var en veldig morsom dag og vi storkoste oss akkurat som vi alltid gjør når vi er sammen.

Februar er måneden Isak fyller 1 år og vi feiret selvfølgelig på alle mulige måter.
Det var 1 års fotografering på dagen og vi hadde familieselskap med pølser og kaker til det tøyt ut ørene.

Fine gutten vår som vi er så stolt av.

Og februar måned innholdt også datoen for operasjonen.

Da må jeg se tilbake på før bilde og se på hvordan jeg har forandret meg i løpet av årene.

Nå har det allerede gått 4 år siden jeg ble operert og det har skjedd mye på disse årene.

Kroppen har gått igjennom store forandringer på disse årene.

Nå hadde jeg ikke lenger noe baby nå som lillegutt har blitt 1 år og jeg ble sittende å se litt påå bilder og det slo meg at ungene mine var heldig som fikk vokse opp å ligne på noen.

Når jeg var liten var jeg annerledes, men nå er det faktisk sånn at de jentene som er adoptert fra India som jeg vet om har barn med menn som er etnisk norske ut.

Det betyr fler barn som ligner på hverandre.

Dette er bilde av meg og Sara begge 8 måneder gamle.

Den lille gutten vår som er født for tidlig sliter med lungene sine og blir fort syk.

I april ble han veldig syk.

Heldigvis hadde han ikke eplepsi.

Jeg skrev også innlegget Jeg er mammablogger med det perfekte liv som fikk stor respons av dere lesere.

Og rotet blir vist frem.

I mai forteller jeg om hvordan mamma  jeg hadde planlagt å bli, og hvordan mamma jeg har blitt.

Jeg innrømmer a jeg er på kanten til en skrulle og at jeg gleder meg til året 2014

Og bestemmer meg for at hverdagsinnlegg med humor er veien å gå for meg og bloggen.

Mine to skatter som jeg er så heldig å ha fått.

I juni bestemmer jeg meg for å bytte navn på bloggen.

Det var det jeg følte var riktig for veien videre, og jeg angrer ikke på det.

Den gikk fra å hete Monica's liv som adoptert og slankeoperert til å hete

MONICA'S LIVSGLEDER

Juli måned er en måned hvor ferie står i fokus, men også grilling.
Jeg trives med hverdagsinnlegg og føler det er noe som virkelig fungerer.

I august er det tilbake til hverdagen og hverdagen byr på mye humor.
I august var det innlegg som Påful med brusende fjær, Når mamma jobber går vi i trusa, dronninga av regelmessige måltider og god tur til Rauland som preget bloggen.

I september fikk jeg tidenes største duste mail.
Med en gang ble jeg veldig satt ut, men dere flotte lesere la igjen så mange koselige kommentarer at da fikk duste mail bare være duste mail.

I oktober måned var innleggene som fikk mest blest litt annerledes.
Da var det innlegg som Jeg er sjalu på andre bloggere som fikk mye oppmerksomhet.
det var nok noen som missforsto og trodde at det var jeg som satt med denne sjalusien, men det var det altså ikke.
Innlegget om Kashfa King, barnetv onkelen fikk også mye oppmerkosomhet og ble fulgt opp i lang tid av mail.
Og sist men ikke mins så var det innlegget GJESTEBLOGGER: jeg ble banket og mobbet som fikk mye oppmerksomhet.
Heldigvis, det er jeg så glad for at mine lesere er sympatiske mennesker.

Innlegget hvem er jeg egentlig, fikk mye tilbakemeldinger fra dere i november måned.
Dette var en måned jeg bogget lite og følte meg tom, men dere hadde så mye forståelse for det.
Tusen takk!

Så er det desember måned igjen, og det innlegget som har fått mest oppmerksomhet denne måneden er ja, det er jul og jeg synger julen inn.

Det er høydepunktene fra året som gikk her på bloggen og nå gleder jeg meg til året 2013.
Jeg håper dette blir et spennende år, og at jeg kan få til mange av drømmene jeg har for livet mitt.

NYTTÅRSFORSETTER:
(i tilfeldig rekkefølge)
1.Bli flinkere til å blogge
2. Synge mer
3. trene mer
4. Skrive ferdig boken jeg holder på å skrive
5. Lage et foredrag som jeg kan holde om det å være ufrivillig barneløs, adopsjon og veien vi har gått.

Ønsker dere alle et godt og spennende år.