Hva er adopsjon?
Formålet med adopsjon er i første rekke å gi et godt og varig hjem til et barn som de biologiske foreldrene ikke kan ta hånd om. Adopsjon er ingen ny idé. Det har vært praktisert i århundrer. Adopsjon gir et barn en ny familie for all fremtid. For adoptivforeldre betyr adopsjon å bli i familie med et barn som er født av andre biologiske foreldre.
Det er en rekke etiske og juridiske sider knyttet til adopsjon. Når det gjelder regelverket, kan man ved utenlandsadopsjon ikke se på det norske regelverket isolert. Man må følge lover og regler også i barnets opprinnelsesland. I tillegg gir internasjonale lover viktige regler og føringer for adopsjonsfeltet, som norske myndigheter må rette seg etter.
Barnets beste er et grunnleggende prinsipp både i norsk og internasjonal lovgivning, og legges til grunn for vurderingen av adoptivsøkere. Hensynet til barnets beste er det eneste hensynet som kan tillegges vekt. Prinsippet om barnets beste er tatt inn i adopsjonsloven, som angir at adopsjonsbevilling bare skal gis når det antas at adopsjon vil bli til gang for barnet. Ansvaret for godkjenning av adoptivsøkere er underlagt norske myndigheter.
Det blir årlig adoptert ca. 400-600 barn fra utlandet til familier i Norge. For hvert av disse barna og for hver familie er adopsjonen en stor begivenhet og begynnelsen til noe livsvarig.
Hvordan foregår adopsjonen?
Hos Verdens Barn får dere veiledning på hvordan dere skal gå frem i adopsjonsprosessen, om dere oppfyller kriteriene som de enkelte land setter opp og hvilke barn som blir adoptert fra de enkelte land. Når dere har bestemt dere for å adoptere gjennom Verdens Barn må dere melde dere inn i foreningen og sende inn et registreringsskjema. Når vi har registrert dere som søkere hos oss, vil dere få tilsendt en formidlingsbekreftelse. Dere vil også få tildelt en saksbehandler som følger opp deres sak, en som kjenner adopsjonsprosessen i det landet dere ønsker å adoptere fra. På alle steg i prosessen vil saksbehandleren veilede dere om hva dere skal gjøre videre.
Kommunen
Det første steget på veien er å få utarbeidet en sosialrapport om dere som adoptivsøkere. Norske myndigheter har lagt ansvaret for denne type utredning til den enkelte kommune. Det er forskjeller i hvilke etater de ulike kommunene har tillagt ansvaret. I de fleste tilfeller er dette sosialtjenesten eller barneverntjenesten.
Det er også ulikheter mellom kommunene i forhold til hvordan prosessen rundt utredningen foregår. For eksempel i forhold til hvordan man registrerer seg ved det aktuelle kontoret (med eller uten skriftlig søknad, med eller uten de dokumenter som skal følge søknaden ved oversending til Bufetat og lignende), ventetid før oppstart av utredningen, hvor lang tid selve utredningen tar, og i rammene rundt utredningen (antall møter, søkerne sammen eller hver for seg, sted for møtene, en eller to saksbehandlere osv). Ta kontakt med din kommune eller bydel for å få avklart hvor og hvordan det gjøres der. Søknadsskjema og liste over hvilke dokumenter dere må innhente i forbindelse med utarbeiding av sosialrapport fåes ved det kontoret som skal utarbeide rapporten. Søknadsskjema for adopsjon, skjema for legeerklæring og skjema for egenerklæring for den norske delen av godkjenningsprosessen er nå også tilgjengelig på Bufetats hjemmesider.
Sosialrapporten skal kort sagt beskrive hvem dere er, deres nettverk, hvilke tanker dere har omkring barn og adopsjon, samt inneholde en vurdering i forhold til om dere har de ressurser som skal til for å adoptere ett (eller flere) barn. Rapporten fra kommunen konkluderer med en positiv, eller negativ anbefaling av dere som adoptivsøkere.
Vi vet at denne utredningen ofte er noe som søkere gruer seg til på forhånd, og som for enkelte gjør steget til å ta valget om adopsjon litt lengre. Vår erfaring tilsier imidlertid at de aller fleste føler seg godt ivaretatt under samtalene med kommunen, og sier at det har vært en interessant og positiv opplevelse. De aller fleste får også forhåndssamtykke til adopsjon.
Sosialrapporten har to formål. Først danner den grunnlaget for beslutning hos Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som skal gi dere forhåndsgodkjenning eller avslag på søknad om adopsjon. For det andre danner den grunnlaget for den beslutning utenlandske adopsjonsmyndigheter skal ta. For at sosialrapporten skal gi et mest mulig riktig bilde av hvem dere er, må den/de som utarbeider sosialrapporten bli kjent med dere. På samme måte som vi ønsker en så god beskrivelse av barna som mulig, ønsker de norske og utenlandske myndigheter en så god beskrivelse av de vordende foreldrene som mulig. Dette for best mulig å sikre at et potensielt adoptivbarn vil få en god oppvekst hvor alle dets behov blir ivaretatt.
Dere bør derfor i samtalene bidra til å få belyst og svare ærlig på alle spørsmål som utrederne fremlegger. Dette gjelder for eksempel oppvekst, familie, sosialt nettverk, økonomi, boforhold, fysisk og psykisk helse, forholdet mellom dere som ektepar, beskrivelse av, og relasjon til eventuelle barn som alt er i familien, erfaring med barn, tanker rundt oppdragelse av barn, tanker rundt det å adoptere osv.
Bekreftelsen fra Verdens Barn om at vi påtar oss å formidle adopsjonen, må følge med sosialrapporten fra kommunen når den sendes til Bufetat i den regionen dere tilhører.
Barne-, ungdoms- og familieetaten(Bufetat)
Kommunen sender sosialrapporten sammen med de dokumenter som skal vedlegges til Bufetat i den regionen dere tilhører (øst, sør, midt, vest eller nord). Bufetat skal så foreta en selvstendig vurdering av dere, ut i fra retningslinjer utarbeidet av norske myndigheter, med siktemål å best mulig sikre adoptivbarnet en stabil og god omsorgssituasjon for hele oppveksten. Bufetat har i sin behandlingsprosess anledning til å be om tilleggsopplysninger, eller be om at forhold utredes ytterligere.
Adoptivbarns ressurser og ballast er svært forskjellig, og kan vanskelig generaliseres. En ting har imidlertid alle til felles; de har i sitt relativt korte liv mistet alle bånd til sitt biologiske opphav, og mistet minimum to omsorgspersoner før de kommer til sin adoptivfamilie. Mange har ikke opplevd å ha en stabil omsorgsperson og mange har ikke fått de stimuli barn trenger i forhold til sin alder og utvikling.
Myndighetene både Norge og i våre samarbeidsland er derfor opptatt av å redusere sjansen for at ett eller flere av barnets behov eller dets livsutfoldelse, av ulike grunner gjentakende må tilsidesettes i kortere eller lengre perioder, eller at barnet igjen skal risikere å miste en eller begge omsorgspersoner. Av denne grunn ønsker myndighetene gjennom denne godkjenningsprosessen å redusere risikofaktorer som for eksempel høy alder på søkerne, kroniske og fungeringsreduserende fysiske eller psykiske sykdommer, eller ustabil livssituasjon. Bufetats fokus er ikke å gi mulighet for et barn til alle voksne som ønsker det, men å sikre at utsatte barn som trenger foreldre får foreldre som best mulig er i stand til å dekke alle de behov barnet kan ha gjennom hele oppveksten, og helst litt til.
Konklusjonen Bufetat kommer frem til i form av forhåndsgodkjenning eller avslag, baserer seg på en helhetsvurdering av dere som potensielle omsorgsgivere for et adoptivbarn, både i nåtid og i et fremtidsperspektiv. Det vil i korte trekk si at deres kvaliteter på godt og vondt blir samlet sett vurdert i forhold til hvilke ressurser/kvaliteter man vurderer et barn som har hatt en annerledes start på livet vil kunne ha behov for av sine omsorgspersoner over tid (minimum 15- 20 år fremover). Dette for å best mulig sikre en positiv ivaretakelse, utvikling og livssituasjon for barnet.
Et eventuelt avslag fra Bufetat er ikke en konklusjon som sier at dere er uegnet som foreldre. Det er imidlertid en vurdering i forhold til at det er for mange risikofaktorer i deres liv sett opp mot å best mulig sikre at et adoptivbarn (med den usikre bagasjen det kan ha med seg), vil få en stabil og god omsorgssituasjon gjennom hele oppveksten.
Når Bufetat har foretatt sin vurdering, får dere tilsendt deres beslutning. Bufetat sender kopi av en eventuell godkjenning til Verdens Barn, sammen med sosialrapporten. Avslag følger andre prosedyrer – ta kontakt om dette blir aktuelt.
Saksbehandlingstiden hos Bufetat kan variere. Bufetat har en veiledende målsetning om at søknader fra førstegangssøkere skal konkluderes innen tre måneder, og fra flergangssøkere innen en måned. Av ulike grunner kan det være store variasjoner mellom regionene, fra sak til sak og på ulike tidspunkt grunnet arbeidsmengde og arbeidskapasitet. Innen noen uker etter innsending av søknaden til Bufetat, vil dere få tilsendt et brev derfra hvor de bekrefter mottakelse av søknaden, samt estimerer hvor lang tid saksbehandlingen vil ta for dere.
Klageadgang
Saksbehandlingen i kommunene
Fylkesmannen er øverste klageinstans i forhold til saksbehandling i kommunene.
I loven er det ikke fastsatt tidsrammer for utredning av adoptivsøkere i kommunene. Utredningen er underlagt Forrvaltningsloven. Dersom kommunen ikke kan påbegynne søknaden når denne mottas, skal man få en skriftlig melding fra kommunen innen en måned vedr. antatt oppstarttidspunkt/ventetid. Dersom det er ”urimelig lang ventetid” før oppstart, kan man påklage dette til etatens ledelse og kommunens/bydelens administrasjon, samt Fylkesmannen.
Dersom dere opplever at dette er tilfelle, ta i forkant kontakt med Fylkesmannen i deres fylke for å få informasjon om hva de anser som rimelig ventetid i denne forbindelse.
Man kan ikke klage på kommunens konklusjon vedr. anbefaling/ikke anbefaling av søkerne, da dette som ordlyden tilsier er en anbefaling og ikke et enkeltvedtak. Det man kan klage på, er eventuelle feil i saksbehandlingsprosessen.
Saksbehandlingen hos Bufetat
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er øverste klageinstans i forhold til saksbehandlingen hos Bufetat.
Ved eventuelt avslag fra Bufetat, har man 3 ukers ankefrist. Anken med eventuelle vedlegg sendes til Bufetat, som foretar en ny vurdering av saken. Bufetat kan velge å omgjøre vedtaket, eller opprettholde det. Blir vedtaket opprettholdt av Bufetat, sendes anken videre til Bufdir som foretar en selvstendig vurdering av saken. Bufdir har anledning til å opprettholde eller omgjøre vedtaket fra Bufetat.
Søknaden sendes til utlandet
Gjennomsnittlig ser vi at de fleste bruker litt i overkant av ett år på hele den norske godkjenningsprosessen, fra søknad er sendt til kommunen til saken er behandlet av Bufetat. Det er imidlertid store individuelle variasjoner, fra et halvt år til over to år.
Når dere har blitt godkjent av norske myndigheter, kan Verdens Barns saksbehandler lose dere gjennom den videre adopsjonsprosessen. Dokumenter må samles inn, oversettes og stemples, før de er klare til å sendes til utlandet. Saksbehandleren vil hele tiden fortelle dere hvilke dokumenter dere trenger. Dere vil få beskjed om når saken deres går til utlandet og om cirka behandlingstid. Verdens Barn får etter hvert beskjed fra utlandet om hvilket barn dere kan få adoptere. Samtidig med denne beskjeden kommer en rapport og et bilde av barnet. Dette kaller vi en tildeling. Så snart Verdens Barn får beskjed om hvilket barn dere kan få adoptere, tar saksbehandleren kontakt med dere og dere kan begynne å forberede dere på den siste delen av adopsjonen.
Søknad om forlengelse av forhåndsgodkjenning
Godkjenningen fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er fra og med 1. juli 2008 gyldig i 3 år, med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år.
Ved søknad om forlengelse for det fjerde året, må oppdatert lege-, egen- og vandelsattest ligge ved, samt oppdatert formidlingsbekreftelse fra Verdens Barn(vennligst se eget punkt nedenfor om fornyet bekreftelse). Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet et skjema for forlengelse av forhåndssamtykket med ett år. Skjemaet skal sendes til Barne-, ungdoms- og familieetaten ved det regionkontoret som har gitt forhåndssamtykket 4-6 uker før godkjenningen på 3 år utløper. Vi gjør oppmerksom på at lege-, egen og vandelsattest ikke kan være eldre enn 6 måneder når søknad om forlengelse sendes til Bufetat.
Permisjonsregler
Adoptivforeldre har de samme permisjonsregler som andre foreldre, med unntak av 3 uker som fødende får før fødsel. Dette innebærer at en av foreldrene kan ta permisjon 41 uker med full lønn, eller 51 uker med 80% av full lønn. Minst 6 uker må tas av far. Fra 1. juli 2009 utvides permisjonstiden til hhv. 43 og 53 uker, avhengig av om man velger 100 eller 80 % uttak. Samtidig går fedrekvoten opp til 10 uker. Permisjonen kan også fordeles over en lengre periode (tidskonto).
Som andre foreldre har moren selvstendig opptjeningsrett, dvs. at det er tilstrekkelig at adoptivmoren har vært i arbeid i minst 6 av de siste 10 månedene før adopsjonen. Fra 1. juli 2000 har også adoptivfar selvstendig opptjeningsrett, på samme måte som ved fødsel. Mer informasjon om permisjonsregler og tilskudd til adoptivforeldre fåes ved Trygdekontoret. Foreldre som ikke har krav på lønnet permisjon får en engangsstønad, for tiden 35 263,- kroner.
Eskorte
Korea er det eneste av våre samarbeidsland hvor det er mulig å velge om en ønsker å få barnet til Norge med eskorte.
Hvem kan adoptere?
Følgende retningslinjer fra Barne- og Familiedepartementet, er veiledende. Unntak kan gjøres og myndigheten som skal godkjenne adoptivforeldrene må foreta en helhetsvurdering av søkerne:
• Lovens fastsetter en nedre aldersgrense på 25 år som vilkår for å adoptere. Vanligvis gis ikke godkjennning til søkere over 45 år.
• Det kreves at adoptivsøkere er gift med hverandre. Ekteskapet bør i utgangspunktet ha vart i to år. Dersom et lengre samboerskap kan dokumenteres (for eksempel fra Folkeregisteret) skal dette tillegges vekt.
• Søkerne må i utgangspunktet ha god helse, men det skal legges vekt på søkernes totale omsorgsevne over tid.
• Adopsjonsloven har ikke noe forbud mot at enslige får adoptere. Det har imidlertid vært ført en streng praksis ut fra den oppfatning at det gir barn større trygghet å ha to foreldre.
• Søkerne må ha sikker økonomi slik at barnet får vokse opp under trygge forhold. Det legges ikke avgjørende vekt på høy inntekt, men om økonomien er trygg og stabil.
• En adoptivfamilie bør i minst mulig grad skille seg ut fra andre familier.
• Det sist ankomne barnet skal ha vært i familien i minst ett år før forhåndssamtykke for et nytt adoptivbarn kan gis.
• Det kommende adoptivbarnet bør være det yngste i familien. Det bør være minst to års aldersforskjell mellom adoptivbarnet og søkernes øvrige barn. I praksis innebærer dette at det yngste barnet i familien må ha fylt 2 år før man blir godkjent av norske myndigheter.
Kostnader
Verdens Barn ønsker å gjøre adopsjonsprosessen så enkel og oversiktlig som mulig. Gebyrene dekker derfor alle kostnadene dere vil ha i forbindelse med adopsjonen.
En adopsjon gjennom Verdens Barn koster f.o.m. 1. mars 2009 til sammen kr. 120.000,-. I tillegg kommer reisen og oppholdet for å hente barnet.
Startgebyr på kr. 4500,- betales innen 14 dager etter at søknaden er registrert hos oss.
Registreringsgebyr på kr. 6000,- betales innen 60 dager etter at søknaden er registrert hos oss.
Administrasjonsgebyr på kr. 23000,- betales når søknad om adopsjon er godkjent av Bufetat.
Translatørgebyr på kr. 5500,- betales samtidig med administrasjonsgebyret.
Adopsjonsbeløp på kr. 81000,- betales etter tildeling av et konkret barn.
Verdens Barn fordeler kostnadene likt på alle adopsjonssøkere. Det betyr at alle betaler like mye uansett hvilket land barna kommer fra. Kostnadene går til avgifter, oversettelser, advokathonorar og livsopphold for barna i hjemlandet.
For hver adopsjon vi gjennomfører, settes kr. 500 av til stiftelsen "Verdens Barns Fond". Dette fondet gir stipend til adopterte og støtter aktiviteter rettet mot adopterte.
Adoptivsøkere får også en økonomisk engangsstøtte fra Staten. Dessverre er det en del usikkerhet knyttet til ordningen fordi beløpet vedtas i statsbudsjettet hvert enkelt år. Støtten for 2010 er på kr. 41.280. Støtten betales ut etter at barnet har kommet hjem.
Adopsjonsforeningene arbeider for at støtten heves opp til et nivå lik folketrygdens grunnbeløp (1 G = kr. 72.881). Det vil gi et betydelig løft for de som ønsker å adoptere, og vil være et viktig tiltak for å sikre flere barn et trygt og godt oppvekstmiljø.
Valg av adopsjonsland?
Det å velge hvilket land man skal søke om adopsjon av et barn fra, kan være enkelt eller uvesentlig for noen, og en mer komplisert prosess for andre. Første steg for alle er å gå gjennom de spesielle kriteriene som de ulike landene stiller, og se om man oppfyller disse. Noen står igjen med ett valg, mens andre har flere alternativer.
Vi ser at å velge land primært ut i fra lavest ventetid, ofte fører til store skuffelser. Dette fordi ventetidene kontinuerlig beveger seg. I løpet av søkerprosessen, kan ofte situasjonen i forhold til ventetid, være en helt annen enn det den var på oppstarttidspunktet.
For dere som står igjen med mer enn ett land etter gjennomgang av søkerkriterier, oppfordrer vi til å følge hjertet. Hvilket lands system i forhold til adopsjon er du mest komfortabel med og hvilket land kan du mest tenke deg å ha et nært forhold til resten av livet?
Har dere behov for bistand i forhold til å ta et valg, ta gjerne kontakt med oss i sekretariatet.
Enslige søkere
Vi har en del henvendelser fra enslige søkere som ønsker å adoptere barn. Frem til 1. mai 2007 var det mulig for enslige søkere å adoptere barn fra Kina. Kinesiske adopsjonsmyndigheter (CCAA) endret sine retningslinjer for adoptivsøkere mai 2007, og en av endringene var at Kina ikke lenger vil gi enslige søkere prioritet. Dette innebærer i praksis at enslige søkere ikke vil kunne adoptere fra Kina i fremtiden. Med de nye retningslinjene er dermed ensliges muligheter for å adoptere dramatisk redusert.
Av våre øvrige samarbeidsland, er det kun India som åpner for adopsjon for enslige, men i et svært begrenset antall. I praksis vil vi ikke kunne ha mer enn 2 enslige søkere av gangen i India.
I tillegg kan enslige søkere som kan tenke seg å adoptere større barn søke India.
Starten på min adopsjonshistorie
