Hva er et fosterhjem?
Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på et barn som for en periode ikke kan bo hos foreldrene sine.
Noen ganger er det foreldrene som i samarbeid med barneverntjenesten bestemmer at et barn skal bo i fosterhjem. Andre ganger er det Fylkesnemnda for barnevernsaker som avgjør dette etter forslag fra barnevernet.
Oppgavene til fosterforeldre
Fosterforeldrene har den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten. Barnevernet har ansvar for å følge opp barnet og fosterhjemmet, og sørge for nødvendige støttetiltak.
Fosterforeldrene og barneverntjenesten inngår en avtale laget av Barne- og likestillingsdepartementet etter vedtak om omsorgsovertakelse.
Fosterforeldrene samarbeider med barnets familie og barneverntjenesten om barnets behov og barnets fremtid.
Et fosterhjem skal kunne ta i mot barn og unge for kortere eller lengre tid. Noen barn har behov for et fosterhjem i en periode, mens andre vil ha behov for et fosterhjem til de blir voksne.
Det finnes flere typer fosterhjem, for eksempel beredskapshjem og familiehjem/ungdomsfamilier.
Økonomisk godtgjøring
Fosterhjemsgodtgjøringen består av arbeidsgodtgjøring samt en utgiftsgodtgjøring. Størrelsen på utgiftsgodtgjøringen varierer med alderen på barnet. Utgiftsgodtgjøringen er skattefri, mens arbeidsgodtgjøringen skattlegges som lønn.
Godtgjøringen avtales mellom barneverntjenesten og det enkelte fosterhjem.
En vanlig måte å forsterke fosterhjemmet på, er å gi en av fosterforeldrene muligheten til å være hjemme med fosterbarnet i en periode. I slike tilfeller utbetales vanligvis en forhøyet arbeidsgodtgjøring som tilsvarer tapt arbeidsfortjeneste.
Fosterhjem i slekt og nettverk er likestilt med andre fosterhjem når det gjelder arbeidsgodtgjøring og utgiftsgodtgjøring.
Krav til fosterforeldre
Fosterbarn er ulike i alder, personlighet og omsorgsbehov. Derfor trengs det også et mangfold av fosterhjem.
Fosterfamilien kan bestå av:
• gifte
• samboere
• likekjønnede par
• enslige
Det kan være barn i familien, eller familien kan være barnløs. Familien kan være etnisk norsk, eller ha annen kulturbakgrunn.
Fosterforeldre må ha:
• stabil livssituasjon
• alminnelig god helse
• gode samarbeidsevner
• god vandel
• tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem
• økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barnet rom for livsutfoldelse
Det er det enkelte barnets behov som styrer valg av fosterhjem. Barneverntjenesten skal ta hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.
Barnets foreldre skal gis anledning til å uttale seg om valg av fosterhjem. Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt, skal også bli hørt før fosterhjem velges.
Alle som ønsker å bli fosterforeldre vil bli vurdert. Det er omsorgsevnen og behovet til det konkrete barnet som er viktig ved vurderingen av fosterforeldre.
Fosterhjem i slekt og nettverk
Når det er bestemt at barnet trenger fosterhjem, skal barneverntjenesten alltid vurdere om det er noen i barnets slekt eller nære nettverk som kan velges som fosterhjem.
Dersom du ønsker å bli fosterforelder for et barn du kjenner, må du ta kontakt med den barneverntjenesten som har ansvaret for barnet. Fosterhjem fra slekt og nettverk godkjennes på samme måte som andre fosterhjem.
Fosterforeldre fra barnets slekt eller nære nettverk tilbys tilpasset opplæring og veiledning.
Enslige fosterforeldre
Til fosterforeldre skal det velges personer som har særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem. Det kan være en krevende oppgave å være fosterforeldre, og de fleste fosterbarn har behov for to foreldre. I de fleste tilfeller vil det derfor være til barnets beste å bli plassert i et fosterhjem med to fosterforeldre.
Plassering hos enslige stiller ekstra store krav til vedkommende som fosterforeldrer. Samtidig kan enslige ha ressurser som gjør dem særlig godt egnet for oppgaven.
Hvem er fosterbarna?
Fosterbarn er som andre barn – forskjellige. De er enkeltindivider med sin egen bakgrunn, personlighet, ressurser og interesser.
Felles for fosterbarna er at foreldrenes omsorg for en kortere eller lengre periode ikke strekker til i forhold til barnas behov.
I Norge var det 7307 fosterbarn i alderen 0-17 år ved utgangen av 2007. I tillegg fortsatte 733 ungdommer å bo i fosterhjem etter fylte 18 år. Behovet for fosterhjem er økende.
Vanskeligheter hjemme
Årsakene til at noen barn ikke kan bo hos foreldrene sine er mange og sammensatte, og hvert fosterbarn har sin egen historie.
Den mest vanlige årsaken til at barn må flytte i fosterhjem er vanskeligheter i hjemmet.
Det kan handle om:
• materielle og sosiale problemer
• mishandling og vold
• rusrelaterte problemer
• fysisk eller psykisk mishandling
Det er sjelden bare ett forhold som gjør at foreldre ikke klarer å gi barna sine god nok omsorg. Vi vet at mange foreldre som mister omsorgen for barna sine har:
• liten utdanning
• usikre arbeidsplasser
• dårlig økonomi
Hvis foreldrene også sliter med for eksempel psykiske problemer, øker risikoen for at de ikke har krefter til å gi barna sine god nok omsorg.
Barn som har opplevd omsorgssvikt strever ofte med:
• lav selvtillit
• fysiske og psykiske problemer
• savn og tristhet
• sinne og aggresjon
Mange har i tillegg problemer på skolen eller i andre sammenhenger. Barnas erfaringer gjør at de ofte utvikler særlige behov.
Det er vesentlig at fosterfamiliens evne og mulighet til å hjelpe barna videre i livet er i samsvar med de behov barna har.
Fosterhjem gir mulighet til utvikling
Selv om det til tider er en krevende oppgave å være fosterforeldre, er det en stor glede å oppleve et barns utvikling og vekst. Trygghet, kjærlighet og stabilitet i et fosterhjem gir nye muligheter for utvikling til glede for både fosterbarn og fosterforeldre.
Barn og unge har mange ressurser, bare de får anledning til å bruke dem.
Som fosterforelder er du med på å gi barn og unge muligheten til å utvikle seg. I ditt hjem kan et fosterbarn finne den alminnelige, trygge hverdagen det trenger.
Fosterbarnas familie
De aller fleste barn som bor i fosterhjem skal ha samvær og annen kontakt med foreldre og andre viktige personer i livet deres.
Det er ofte mange følelser involvert når et barn flytter i fosterhjem, også for barnets familie. Dette kan være følelser som fortvilelse, lettelse, sinne og savn.
Flyttingen til fosterhjem kan være krevende for alle involverte.
Derfor er det viktig å vite at barneverntjenesten aktivt støtter både foreldre og fosterforeldre i denne perioden. Barnevernet har også ansvaret for å opprettholde kontakten mellom fosterbarnet og barnets familie etter at barnet har flyttet i fosterhjem.
Skriftlig avtale regulerer samvær
Samvær og kontakt mellom fosterbarnet og fosterbarnets familie skal primært basere seg på barnets behov. Ved alle plasseringer i fosterhjem skal det utformes en skriftlig avtale som regulerer samvær og kontakt mellom barn og foreldre.
Barn i fosterhjem har nesten alltid kontakt med sine foreldre, søsken, annen familie og nettverk. Omfanget av kontakten avhenger blant annet av barnets alder og hvor lenge barnet skal bo i fosterhjemmet.
Godt samarbeid kommer barnet til gode
Et positivt samarbeid med barnets foreldre er en viktig oppgave for fosterforeldrene. Godt samarbeid kommer fosterbarnet til gode. Selv om mange fosterbarn har foreldre som strever, deler foreldrene og fosterforeldrene et felles ønske, nemlig at barnet skal ha det bra.
Barn flytter i fosterhjem både med og uten foreldrenes samtykke.
Når plasseringen skjer med samtykke har en oftest et positivt utgangspunkt for samarbeid og kontakt. Når barn flyttes mot foreldrenes vilje kan det oppstå konflikter også om samværsordningen.
Det er barneverntjenestens oppgave å veilede, støtte og finne fram til løsninger på eventuelle konflikter slik at samværene blir til det beste for barnet
Opplæring og godkjenning
For deg som ønsker å bli fosterforelder.
PRIDE er et rekrutterings- og opplæringsprogram som gir mulighet til å vurdere om dette er noe for deg eller dere, samtidig som det gir en god grunnopplæring. PRIDE bygger på grunntanken om at forutsetningen for en godt fungerende fosterhjemsomsorg er dyktige og kompetente fosterforeldre i positivt samspill med øvrige samarbeidspartnere.
Fosterhjemstjenestene har som mål at det ikke skal formidles fosterhjem som ikke har gjennomført opplæring. Før man kan bli fosterfamilie vil man derfor bli tilbudt opplæring.
Påmelding til PRIDE-kurs
Kontakt din lokale fosterhjemstjeneste får å få vite når neste PRIDE-kurs blir arrangert.
Fosterhjemstjenesten tar også i mot påmeldinger fortløpende, det er derfor mulig å melde seg på PRIDE-kurs som starter opp på et senere tidspunkt.
Lengde på kurset
PRIDE-kurs er basert på 10 samlinger på 3 timer.
I tillegg kommer minimum 4 hjemmebesøk, hvor det første hjemmebesøket avholdes før PRIDE-kurset starter. Organisering av de 10 samlingene varierer, det er vanlig å avholde flere i rekkefølge ved samlinger i helger.
Innholdet i et PRIDE-kurs
10 temadeler
PRIDE består av 10 temadeler. Temaene er valgt ut for å hjelpe interesserte familier til å sette seg inn i noen av de utfordringene de vil stå overfor i fosterhjemsarbeid.
1. Introduksjon til PRIDE
2. Å arbeide i gruppe
3. Å møte barns behov for trygghet
4. Å håndtere tap
5. Å hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie
6. Å gi god omsorg
7. Å gi barn mulighet til å knytte varige bånd
8. Å leve med forandringer i hverdagslivet
9. Å ta en velbegrunnet avgjørelse
10. Kursavslutning – oppsummering
Individuelle og gruppebaserte innlevelsesøvelser er sentrale deler av opplæringen i PRIDE. Disse er både morsomme og virkningsfulle, og gir deltakerne et nært forhold til situasjoner og berørte parter i en fosterhjemsplassering. Film og autentiske fortellinger om foreldres erfaringer bidrar også til en virkelighetsnær ramme rundt samlingene.
Videre inneholder PRIDE minimum 4 hjemmebesøk, skriftlig opplæringsmateriell og utfylling av livsbøker.
Livsbok
Livsboka er et hefte med personlige spørsmål som deltakerne skal besvare enkeltvis mellom samlingene. Spørsmålene har tilknytning til samlingenes tema, og skal være til hjelp i å kartlegge hvorvidt egne livserfaringer utgjør en hjelp eller en utfordring i forhold til en fremtidig oppgave som fosterforeldre.
Oppgavene gir også deltagerne mulighet til å få tettere kontakt med seg selv og sin egen bakgrunn. Her er noen eksempler på spørsmål som skal besvares i boka:
• «Tenk tilbake på barndommen din, på de lykkelige stundene. Hva gjorde deg glad og lykkelig som barn?»
• «Hva mener du at du trenger av kunnskap og informasjon for å være godt forberedt til å ta imot fosterbarn i familien din?»
Livsboka inneholder også oppgaver som gir deltakerne melighet til å tenke gjennom egne motiv for å bli fosterforeldre, og hvilke forutsetninger de har for å oppfylle fem ferdighetskrav som PRIDE bygger på.
5 ferdighetskrav
1. Oppdra og gi god omsorg
2. Støtte barns utvikling og håndtere forstyrrelser i utviklingen
3. Støtte forholdet mellom barn og familiene deres
4. Gi barn mulighet til å etablere trygge, varige bånd
5. Å kunne samarbeid
Godkjenning som fosterhjem
Etter avsluttet PRIDE-kurs skal kurslederne og den enkelte deltaker fatte en gjensidig beslutning om familien er i stand til å kunne påta seg fosterhjemsoppgaver. Det gjøres dessuten en vurdering av hvilke behov for hjelp og støtte familien kan få som fosterhjem, og hvordan det skal ivaretas. Beslutningen blir så skriftliggjort i form av et avslutningsdokument; fosterhjemsutredningen.
Etter å ha gjennomført PRIDE er familien klar for ta i mot fosterbarn, men det gis ikke en «generell godkjenning» som fosterforeldre. Ved å delta på et PRIDE-kurs blir fosterforeldre forhåndsvurdert og gitt en «generell forhåndsklarering».
Den formelle godkjenningen gjøres av kommunen der fosterhjemmet ligger etter at familien er valgt ut til et konkret barn. Ved denne godkjenningen må familien fremlegge helseattest og politiattest av nyere dato.
Historien til PRIDE
Forsøk på å utvikle et omfattende program for å utdanne fosterhjem har pågått i USA og Europa i mer enn 20 år.
I 1993 ble Foster Pride utviklet av Child Welfare League of America, Washington DC. Programmet er en videreutvikling av grunnkurset «Å være fosterforeldre» som ble innført i Norge i 1987.
Det norske PRIDE-programmet startet på vårparten i 1997 og de første PRIDE-lederne ble utdannet høsten samme år.
PRIDE står for:
• Parent
• Resource
• Information
• Development
• Education
PRIDE-programmet i Norge eies og drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
