Her kan du lese alt du trenger å vite om en slankeoperasjon
Trykk på linken over
Min pasienthistorie
Etter en spontanabort og en vekt som stadig var på vei oppover var valget enkelt.
Plakaten lyste jo mot meg vær gang jeg gikk opp og ned trappene til fertelitetsklinikken. Det var jo ikke sånn at jeg ikke kunne alle bilder og plakater som hang der, for det var jo opptil 2 ganger i uka jeg tråkket opp og ned de trappene.
På vei ned trappa etter at legen hadde sakt at fosteret ikke levde, bestemte jeg meg.
Jeg snudde meg mot mannen og sa: det der skal jeg gjøre.
Vi snakket om det, leste om det og var enige.
Slankeoperasjon var løsningen.
Jeg ringte til Aleris på mandag 04.02.08 fikk time fredag 08.02.08
På timen veide han meg, jeg hadde tatt blodprøver på forhånd som viste at jeg var frisk som en fisk når det kom til overvektsrelaterte sykdommer. Og så sa han at på mandag har jeg en ledig time til operasjon. Han hadde 3 pasienter som skulle opereres og han pleide og operere 4. Jeg trengte ikke gå ned i vekt og trengte heller ikke slutte på noe medisiner siden jeg ikke brukte noen. Brukte jo da naturlig nok ikke p-piller heller.
Jeg takket ja til timen og på mandags morgen 11.02.08 satte vi oss i bilen på vei til Oslo. Jeg var den siste den dagen som skulle opereres.
Så kom alvorets time og jeg ble trillet inn på operasjonsstuen.
Narkosen ble satt og da var det ingen vei tilbake.
Når jeg våknet opp fra narkosen satt mannen min ved siden av meg. Det første han spurte om var hvordan jeg følte meg. Det første jeg tenkte var: hva har du gjort Monica? Detta kan du aldri ta tilbake. Jeg hadde vondt og det var ikke særlig behagelig. Mannen min dro og jeg ble trillet inn på det rommet jeg skulle ligge på. Etter 4 timer var jeg oppe på beina for første gang og kunne gå litt i gangene, men det var jo begrenset hvor mye jeg klarte. Det er selvfølgelig forskjellig fra person til person, men jeg var ganske utslitt av narkosen og andre smertelindringer de ga meg. Det at jeg bare skulle drikke var ikke noe problem, for jeg orket ikke tanken på å drikke eller spise noe som helst.
De dagene på sykehuset gikk ganske fort og jeg ble tatt så innmari godt vare på.
Men jeg gledet meg uansett til å komme hjem, og mamma og pappa kom for å hjelpe meg. Men de første 2 døgnene etter at jeg hadde kommet hjem lå jeg bare.
Jeg følte at de første ukene med spesial kost gikk veldig sent, og at jeg aldri skulle komme i mål. Det var vanskelig å drikke og spise de mengdene jeg skulle. Jeg hadde ikke matlyst og ingenting fristet.
Så startet ukene med vanelig kost. Det var litt som å lære å spise på nytt.
Jeg spiste for fort og fikk vondt i magen.
Jeg drakk for fort etter jeg hadde spist og ”skyllet” hele systemet.
Selv om jeg slet med å spise nok mat var jeg redd for at jeg ikke hadde klart å gå nok ned i vekt ut i fra hva de forventet. En vellykket operasjon var det jo bare om man gikk ned 80% av overvekten innen 2 år. Men det som var mest nervepinende var 3 måneders kontrollen hvor forventet vektnedgang var 30% Jeg var sikker på at jeg ikke hadde klart det. Egentlig ganske tåpelig med tanke på hvor lite jeg spiste. Jeg spiste ikke lite fordi jeg slanket meg, men rett og slett fordi jeg var mett.
Men det skulle vise seg at jeg grut meg til ingen nytte for på 3 måneders kontrollen hadde vektreduksjonen nådd 47.7% jeg nærmet meg halvveis etter 3 måneder.
2 år etter operasjon, en graviditet og en bukplastikk så veier jeg 55 kilo og har gått ned 100% av overvekten. Så for meg har det vært en veldig vellykket operasjon.
Nå er jeg 2 barns, snart 3 barnsmor og nyter livet med alle nye utfordringer som kommer. Jeg angrer ikke en dag på operasjonen og den eneste gangen jeg har angret var rett etter at jeg våknet opp av narkosen.
Håper min historie kan være til inspirasjon eller hjelp.
Lurer du på noe er det bare å kontakte meg, enten her på bloggen eller på mail.
2 år etter operasjonen
3 år etter operasjonen
4 år etter operasjonen
